I 2007 fikk AksjeNorge og Oslo Børs gjennomført en undersøkelse for å måle hvilke forhold som har betydning for folks tilbøyelighet til å spare i aksjer. Bakgrunnen for undersøkelsen er at aksjesparing er betydelig mindre utbredt i Norge enn i land vi naturlig kan sammenligne oss med, f.eks. Sverige, noe både Oslo Børs og AksjeNorge ønsker å endre.

Rapport aksjer og aksjesparing 2007

Tabeller aksjer og aksjesparing 2007

OPPSUMMERING OG HOVEDKONKLUSJONER

Denne undersøkelsen gir etter vår mening grunnlag for å trekke følgende hovedkonklusjoner:

  • Bankinnskudd (68%) fremtrer som den mest kjente og aktuelle spareform for folk flest. Aksjer (49%) og aksjefond (45%) er de eneste andre former for sparing og pengeplasseringer som særlig mange nevner uhjulpet.
  • Ved siden av regelmessige bankinnskudd i særstilling flest (64%) bruker, er aksjer i børsnoterte selskaper (22%), pensjonssparing i fond (21%) og regelmessige innskudd i aksjefond (20%) og enkeltinnskudd i aksjefond (19%) benyttet av ca. 1 av 5 nordmenn over 15 år.
  • 42% nevner bankinnskudd og 37% aksjefond som spareformer man mener banken har for dem.
  • 84% av befolkningen kan betale en uforutsett utgift på kr 10.000.- uten spesielle problemer.
  • Det er stor usikkerhet knyttet til spørsmålet om hvor mye penger man bør ha for å kjøpe aksjer på Oslo Børs.
  • Kunnskaper om helt avgjørende faktorer for å delta i aksjemarkedet er tilstede hos færre enn de som faktisk har aksjer i børsnoterte selskaper. Mest kritisk tror vi det kan være at bare 16% har særlig kjennskap til hvordan man handler aksjer, rent praktisk.
  • Kvinner vet mindre enn menn
  • Unge vet mindre enn de i midlere aldersgrupper
  • Folk i distriktene vet mindre enn folk i større byer
  • Folk med dårlig råd vet mindre enn folk med bedre råd
  • Folk som ikke sparer vet mindre enn folk som sparer, uansett spareform
  • Sikkerhet rangeres høyere enn muligheten for å tjene mye penger når vi spør om motiver for å spare i aksjer. Det er også tydelig at mange synes de har for dårlig råd til å kunne avsette penger til aksjesparing.
  • De beskrivelsene som flest synes passer på aksjer og aksjesparing er «langsiktig», «høy risiko» og «store fortjenester».
  • Det er bare bankene som nyter utstrakt tillit når det gjelder informasjon og råd om aksjesparing. Sett i forhold til bankenes tillit, er det urovekkende hvor få som har tillit til meglere og analytikere og for den saks skyld media. Selv om de som har aksjer i børsnoterte selskaper har litt høyere tillit, endrer ikke det på vår uro.
  • De som ikke har aksjer i børsnoterte selskaper begrunner dette med at aksjesparing har for lav aktualitet, at kunnskapen er svært lav og at frykten for tap er utbredt. Bedre økonomi og tilgang til en stor sum penger er det som skal til for at disse skal kjøpe eller spare i aksjer.