Arv av aksjer og fond

Ny arvelov kan vedtas 9.mai men lite vil antagelig bli endret. Det folk flest bryr seg om, er at pliktdelsarven til barn foreslås å økes. Uansett om Arveloven endres vesentlig, er Aksjesparekonto fortsatt gull verdt i et arveoppgjør.

Ny arvelov kommer

For noen år tilbake ble Arveavgiften fjernet. Det betyr at arver du eller får et hus, penger, aksjer eller fond, betaler du ikke lengre en arveavgift av verdiene til Skatteetaten. Men du husk at overdragelse av verdier kan utløse gevinstbeskatning på eiendeler som har økt i verdi siden avdøde kjøpte disse.

I Arveloven handler det om hvem som arver hvem. Dersom formuen ikke er disponert over i et testamente, fordeles arven etter arvelovens regler. Veldig forenklet kan man si at alle barn (selv om du er voksen) arver sine egne foreldre.  Ektefeller og samboere med felles barn har også arverett.

Er det ikke noe arve, arves ingenting. Og er formuen til avdøde foreldre stor, kan foreldre begrense arven i dag med inntil 1 million kroner per barn. Med ny arvelov foreslås det å øke denne grensen til 15 G, som i skrivende stund betyr cirka kroner 1,5 millioner. Grunnbeløpet (G) fastsettes hvert år i mai av Nav.Det foreslås i ny arvelov at testamente kan være gyldig uten vitner. Slik er det ikke i dag.

Arv av aksjer og fond

Aksjer og fond er eiendeler på lik linje med bolig, hytter, bil og kunst. Det er ikke gitt hvem som arver verdipapirene, det bestemmes enten via domstolene eller ved privat avtale/skifte. Ofte velger mange å selge verdipapirene og dele pengene etterpå, men vurder nøye først om noen ønsker å fortsatt eie disse. Kanskje måten de spares på er en gunstig måte å arve på (for eksempel aksjesparekonto).

Skatteetaten deler mye nyttig om fastsetting av inngangsverdiene (dvs. opprinnelig kjøpsverdi) på aksjene og fondene.

Skatteetaten deler: – For arv og gave skal arving eller gavemottaker overta arvelaters/givers inngangsverdi mv. (kontinuitetsprinsipp).

Arv av Aksjesparekonto

Skatteetaten meddeler: Overføringen til arvings aksjesparekonto kan gjøres uten skattlegging. Overføringen må skje med skattemessig kontinuitet. Ved slik overføring overføres samtidig en andel av ditt innskudd og ubenyttet skjerming fra tidligere år, på den avgivende kontoen til den mottakende kontoen. Innskudd og ubenyttet skjerming overføres i samme forhold som overføring av verdier fra den avgivende kontoen.

Litt mer folkelig: Ja, du kan arve foreldres verdier som står på deres aksjesparekonto OG selv overføre verdipapirene til din aksjesparekonto. Hele aksjesparekontoen må overføres. Kjøpsverdiene noteres (av din bank/megler) slik at når du senere tar ut verdier fra Aksjesparekontoen, tas det hensyn til dette. Hvis det er gevinst på aksjene eller fondene, kan du senere ta ut opprinnelig innskutt beløp, mens gevinsten kan du la bli igjen på konto. Dermed oppnår du utsatt skatt på gevinsten. Har du ikke aksjesparekonto, oppretter du dette gratis hos de aller fleste banker, fondsforvaltere og meglerhus.

Mange foreldre har opprettet like mange aksjesparekontoer som de har barn. På denne måten kan alle barna arve sin egen portefølje med «gamle» aksjeverdier og få utsatt skatt på gevinsten. På aksjesparekontoen er verdien en sum av hva du investerte opprinnelig pluss eventuell avkastning/gevinst. Husk at uttak som utgjør mindre eller lik innskutt verdi, kan tas ut skattefritt. Det er først nå gevinsten tas ut, at du betaler skatt på denne.

Sparing til egne barn

Hvis du har tre barn du ønsker skal arve deg på sikt, og du ønsker å spare fortsatt i aksjer og aksjefond, kan det være fordelaktig å opprette tre Aksjesparekontoer i ditt navn. Dermed kan de enkelt arve verdiene fra hver aksjesparekonto ved å overføre til deres egen aksjesparekonto. Den/de av barna som ikke ønsker å eie aksjer lengre, kan selvsagt selge alt eller deler av verdiene, men da må skatt på eventuell uttatt gevinst fra ASK betales for/i samme år.

Slik det er i dag er, kan kun én arving arve aksjesparekontoen i sin helhet. Aksjesparekonto kan også gis bort som gave, men også da i sin helhet. Nettopp derfor har mange foreldre og besteforeldre opprettet like mange aksjesparekontoer som de har barn/barnebarn, for å kunne gi videre eller arve bort senere.

 

Mer fra arveloven

Når du får arven, kommer an på familiesituasjonen. Er dine foreldre fortsatt samboende/gift med hverandre, kan som regel gjenlevende foreldre sitte i uskifte. Å sitte i uskifte betyr at du må vente på arven enten til gjenlevende foreldre selv dør, eller hvis din gjenlevende foreldre ønsker du skal arve tidligere. Det kan også være grunner til at du kan kreve skifte tidligere, for eksempel om det kan dokumenteres at din arv skusles bort av din gjenlevd (se §12 og §19).

Er derimot dine foreldre skilt og i nytt parforhold, defineres du som særkullsbarn, dvs. barn fra tidligere forhold. Som særkullsbarn kan du kreve «straks skifte», men du kan også velge å sitte i uskifte med gjenlevende partner/ektefelle av din avdøde foreldre. Her finnes det også regler som beskytter gjenlevende slik at vedkommende ikke «kastes på gaten» ut fra felles bolig og lignende. Uansett må du sjekke Arveloven for dette.

Er din ektefelle død, og særkullsbarn krever skifte, kan du fortsatt sitte i uskifte med dine egne/deres felles barn. Dog kan barna kreve skifte hvis du gifter deg på nytt (§23).

Det finnes to måter å gjøre et arveoppgjør på: Det ene er offentlig skifte (det betyr at lokal domstol fordeler verdiene), eller du kan velge privat skifte (som betyr at alle arveberettige enes om en avtale om hvem som arver hva og når). Alt må dokumenteres og sendes domstolen.

 

Forbehold: Vi har brukt Skatteetaten og Lovdata som kilder. Bruk allikevel disse kildene selv før du gjør livsdisposisjoner. Rådfør deg med eksperter. Feil kan forekomme i artikkelen. Skulle du se feil, vennligst gi oss beskjed mailto:post@aksjenorge.no