Solrike dager og ekstrem varme er daglig kost i sydligere trakter, og nå også her i Norden. Foreløpig virker det ikke slik at majoriteten av nordmenn synes at dette er et problem. Men store endringer i klima vil endre hva vi kan leve av og hvordan vi lever. Og som meteorolog Bente Wahl sier i sin futuriske video om været i 2050: Hva kan du bidra med for å bedre klimaet vårt til 2050?
Gjør vi ikke allerede nok for klima?
De fleste nordmenn er flinke til å kildesortere søppel og de spiser mindre kjøtt. Stadig velger folk mer miljøvennlige transportalternativer, sykler mer og flyr mindre. Eiendomsutviklere er flinke til å bygge flere energieffektive bygg. Og en del privatpersoner har allerede valgt å bli selvforsynte med strøm. Men er dette egentlig nok?
På forelesninger i «Grønn vekst» på Handelshøyskolen BI tidligere i år hørte undertegnede professor Jørgen Randers si at vi må bare slutte å produsere olje i dag, med en gang. Miljømessig har han sikkert rett, men næringslivsmessig er dette utopi. Den noe mer praktisk orienterte forsker og prsykolog Per Espen Stoknes (MDG) uttalte på samme studie at i stedet for å slutte å gjøre veldig mye, kan det være vel så viktig å begynne å gjøre mer av de de gode tingene.
Din sparingen i aksjer påvirker klima
Lytter vi til bærekraftsekspertene i norske banker, er det ikke nok med hva vi kutter ut men hvordan vi investerer pengene våre, hvilke bevisste valg vi gjør for sparingen vår. I Nordeas analyse av hva som kan gi størst effekt når du skal forsøke å reduserer ditt CO2-avtrykk, så ser de at hvordan du sparer har 27 ganger bedre effekt på klima enn alt det andre du gjør (fly mindre, spise mindre kjøtt, dusje kortere etc). Slik vil vi raskere kunne nå det globale klimamålet (ref Parisavtalen).
Risiko knyttet til miljø
Stadig flere land innfører sanksjoner og deler ut bøter til selskaper som utgjør en miljørisiko, ikke bare når det skjer noe. Dette begrenser selskapenes virksomhet og utgjør en finansiell risiko for selskapene. I tillegg ser vi at banker også premierer selskaper som håndterer denne type risiko (miljø, etikk, arbeidsmiljø m.m.) med bedre lånebetingelser, så det å ikke ha en god strategi knyttet til miljø og samfunnsansvar vil potensielt være hemmende for selskapets vekst.
Et nyere eksempel på dette er Hydro med deres aluminiumsraffineri Alunorte i Brasil, verdens største sådan. I februar opplevde de i dette om området et ekstremregn som medførte risiko for miljøfiendtlige utslipp. Brasilianske myndigheter la umiddelbart inn et krav om produksjonskutt på 50% og fortsatt etter 6 måneder tillates det ikke normal produksjon. Dette påvirker ikke bare Hydro men også deres kunder (f.eks. bilprodusenter), leverandører, ansatte (permitteringer) og lokalsamfunnet. Det er viktig å påpeke at Hydro jobber aktivt med miljø og sikkerhet. Det er også uenigheter om Hydro faktisk har hatt et uhell som har medført utslipp.
Lønnsomhet versus bærekraft
– Så hvordan finner vi ut hva som er bærekraftige, miljøvennlige og klimevennlige investeringer, hører jeg stadig folk si. Og er det egentlig så lønnsomt, hører jeg enda oftere. Tidligere undersøkelser jeg har sett, har vist at kvinner er mer villige til gi avkall på deler av avkastningen for å investere mer bærekraftig, mens for de fleste menn er avkastningen fortsatt viktigere.
Eksempelet til Hydro er bare ett av flere eksempler. Men det er ingen tvil om at det gjøres enorme investeringer på miljøsiden over hele verden. Nye type virksomheter dukker opp,- bare se veksten i fornybar energi. Eldre virksomheter endrer strategi, slik som Equinor. Og andre adopterer nye måter å produsere mer miljøvennlig på, som f.eks. bygge og anleggsnæringen. På sikt er det ikke bare kvinner og barn som krever mer miljøvennlige produkter, og da blir dette enda mer lønnsomt. Og det å være klimaverstingen blir kostbart.
Stor påvirkning gjennom investeringer
Fondsforvaltere leverer fond til både privatpersoner og store kunder/organisasjoner. De store kundene stiller stadig større krav til hva de investerer i for dette skal inn i deres egne rapporter igjen. Og med fondenes store størrelse har de stor påvirkningsmulighet på selskapene de investerer i på f.eks. generalforsamlinger, generelle investormøter m.m.. Til og med norsk regnskapslov stiller krav til at norske selskaper rapporterer om hva de gjør innen CSR/Samfunnsansvar og utviklingen av dette arbeidet. På sikt er det ikke utenkelig at det stilles konkrete krav til hvilken miljømessig utvikling selskapene må ha.
Så blant fremtidens vinnere er nok de selskaper som har bærekraft (med alt det innebærer) som en del av den grunnleggende strategien, langt mer enn noe de som bare gjør dette arbeidet på siden, noe som bare er til «pynt» (les: greenwashing).
Slik kan du spare mer miljøvennlig
Her skulle jeg ønske det var et enkelt svar. Men noen enkle grep du kan gjøre;
- Se på pensjonen din: Har du riktig fordeling mellom renter og aksjer? De fleste har for lav aksjeandel ifht. potensielt pensjonsbehov.
- Hvilke aksjefond har du i dag, og hvilke kan du bytte til i den løsningen du er i? (gjelder spesielt pensjon eller aksjesparekonto)
- Flere aksjefond er spesielt merket hvis de følger konkrete råd/retningslinjer fra f.eks. FN, Svanemerking m.m.
- Har fondsforvalteren skrevet om ansvarlige investeringer, bærekraft eller klima på nettsidene? Er dette noe du liker og passer dine tanker?
- De enkelte aksjer/selskaper du er interesserte i: Sjekk selskapets årsrapport om hva de skriver om samfunnsansvar. Samfunnsansvar inkluderer også hva de gjør på miljø- og klimautslippsiden.
- Det finnes aksjefond som er fossilfrie. Andre satser på kun solenergi. Noen aksjefond satser kun på nye selskaper som kun er miljø- og klimavennlige, uavhengige av hva de produserer eller leverer til markedet.
- De fleste norske fondsforvaltere tilbyr fond som følger en strategi knyttet til ansvarlige investeringer, klima, etikk m.m.
- Selv om et selskap ikke driver med konkrete miljøvennlige produkter, har de kanskje en strategi på hvordan gjøre dette bedre i fremtiden?
- Husk at du behøver ikke gå «all-in» på børsen og hos de fleste banker, meglere og forvaltere kan du handle aksjer og aksjefond for få kroner av gangen (fond oftest over kr 100). Bare sjekk kostnadene ved kjøp/salg/forvaltning først ;-)
Etterord
Generelt medfører sparing i aksjer og aksjefond risiko, men nyere undersøkelser viser at unge (millennials) kvier seg for å spare i annet enn konto. Samtidig er det mange som ikke forstår hvorfor sparepengene ikke vokser i verdi. Tenk da heller slik: Så lenge det lønner seg å drive en virksomhet over tid og denne skaper vekst, så vil det mest sannsynlig også være lønnsomt å eie aksjer over tid. Er du usikker på hva du skal spare i og av den skeptiske sorte, kan det være lurt å snakke med en autorisert finansiell rådgiver (AFR). De fleste tilbydere av sparing i fond og aksjer har også sparekalkulatorer og robot-rådgivere tilgjengelig på sine nettsider. Start med å leke litt med tallene.
Så – hva skal DU gjøre for et bedre klima frem til 2050?
Skrevet av
Kristin Skaug,
daglig leder i AksjeNorge
