I serien «Aksjepraten» blir vi kjent med dem som er med på Den store aksjekvelden gjennom høsten. Denne gangen har vi møtt Martin Graftås fra ODIN Forvaltning.
Meld deg på Den store aksjekvelden i Stavanger og møt Martin med flere
1. ODIN Forvaltning er en fast deltaker på Den store aksjekvelden. Hvilke forventninger har dere hatt til årets arrangement?
For oss i ODIN er Den store aksjekvelden en veldig fin høsttradisjon! Her får vi en genuin mulighet til å spre vårt glade budskap til et interessert og kunnskapsrikt publikum – og ikke minst også anledning til å komme i kontakt med både eksisterende og potensielle kunder.
2. Hva er den beste opplevelsen du kan huske fra aksjekveldene?
Det er vanskelig å peke på én enkelthendelse ettersom det gjennom årene har vært mange høydepunkter, men det er ikke til å komme utenom at det er veldig morsomt å komme til fullsatte saler uansett hvor vi måtte befinne oss. Samtidig kommer jeg nok ikke til å glemme min noe klønete inntreden på scenen i Kristiansand med det første…(Red.anm. Martin snublet inn på scenen i Kristiansand, men kom heldigvis godt fra det:))
3. 2017 er selve spareåret i Norge. Fra og med 1. september kunne alle nordmenn åpne en egen aksjesparekonto. Hva tror du det har å si for aksjesparing her til lands?
Min opplevelse er at stadig flere nordmenn har valgt å plassere stadig mer av sparepengene sine i aksjer og fond. Noe av forklaringen er nok det lave rentenivået vi har, og har hatt. Det er også et stadig økende fokus på pensjonssparing. I så måte er aksjesparekonto, samt lanseringen av Individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS) i november svært aktuelle spareformer. Disse vil kunne innfri både nordmenns avkastningsforventninger, samt behov for egen pensjonssparing.
Når det er sagt; Jeg vil også slå et slag for at enda flere nordmenn heller ser mot aksjemarkedet istedenfor fast eiendom når de skal investere sparepengene sine. Med det mener jeg at det altfor lenge har vært en opplest og vedtatt sannhet at investeringer i fast eiendom har lav risiko, men samtidig en høy forventet- og historisk avkastning – faktisk høyere enn i aksjemarkedet.
4. Hva kan du si om avkastningen på eiendom i forhold til aksjemarkedet?
For mange er det en stor overraskelse når kan fortelle at norske boligpriser i snitt har steget med 7,1 % pr. år, mens Oslo Børs har steget med 11 % pr. år i perioden 1992- 2016. Det betyr at hvis man hadde kjøpt en bolig for en million kroner i 1992 ville denne hatt en markedsverdi på ca 5,5 millioner ved utgangen av 2016. Hadde man isteden plassert den samme millionen i et indeksfond som gjenspeiler Oslo Børs ville man hatt en markedsverdi på ca 13 millioner. Hadde man plassert den samme millionen i et aktivt forvaltet fond, som vårt ODIN Norge, ville man hatt en årlig snittavkastning på 14,2%. Den tilhørende markedsverdien ville vært på drøye 27 millioner.
Det hører selvfølgelig med til historien at det er fornuftig å eie boligen man bor i. I et investeringssammenheng bør man nok likevel se mot aksjemarkedet, ikke utleieboliger. At eiendom heller ikke er forbundet med risiko, er også en sannhet med modifikasjoner. Det føles fristende å trekke frem ordtaket «There’s no such thing as a free lunch» – også i eiendomsmarkedet. Videre mener jeg at flere burde se samlet på sin finansielle formue. Gjennomsnittsnordmannen har over 85 % av sine midler knyttet opp mot hus og hytter. Til sammenligning er kun 3 % knyttet opp mot aksjer og aksjefond – til tross for at denne aktivaklassen som nevnt har gitt best avkastning.
Med innføring av både aksjesparekonto og IPS i løpet av inneværende høst – med tilhørende mediatrykk – er det derfor lov å håpe at enda flere vil se mot aksjemarkedet når de skal bevare og videreutvikle sin fremtidsøkonomi – og finansielle formue.
5. Er det annet du tror vil være viktig for at flere velger å spare i aksjer og fond?
Det er en av myte som vi dessverre har levd med lenge, men som vi nå heldigvis er i ferd med å bli kvitt. At «man må ha økonomiutdannelse og ikke minst være rik for å ta del i aksjemarkedet.» Slik er det heldigvis ikke. Aksjer og fond passer for alle; ung som gammel, fattig som rik. Like fullt tror jeg det er fornuftig at man har en grunnleggende forståelse av hva aksjemarkedet faktisk handler om. Med det mener jeg at aksjemarkedet er drevet av den verdiskapingen og samfunnsutviklingen som skjer rundt oss hver eneste dag – ikke kortsiktig trading, spekulasjon og gambling som gjerne beskrives av Hollywood.
Med andre ord: Hvis man har tro på at vi fortsatt skal bli flere på denne kloden, som alle skal forbruke alt fra mat til olje. Og at vi fortsatt skal oppleve nye teknologiske fremskritt som gjør næringslivet enda mer effektivt. Eller rett og slett tror at verden skal bli et enda bedre sted å leve. Ja, da skal man ikke være bekymret for å ta del i aksjemarkedet. Med dette som bakteppe tror jeg også at flere i større grad evner å være langsiktige i aksjemarkedet.
6. Enkelte opplever at aksjemarkedet svinger litt mer enn de er komfortable med. Hva anbefaler du i disse tilfellene?
Opplever man at svingningene i aksjemarkedet er ukomfortable, anbefaler jeg å inkludere en renteandel i porteføljen. For eksempel gjennom et kombinasjonsfond. Gjennom å inkludere renter vil noe av svingningene i aksjemarkedet utlignes, og man vil dermed forhåpentligvis sove bedre om nettene selv om aksjemarkedet isolert sett svinger en del.
Sånn sett mener jeg at rådgivningen som skjer i bankene og andre rådgivningsselskaper er alfa og omega for at enda flere skal ta del i aksjemarkedet. Rådgivningen må være intuitiv og enkel – både for rådgiver og for kunde – og selvfølgelig være orientert rundt kundens nåsituasjon og fremtidsplaner. Får man en skreddersydd spare- og investeringsplan tilpasset nettopp seg selv, tror jeg sannsynligheten for at man klarer å stå løpet ut øker dramatisk.
7. Kan du si noe om hvordan dere opplever at privatpersoner i Rogaland foretrekker å forvalte sine sparepenger?
Rogalendingene har alltid vært flinke til å spare og investere i fond, og til tross for oljenedturen de siste årene er det fortsatt rogalendingene som sparer mest i Norge. Faktisk sparer hver innbygger i Rogaland i snitt nesten dobbelt så mye som snittet for resten av landet.
Gjennom en av våre eierbanker, SpareBank 1 SR-Bank, har vi alltid hatt godt fotfeste i Rogaland, og det er ingen tvil om at SpareBank SR-Bank med sine dyktige rådgivere har bidratt til at mang en rogalending har både bevart og utviklet sin finansielle formue på en måte som hadde vært umulig uten rådgivning.
8. ODIN Forvaltning holder innlegget «5 tips til dårlig avkastning» denne høsten. Hva tror dere er den største grunnen til at noen opplever dårlig avkastning på sin spareportefølje?
Paradoksalt nok er det faktisk frykten for å tape penger som fører til at mange faktisk gjør det. Mange selger seg ut på tidspunkter hvor man kanskje heller burde ha investert. Andre bytter fra fond som har underprestert en periode til fordel for et fond som gjør det bra i øyeblikksbildet. Dessverre viser all statistikk og forskning at kortsiktig markedstiming med mål om å oppnå god avkastning resulterer det motsatte. Nettopp derfor anbefaler vi kundene våre å investere i brede fond med god diversifisering både innenfor geografi og sektor, som for eksempel ODIN Global eller ODIN Aksje. Eventuelt også et kombinasjonsfond som kundene kan være investert i over lang tid – uten å måtte behøve å bekymre seg over kortsiktig utvikling et gitt geografisk område eller en enkelt sektor.
9. Og helt til slutt; Har du noen personlige erfaringer med dårlig avkastning som du kan dele med oss?
Ettersom jeg kun sparer og investerer i ODINs fond er dårlig avkastning et ukjent fenomen for meg :) Men det skal nok samtidig sies at også jeg har gjort fondsbytter mellom fondene våre som i ettertid har vist seg å ikke være spesielt smarte. Derfor har jeg nå definert en portefølje, bestående av både aksje- og rentefond, som skal leve ved min side til døden skiller oss ad.
Tusen takk, Vi sees på Den store aksjekvelden i Stavanger den 6.november!
Meld deg på Den store aksjekvelden i Stavanger og møt Martin med flere