Finansdepartementet har publisert unntak for beskatning av aksjonærlån. Aksjespareordninger blir dermed ikke rammet av denne skatten.
Da Statsbudsjettet 2016 og den nye skattereformen ble lagt frem i fjor høst, var det et par nye forslag som har vist seg å kunne gi negativt utslag for private aksjesparing. Et av dem var forslaget om skatt på aksjonærlån til aksjonærer. Selv om intensjonen med et slikt forslag i utgangspunktet er godt i forhold til den hovedgruppen det er rettet mot, større eiere av aksjeselskap som bruker dette som en form for inntektsskifte, ville en slik skatt også rammet privatpersoner som eier mindre aksjeposter i børsnoterte selskaper. Spesielt ville det rammet ansatte i selskaper som blir tilbudt aksjonærlån som en del av interne aksjespareprogrammer.
Aksjespareprogrammer for ansatte i børsnoterte selskaper er et av AksjeNorge’s tre fokusområder. Aksjer for ansatte i egen bedrift er positivt for både arbeidstaker og arbeidsgiver, samt norsk næringsliv som helhet. Undersøkelser vi har utført viser at det å eie aksjer i eget selskap skaper engasjement og lojalitet blant de ansatte, og ansees om et gode blant samtlige. En skatt på aksjonærlån ville vært svært uheldig i forhold til å både bevare og stimulere til økt sparing i eget selskap. AksjeNorge valgte dermed å delta i Finansdepartementets skriftlige høring om temaet ved årsskiftet.
Unntakene som nå er lagt frem er beskrevet i «Forskrift om unntak fra reglene om beskatning av lån fra selskap til personlig aksjonær» , hvor departementet presiserer i fremleggelsen « … I tillegg gis det som foreslått i høringsutkastet, unntak for kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes arbeidstakere med lavere eier- eller stemmeandel i selskapet enn fem prosent.» Dette er en svært gledelig nyhet for både ansatte og arbeidsgivere i mange børsnoterte selskaper. Få ansatte i børsnoterte selskaper med aksjespareordninger eier over fem prosent av selskapet de er ansatt i og slipper dermed å skatte for sitt aksjonærlån som om det er utbytte.
Fortsatt uro rundt utbytteskatt og skatt på aksjegevinst
Det er fortsatt urovekkende at det i både statsbudsjettet og i skattereformen legges opp til økende skatt på utbytte og aksjegevinst ikke bare i 2016, men også fremover. Igjen er intensjonen god med tanke på målgruppen for et slikt forslag, men vil etter gjeldende forslag også kunne ramme alle privatpersoner som sparer og investerer i både aksjer og aksjefond.
Et lignende unntak som ved aksjonærlån, med en fem prosent grense på eierskap, kunne hatt den samme positive effekt ved denne skatten. Enda mer positivt ville det vært om myndighetene endelig introduserte en form for konto for langsiktig aksjesparing hvor privatpersoner kunne spare langsiktig i aksjer og aksjefond, uten å måtte skattlegges for hver enkelt transaksjon. En slik konto ville også kunne skjerme privatpersoner og deres langsiktige sparing fra andre uheldige hensyn som for eksempel økt utbytteskatt. Og dermed ikke ramme andre enn dem som var målgruppen for en økt skatt i utgangspunktet.