Det finnes en rekke forskjellige verdipapirfond, og hvordan verdiutviklingen på ditt fond vil gå er avhengig av en rekke forskjellige variabler.
Enda man setter fra seg hovedansvaret av forvaltning av pengene er det viktig at man holder seg oppdatert. Det kan derfor være lurt at man har litt innsikt i hva som påvirker aksjekursene og dermed verdiutviklingen i ditt fond. Les mer om hva som påvirker aksjekursene her.
Når man investerer pengene sine i et fond framfor i enkeltaksjer vil man ikke være like sårbar ovenfor svingninger i hvert enkelt selskap, men det blir viktigere å følge med på hvordan fondets investeringsområde utvikler seg.
Ofte tar de enkelte fondene for seg en bransje eller et geografisk område. Det fjerner noe av risikoen som kommer av at et selskap gjør det dårlig, da det finnes en rekke regler på hvorfor store andeler man kan ha i de enkelte selskapene. Noen eksempler på fond kan blant annet være: «Selskaper på Oslo Børs», «Oljesektoren» eller «Store selskaper i Europa».
Aksjefond kan grovt sett deles inn i to hovedkategorier etter hvilken forvaltningsstil som blir brukt. Vi har aktiv forvaltede fond og indeksfond – også kalt passivt forvaltede fond.
Aktiv forvaltning
Denne typen forvaltningsstil er mer ressurskrevende enn ved indeksfond, og dette gjør at kostnadene ved fondet blir høyere. En aktiv forvalter vil hele tiden jobbe med å prøve og slå markedet og kjøpe aksjer som han eller hun mener er underpriset. På denne måten vil forvalteren prøve og skaffe seg en bedre avkastning enn fondets referanseindeks.
Hvis fondet for eksempel investerer i aksjer på Oslo Børs vil referanseindeksen til fondet være Oslo Børs fondsindeks.
Indeksfond
Et indeksfond investerer fondet midler i tråd med aksjesammensetningen i den valgte referanseindeksen. Denne typen fond kjennetegnes av at man har en passiv forvalter som nærmest slavisk følger referanseindeksen med samme selskap og omtrent samme fordeling. Målet er ikke her å slå markedet, men å få samme avkastning, verken mer eller mindre.