Aksjesparing er den formen for sparing som historisk sett har gitt best avkastning over tid. Avkastning er det du får tilbake for dine investeringer. Ved å spare penger i banken får du avkastning i form av renter på dine innskudd. Avkastning på sparing i aksjer består av to deler; kursgevinst og aksjeutbytte.
Kursgevinster
Når aksjer stiger i kursverdi oppnår du en urealisert avkastning/ kursgevinst på dine aksjer. Dersom du velger å selge dine aksjer til en salgskurs høyere enn inngangsverdien, altså det man betalte for aksjen da man kjøpte den, oppnår du en realisert kursgevinst.
Det er ofte store variasjoner i kursene, både for selskapene og for markedet som helhet. Disse svingningene kan variere fra dag til dag, men det kan også være snakk om trender som strekker seg over lengre tidshorisonter og som påvirker hele markedet. Aksjemarkedet svinger opp og ned hver dag. Aksjemarkedet utvikler seg samlet sett i en jevnt oppadgående trend over flere 10 år. Vi pleier å si at en forventet årlig avkastning i aksjemarkedet ligger på 4 – 8% over risikofri rente. I perioder vil det være lavere forventninger og i andre perioder høyere, avhengig av markedsforholdene for øvrig. Det er ingen fasit.
Aksjeutbytte
I tillegg til kursgevinst kan man ha avkastning fra sine aksjer dersom selskapet beslutter å dele ut utbytte til sine eiere. For den langsiktige aksjesparer kan dette bli en viktig inntektskilde; man innkasserer deler av verdiskapingen etter hvert som den oppstår.
Mange børsnoterte selskaper gir sine aksjonærer et utbytte, som regel en gang i året. Et slikt utbytte fastsettes på selskapets generalforsamling. Dette betyr at det er aksjonærene selv som bestemmer om det skal utdeles utbytte, og den eventuelle størrelsen på dette. Om et selskap med én million aksjer et år har gått med ti millioner kroner i overskudd, kan det for eksempel besluttes at halvparten – fem millioner kroner – skal fordeles mellom aksjonærene med fem kroner per aksje. Den som eier 200 aksjer vil få utbetalt et utbytte på 1000 kroner. I det man utbetaler utbytte faller teoretisk aksjekursen tilsvarende. Dersom kursen før utbytteutbetaling var 105 kroner betyr det at aksjeeierne etter utbetalingen eier aksjer som er verdt 100 kroner per stykk, men til gjengjeld har de fått 5 kroner i kontanter pr aksje.
Utbytte regnet i prosent av aksjens markedskurs kalles direkteavkastning. Ettersom aksjonærene også kan regne med en avkastning gjennom kursøkning kan direkteavkastningen være lavere enn gjeldende bankrente, men likevel være et mer gunstig investeringsalternativ. Alle som er aksjonærer på det tidspunkt utbytte fastsettes (generalforsamlingen) har krav på utbytte.
Enkelte selskap betaler konsekvent ikke ut aksjeutbytte. Der velger man å beholde hele overskuddet i bedriften for å utvikle den videre. Om dette veier positivt eller negativt når en investeringsbeslutning skal fattes, er noe du som aksjonær også bør ta stilling til.