Aksjesparing Statsbudsjettet 2018

Fjorårets statsbudsjett inneholdt flere gode nyheter for privatpersoner som sparer og investerer i aksjer og aksjefond. Dette var gode nyheter for AksjeNorge som arbeider aktivt for økt langsiktig sparing i aksjemarkedet i Norge. Årets statsbudsjett gir videre oppdateringer.

I fjor ble flere gode initiativer for økt aksjesparing i Norge presentert gjennom statsbudsjettet. Alle nordmenn kunne fra og med september etablere en egen aksjesparekonto for sine aksjer og fond, det ble mer gunstig å eie aksjer som ansatt, samt at en ny og mer gunstig ordning for individuell pensjonssparing (IPS) ble introdusert i følge med revidert budsjett i sommer. Til sammen gjør disse initiativene det både enklere og mer gunstig å spare i aksjer og fond. Årets statsbudsjett viderefører og oppdaterer de ulike løsningene.

Se også Statsbudsjettet for 2018 – Prop.1 Skatter, avgifter og toll 2018

Overgangsregelen utvides ut 2018

Ved introduksjon av Aksjesparekonto (ASK) vedtok myndighetene at man gjennom en overgangsregel skulle lette overgangen til den nye ordningen, ved at alle som eier aksjer og aksjefond kan flytte sin eksisterende beholdning til en ASK-konto uten å måtte realisere gevinst. Dette er svært gunstig for alle som har opparbeidet seg god avkastning på sin portefølje over tid. Overgangsregelen ville i første omgang gjelde ut 2017. Denne er nå foreslått utvidet til å gjelde ut 2018. Dette er svært gledelig for både investorer og tilbydere som nå gis mer tid til å ta i bruk ASK under gunstige betingelser. Det presiseres videre at egenkapitalbevis inngår også i den nye overgangsregelen, ettersom de var utelatt fra gjeldende regler.

Verdsettelsesrabatten og aksjebeskatning

Økt skatt på aksjegevinst mot redusert skatt på alminnelig inntekt. Kilde: Oslo Børs

I tråd med enigheten om skattereform, endres verdsettelsesrabatten i formuesskatten fra 10% til 20% for aksjer i 2018. Dette regnes som et skritt i riktig retning for å sidestille aksjesparing med sparing og investeringer i andre eiendeler.

Merk at skattesatsen for aksjegevinster samtidig går opp, også i tråd med tidligere varslete endringer. Skatteskjerpelsen følger av den såkalte ‘oppjusteringsfaktoren, hvor «Oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte mv. i alminnelig inntekt økes fra 1,24 til 1,33,» ihht Nasjonalbudsjettet. Dette gjøres samtidig som skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap og personer redusert fra 24 til 23 prosent. Bakgrunnen for ‘oppjusteringsfaktoren’ er et ønske om forhindre inntektsskifting – å ta ut utbytte istedenfor lønn. Det er blitt innvendt at en vanlig aksjesparer ikke har mulighet til å drive med inntektsskifting. Det er ikke mulig for en privatperson som eier aksjer i et børsnotert selskap å velge utbytte fremfor lønn.

Fondskonto

Det forslås også endringer i hvordan Fondskonto skattlegges, for å sikre lik beskatning av ulike aksjespareløsninger. Nærmere bestemt foreslår departementet «… at investering i aksjer og andre verdipapirer gjennom kapitalforsikring (fondskonto) skal skattlegges likt med investering i verdipapirfond, når forsikringselementet er lite».  Dette kan sees i sammenheng med aksjebeskatningen over. Mange eier aksjer og fond gjennom en fondskontoløsning i dag. Det foreslås dermed at reglene først trer i kraft fra og med 2019 for at både kunder og tilbydere skal få tid til å tilpasse seg de nye reglene.

Saken vil oppdateres etterhvert

Bakgrunn

AksjeNorge arbeider for økt kunnskap om- og økt sparing i aksjemarkedet i Norge. Herunder bedre rammebetingelser for å eie aksjer og aksjefond. AksjeNorge er blant aktørene som har arbeidet lengst for å få på plass en Aksjesparekonto. Det er dermed svært gledelig at Aksjesparekonto er en realitet, samt andre tiltak som stimulerer til økt langsiktig aksjesparing. Til sammen blir det enklere for privatpersoner å spare i aksjemarkedet. Ved å gjøre det enklere for privatpersoner å spare i aksjer, vil det bli mer attraktivt å spare i aksjemarkedet fremover.