En emisjon betyr kapitalutvidelse som igjen betyr at selskapet «henter inn» frisk kapital ved å utstede nye ekstra-aksjer eller obligasjoner.

Aksjeloven er tydelig på at alle aksjer har lik rett. Allikevel kan unntak skje. En aksje-emisjon skal i utgangspunktet være offentlig og rettet mot alle selskapets aksjonærer og at tildeling skjer basert på eksisterende eierandel. Med tildeling betyr at du tilbys å kjøpe aksjer av selskapet. Hadde de blitt delt ut gratis til alle aksjonærene, hadde ikke selskapet fått inn kapitalen det trengte til nye investeringer eller betjening av gjeld etc.

Et eksempel, svært forenklet:

Eide du 100 aksjer som utgjorde 2% av et selskap, skal du tilbys å kjøpe mange nok nye aksjer til å beholde dine 2% andel. Årsaken til at dette er viktig, er fordi årsresultatet som deles ut til utbytte, deles på antall aksjer. Blir du ikke med på en emisjon, vil du få en mindre andel av selskapets fremtidige resultater enn du hadde før emisjonen.

Flere forskjellige typer emisjoner

Veldig grunnleggende kan vi si at en emisjon er utvidelse av aksjekapitalen ved utstedelse av nye aksjer. Et aksjeselskap har et fast antall aksjer (dog varierende fra selskap til selskap). Hver aksje representerer en eierandel av selskapet. Når det gjennomføres en emisjon utvides antallet aksjer i selskapet. Selskapet blir ikke nødvendigvis mer verdt eller tjener mer penger. Det viktige for en investor å tenke på er hvorfor det gjennomføres en emisjon: For å løse en problematisk økonomisk situasjon eller for å sikre nok kapital til å kunne utvide og sikre videre vekst. Det andre viktige å tenke på ved en emisjon, er at blir det flere aksjer dele resultatet på.

Hovedregelen er at man skal ha en offentlig emisjon såfremt ikke annet tilsier det. Så vi har dermed:

Offentlig emisjon gir anledning for alle til å delta ved nytegningen. Dette kan f.eks. være ved en børsnotering eller ved et større (statlig) nedsalg fra dagens aksjonærer. Eksempler på offentlige emisjoner: Equinors og Telenors børsnoteringer (her solgte staten seg ned). Kahoots og Pexips noteringer på Oslo Børs Merkur Markedsplass (nå kalt Euronext Growth).
Fortrinnsrettet emisjon er emisjonen der alle eksisterende aksjonærer tilbys å bestille aksjer basert på dere aksjebeholdning en gitt dag (som regel annonseringstidspunktet). Dette er en mer tidkrevende prosess for selskapet.
Rettet emisjon er emisjonen er en privat emisjon der en mindre gruppe med navngitte investorer tilbys å kjøpe nye aksjer. Dette skjer ofte litt i det skjulte med forhandlinger for å sikre at de forplikter seg for en stor nok andel av emisjonen for å sikre at den gjennomføres.
Reparasjonsemisjon er en mindre emisjon som gjennomføres etter en rettet emisjon. Da tilbys de mindre aksjonærene som ikke fikk delta på den rettede emisjonen, å tegne seg for aksjer.
Krise-emisjon er kun et populært uttrykk for en emisjon som gjennomføres for å redde selskapet fra en økonomisk krise. Som regel er dette en rettet emisjon.
Ansatte emisjon er en emisjon som kun rettes mot ansatte. Dette kan være ifm. et aksjeprogram for ansatte der de kan kjøpe aksjer hvert år til en rabattert pris men har bindingstid på aksjene

Årsaken til at man ser stadig flere rettede emisjoner, er at det koster mye og tar mye tid å gjennomføre en offentlige og fortrinnsrettede emisjoner. I en disse emisjonene må det utarbeides et prospekt og all informasjon skal likt ut til alle. I tillegg pleier det å utstedes tegningsrettigheter til alle eksisterende aksjonærer. Dette er tidkrevende. Når selskaper derfor velger å kjøre en rettet emisjon mot selskapets allerede største aksjonærer eller får banker til å garantere for denne, gjennomføres det som regel en reparasjonsemisjon der de resterende aksjonærene får muligheten til å også tegne seg for nye aksjer. Utfordringen med det er at noen ganger får de mindre aksjonærene vesentlig mindre andel av de nye aksjene og opplever utvanning.

Emisjonskursen pleier å være lavere enn markedspris, dette for å sikre seg nok kapital. Investorer er sjelden villige til å legge mer penger på bordet, når de kunne kjøpt aksjene i markedet i stedet. Nyheten om emisjon pleier å få aksjekursen til å falle (spes hvis emisjonen ikke handler om å investerere i vekst). Med en rabatt tvinges de på en måte å bli med (for å snitte kursen/verdien sin).

Flere viktige begreper:

Emisjonskurs: Prisen per aksje som tilbys i emisjonen. Du må betale for de nye aksjene, men som regel til en rabatt for å gjøre det attraktivt å skyte inn ny kapital.
Tegningsinnbydelse: En oversikt over den viktigste informasjonen knyttet til verdipapirer som legges ut for salg i førstehåndsmarkedet. Se prospekt.
Prospekt (ifm emisjon): En fullstendig rapport over selskapets økonomiske situasjon og hva emisjonen går ut på.
Tegningsrett: Fortrinnsrett for en aksjonær til å kjøpe en eller flere nye aksjer ved en emisjon. Mens tegningsperioden pågår er tegningsretten et verdipapir i seg selv.
Tegningsperiode: Perioden da du kan bestille nye aksjer. Har tegningsretter du ikke ønsker å benytte, kan det være lurt å selge disse i markedet.
Tegningsfrist: Denne er som regel siste dagen i tegningsperioden ved børsslutt kl 16:30. Har du ikke sendt inn bestillingen (fax, mail, digitalt etc) i tid, vil du ikke tas med.
Tilrettelegger: Dette er meglerhusene som har bistått det børsnoterte selskapet med emisjonen. Det er oftest disse du får bestilt nye aksjer hos.
Book-building er på norsk at man fyller ut aksje-emisjons-boken, at man jobber med å hente inn penger til man er i mål (men fortsatt innen en frist). Det betyr at tegningsperioden kan avkortes ved full bok.
Fulltegning: Når emisjonen er fulltegnet og alle aksjene er bestilt, at selskapet kom i mål.
Overtegning: Når flere aksjer bestilles enn det utstedes
Avkortning: Når det er bestilt flere aksjer enn det utstedes gjøres en avkortning. Det er litt ulik praksis på dette området.
Garantister er investorer som garanterer for et visst beløp av emisjonen i tilfelle man frykter at man ikke får inn nok penger. Det er dog ingen garanti for at disse investoreren ønsker alle disse aksjene hvis emisjonen fulltegnes eller overtegnes.

Dette må du passe på

Som aksjonær er det viktig å følge med på børsmeldinger underveis. Det er også viktig å følge med på hva som besluttes på Generalforsamlingen. Her får ofte styret med selskapets ledelse tillatelse til å gjennomføre en emisjon frem til neste Generalforsamling, under gitte forutsetninger.

Har du fått tegningsretter som gir deg retten til å kjøpe nye aksjer, men du ønsker ikke å bruke tegningsrettene, skal du som regel få solgt disse over børs. Det er kun å noen særtilfeller at disse ikke er omsettelige. F.eks. i emisjonen til Norwegian Air Shuttle i april/mai 2020 fikk eierne tegningsretter for å minnes om at de hadde en slags fortrinns-rett men siden emisjonen var offentlig var ikke tegningsrettene omsettelige (Forøvrig: i prospektet sa de at eksisterende aksjonærer skulle i «utgangspunktet» prioriteres men at det var åpent for alle å bestille nye aksjer, men at avkortning ville kunne skje).

Vennligst merk at Stiftelsen AksjeNorge jobber ikke med aksjonærrettigheter. Dersom du har behov for å diskutere eller er uenig i hvordan en emisjon er gjennomført, kan det være klokt å sjekke med Aksjonærforeningen >

Ren matematikk

Tegningsretter svinger litt i kurs i takt med aksjekursen. For de som liker å regne og profesjonalisere investeringene sine litt, er det lurt å regne på tegningskursen i fht. dagens kurs. Ikke alle har anledning til å putte inn nye penger i en aksje. I noen tilfeller har folk valgt å bruke tegningsrettene, men selge aksjene. Du kan som regel selge de «gamle» aksjene dine etter at du har mottatt tegningsrettene. Og innen du mottar de nye aksjene, normalt til lavere kurs, har du fått oppgjøret for salget av de gamle. Dog er det ikke alltid slik at du er garantert at du får tildeling i en emisjon, men det står det mer om i prospektet.

Et lite varsko

Ved enhver finansiell eller økonomisk krise er det selskaper som ikke klarer å betjene sine låneforpliktelser. Har de utstedt obligasjoner, kan det være at man til slutt ender med å konvertere gjelden til aksjer. Det betyr at da får alle de investorene som eier obligasjoner (gjeld) får tildelt ny-utstedte aksjer i selskapet. For de eksisterende aksjonærer betyr dette utvanning (flere som eier det samme selskapet, men eierandelen per aksje blir mindre). På en annen side er konkurs kanskje avverget og noe er kanskje bedre enn ikke noe? Uansett er det praktisk talt umulig for vanlige småsparere å regne på slikt når disse nyhetene kommer. Da kan det være lurt å revurdere sine aksjeinvesteringer. Ta i så fall kontakt med en megler eller rådgiver.

Eksempel, Norwegian anno 2020:

1. januar 2020 var aksjekursen til Norwegian Air Shuttle kr 40,92. Da korona-situasjonen inntraff falt aksjen falt aksjen til 17,84. Mindre flytrafikk ville bety kraftig inntekts fall og det hadde ikke Norwegian likviditet til å klare etter fjorårets høye kostnader forbundet med deres Boeing Max-fly som ikke lengre var flybare. Emisjon og restrukturering ble annonsert. I Norwegian emisjonen og konverteringen av gjeld i april/mai 2020 gikk selskapet ut og sa at konvertering av gjeld ville medføre utvanning. Allikevel så vi at mange småsparere fortsatt eide aksjene. Kursen gikk fort fra ca 9-10 kroner til ca 4-5 kroner. I emisjonen ble nye aksjer tilbudt for kr 1, og fortsatt beholdt de fleste aksjene sine. Kursen gikk etter emisjonen fra 4-5 kroner til ca 2,5 kroner. I emisjonen fikk ikke alle som ønsket, kjøpe aksjer til kr 1. men 400 mio aksjer fikk nye hender. Per 9. juni 2020 var kursen 4,3 kroner.

Kommentar høsten 2022: Det ble flere runder med emisjoner og lån fra den norske stat. Norske småsparere ble sterkt utvannet. Kursen i dag på ca kroner 8 kan ikke sammenliknes med kursene i 2020, nettopp på grunn av emisjonene gjennomført.

Merk at denne siden er ikke fullstendig for å forstå emisjoner. Mesteparten av artikkelen/siden ble utarbeidet 10. juni 2020.

Forbehold:

Det kan forekomme feil i artikkelen. Skal du bruke denne som referanse i en masteroppgave eller liknende, bruk heller læreboken din. Teksten her er veldig forenklet Vennligst ta kontakt dersom du ser åpenbare feil post@aksjenorge.no AksjeNorge har ingen analyseavdeling og mener således ikke noe om en aksje eller et marked er mer eller mindre fordelaktig å investere i. Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. Og du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg. AksjeNorge gir ikke personlige råd om hverken skatt og investeringer. Feil kan forekomme i artiklene og grafene våre, siden mye er manuelt tilpasnings-arbeide. Det vi skriver på våre nettsider eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger. Vi håper allikevel at våre artikler, innlegg, videoer og webinarer er til nytte. Vær kildekritisk, lytt til eksperter fra finansnæringen, bruk banken din og sett deg godt inn i relevant informasjon før du gjør investeringer. Investeringsbeslutninger gjort på bakgrunn av innholdet gjøres for egen risiko.