Et veikart til økonomi-og finansforståelse

Kunnskap om finans og økonomi er en nøkkelfaktor for at befolkningen i fremtiden skal kunne ta ansvar for egen pensjonssparing og være godt forberedt på omskiftelige økonomiske tider.

I årene som kommer skal nordmenn gradvis overta ansvaret for sin egen økonomiske alderdom. Arbeidsgivere vil bare ha et tilretteleggeransvar, den enkelte må selv ta avgjørelsen om hvor og hvordan langsiktig sparing skal foregå. Norge er ikke alene om å individualisere pensjonssparingen, over hele verden foregår det i disse dager en ansvarsoverføring til den enkelte borger. Noen (Norge bl.a.) gjør det i tider hvor både statsfinansene og privatøkonomien er god. I andre land skjer endringene som en konsekvens av at samfunnet er tilnærmet konkurs, og fremtidige offentlige pensjonssystemer ikke er bærekraftige. Målsettingen er den samme: Mindre stat, mer privat.

Omleggingen av pensjonssystemet er den mest iøynefallende endringen som skjer. Endringen fører med seg krav til forståelse for økonomi og finans, ærlig til forståelse for sammenheng mellom risiko og avkastning. Dette er ikke en forståelse som ligger nedarvet i genene, og som vekkes til live ved et nytt pensjonssystem. Tvert i mot er begrepene risiko og avkastning noe vi er blitt skjermet for. Det er uheldig både for den enkelte og for samfunnet. I en nasjon med høy kompetanse i befolkningen om risiko og avkastningssammenhenger, vil langsiktig sparing bli allokert til områder der verdiskapingen er høy og avkastningen ditto god. Slik sparing bidrar til et konkurransedyktig samfunn generelt og næringsliv spesielt.

OECD og dets nettverk for finans- / økonomiutdanning (INFE) hvor AksjeNorge er medlem, har nedlagt et omfattende arbeid for å stimulere land til å utdanne befolkning innenfor økonomi og finans. OECD anbefalte allerede i 2005 at «financial education» bør starte så tidlig som mulig og skal bli undervist på skolen. Selv om mange får økonomi»utdanning» hjemme, må de fleste lære det på skolen. Slik er det også hos oss. En rekke land som India, Australia, SørAfrika og England for å nevne none få, er i gang med og har iverksatt omfattende utdanningsprogram i tråd med anbefalingene fra OECD. Elever helt ned til barneskolen første år og voksne som føler seg «financially illiterate», får grunnleggende innføring. Disse temaene er allerede tatt med i siste utgave av PISA-testene. Det er unødvendig å vente på nesten PISAtest-sjokk før vi begynner å gjøre noe.

Det er et paradoks at vi i Norge har verdens største investeringsfond, oljefondet, som investerer på alle verdens aksje- og obligasjonsmarkeder, mens vi ikke legger to pinner i kors for at befolkningen skal stimuleres til det samme. Det som er fornuftig på lang sikt for AS Norge, oppfattes som farlig og risikofylt for Kari og Ola. Vi er verdens største aksjeinvestor, men befolkningen blir aldri invitert til å skjønne noe av det. Forstå det den som kan!

Vi har tid, men vi må allikevel bruke tiden fornuftig. En sentral forutsetning for at Norge skal ha en bærekraftig og konkurransedyktig økonomi også i fremtiden, er at befolkningen har solid økonomi- og finanskunnskap. Et veikart for perioden 2014 – 2020 bør utarbeides med klare mål og prioriteringer. Et minimum bør være:

Lærere på grunnskolen og i vgs må få nødvendig videreutdanning. Pedagogiske verktøy må lages slik at det kan undervises om temaer økonomi og finans.
Et grunnleggende kurs om risiko og avkastning skal utarbeides for alle som inngår en pensjonsavtale i jobbsammenheng.
Et interaktivt kompetansesenter etableres på nettet
En årlig «risikodag».