Bygg en robust fondsportefølje

Hvordan skal du forvalte fondsporteføljen i urolige tider? Analytiker i DNB har suksessformelen for hva som er lurt nå.

Historisk sett har pengeforvaltere hatt det vanskelig med å returnere avkasting høyere enn brede indekser, samtidig tar de også et høyere forvaltningsgebyr enn indeksfondene. Mange har derfor satt sin lit til passivt forvaltede fond for en billig og bred oppgang. Etter finanskrisen i 2008, har ultraekspansiv pengepolitikken ført til at investorer har oppnådd høyere avkastning enn den underliggende inntjeningen i selskapene. Mange har flokket til aksjemarkedet , og forholdene har ligget godt til rette for god avkastning for både aktivt- og passivt forvaltede fond.

Senior finansanalytiker Tobias Danielsen Øgrim i DNB Wealth Management Investment Office jobber til daglig med kapitalforvaltning. Han påpeker at ekspansiv pengepolitikk siden finanskrisen har vært en markant driver bak rekordnivåene i aksjemarkedet, men mener vi har mer krevende tider i vente.

– Gjennom 2022 har høy prisvekst ført til rask normalisering av rentenivået både i Norge og utlandet. Høyere renter og stor usikkerhet i finansmarkedene har vært negativt for aksjemarkedet fordi investorers avkastningskrav har steget i tråd med rentene.

I obligasjonsmarkedet ser vi løpende renter på over 5% for solide selskaper, og høyere avkastning finnes lenger ut på risikoskalaen. Øgrim ser flere gode alternativer til aksjer.

– Hvis inflasjonen holder seg høy og markedsuroen fortsetter, er det mindre sannsynlig at vi ser den samme sterke utviklingen på tvers av aksjemarkeder som i de foregående årene. Aktivt forvaltede fond kan da bli enda mer relevante i investorers søken etter akseptabel avkastning på sine investeringer.

Fondsporteføljebygging med DNB Wealth Management

  1. Investoren bør helst ha en lang tidshorisont, gjerne 5-10 år. Dette fordi det i urolige tider, som vi observerer i dag, kan svinge mye i det korte bildet.
  2. Enhver investor bør vurdere egen risikovillighet og gjøre seg opp en mening om hvor store svingninger i fondsporteføljen man tåler. Dette er viktig da man skal finne en passende allokering mellom aksjefond og andre aktivaklasser. Rentefond og kredittfond er ikke like risikofylte som aksjer er gir gjennomsnittlig lavere avkastning, men passer for den risikoaverse. Alternative investeringer som Private Equity og eiendomsfond kan også inkluderes av de som har kompetanse til å forstå hvordan disse aktivaklassene fungerer. Husk lang tidshorisont på de investerte midlene.
  3. Det anbefales at aktivaklassene investoren eksponerer seg mot er vel diversifisert. Øgrim tipser om brede aksjefond som DNB Norden eller DNB Global for å diversifisere over land og sektorer. Gjør tilsvarende for obligasjonsdelen og andre aktivadeler av porteføljen.
    Effekten av å diversifisere er å redusere risikoen knyttet til et spesifikt selskap, sektor eller land. Vi ser flere eksempler på geopolitisk og nasjonalpolitisk uro i dagens marked, med skattelettelser i Storbritannia og grunnrenteskatt på lakseoppdrett i Norge som de nyligste.

En portefølje som er diversifisert på tvers av aktivaklasser, geografier og sektorer kan stå seg godt i urolige tider og følger man stegene ovenfor vil den være tilpasset investorenes egne risikopreferanser, understreker Øgrim. Han sier de bruker mye tid på å hjelpe kundene sine med å bygge tilsvarende robuste fondsporteføljer. De tilbyr også fond som replikerer ulike porteføljesammensetninger, noe som reduserer «vedlikeholdsarbeid» for kunden hvis man ikke vil forvalte sammensetningene selv. Øgrim understreker at dersom man på egenhånd vil forvalte en fondsportefølje på tvers av ulike aktivaklasser, bør man ha et bevist forhold til rebalansering.

Valutasikre?

Vi opplever i dagens marked mye volatilitet i valutamarkedet. De store svingningene kan direkte påvirke avkastningen på fondet ditt dersom du besitter fond som handler i annen valuta enn norske kroner (NOK). Det kan derfor være lurt å være klar over risikoen knyttet til valutasvingninger og ha et forhold til om fondet man investerer i er valutasikret eller ikke.

– De fleste norske sparere vil være opptatt av å oppnå økt kjøpekraft i norske kroner frem i tid, sier Øgrim. – For en norsk investor med aksjefond i utlandet kan en sikring mot urolige tider være å kjøpe et fond uten valutasikring.

Mønsteret for NOK er at valutaen vanligvis faller i verdi når vi observerer stor usikkerhet i globale finansmarkeder. Hvis amerikanske aksjer faller, har kronen en tendens til å svekke seg samtidig. I september måned falt den brede amerikanske aksjeindeksen S&P 500 med over 9%. I samme periode falt NOK mot USD med hele 8.8%. For en norsk investor med bare amerikanske aksjer i porteføljen vil den negative avkastningen uten valutasikring i september være minimal, målt i norske kroner.

«Aksjebevegelser» for obligasjoner

Avkastningen i obligasjonsmarkedet er i år historisk lav. Den kraftige renteoppgangen har gitt «aksjebevegelser» i obligasjoner dette året og prisen på en bred global obligasjonsindeks er ned hele 12% så langt i år. De andre årene med dårligst avkastning har ligget på -1.5% ved årsslutt (data fra 1990). I tillegg er globale aksjemarkeder i et «bear»-marked. Portefølje som inneholder både aksjer og obligasjoner har derfor gjort det spesielt svakt i år.

–Vi kan fint se mer turbulens i det korte bildet, men på sikt er vårt syn at diversifiserte porteføljer igjen bør «fungere». Det økte rentenivået betyr at vi kan være nærmere en situasjon hvor man kan høste godene av diversifiserte porteføljer, forklarer Øgrim.

Samtidig som obligasjonsmarkedet går historisk dårlig, påpeker Øgrim at obligasjoner bør være en del av din balanserte portefølje. Etter fall i både aksjemarkedet og obligasjonsmarkedet har de langsiktige avkastningsutsiktene for en slik portefølje bedret seg.

– Får vi en kraftig global resesjon kan forventningene til renter falle, og rentemarkedet kan igjen opptre som en «sikring» for andre aktivaklasser, slik som aksjefond, avslutter han.

Foto: DNB/Stig Fiksdal

Artikkelen er skrevet av Markus Høvik, prosjektleder i AksjeNorge. 

Forbehold

AksjeNorge har ingen analyseavdeling og mener således ikke noe om en aksje eller et marked er mer eller mindre fordelaktig å investere i. DNB er en av AksjeNorges mange støttespillere og samarbeidspartnere, i arbeidet med å øke kunnskapen om aksjer og verdipapirmarkedet.

Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. Og du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg. AksjeNorge gir ikke personlige råd om hverken skatt og investeringer. Feil kan forekomme i artiklene og grafene våre, siden mye er manuelt tilpasnings-arbeide. Det vi skriver på våre nettsider eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger. Vi håper allikevel at våre artikler, innlegg, videoer og webinarer er til nytte. Vær kildekritisk, lytt til eksperter fra finansnæringen, bruk banken din og sett deg godt inn i relevant informasjon før du gjør investeringer. Investeringsbeslutninger gjort på bakgrunn av innholdet gjøres for egen risiko.