Verdier for mer enn 30.000 milliarder dollar skal skifte hender mellom generasjoner i nær fremtid, delte Jan Erik Saugestad, leder for Storebrands forvaltning, på seminar om grønne obligasjoner. Og ga tydelig beskjed om at neste generasjon krever miljø-investeringer. Grønne obligasjoner er med på å bidra til en mer bærekraftig forvaltning.
På Oslo Børs er det nå notert 28 grønne obligasjoner. De to nyeste kom denne uken fra småkraft as og NorgesGruppen. For få dager siden var det seminar om grønne obligasjoner på Oslo Børs i samarbeid med Norsif. Vi deler her litt kunnskap om grønne obligasjoner og hva vi hørte på seminaret.
Veksten i antall nye grønne obligasjoner er solid men Saugestad mener vi har fortsatt en lang vei å gå, siden grønne obligasjoner utgjør knappe 2% av det totale nordiske obligasjonsmarkedet. I Norge har vi nå 27 grønne obligasjoner fra tilsammen 19 utsteder, noe som sier litt om at utvalget foreløpig er lite for en fondsforvalter, men vi er på god vei, kunne vi høre representanter fra både Oslo Børs og Storebrand dele på seminaret.
En av de viktigste finansieringskildene til norske selskaper er å utstede en obligasjon, det vil si et lån som ikke er finansiert av en bank men mange ulike store investorer (kreditorer). Nederst i artikkelen forklarer vi mer for deg som er nybegynner.
Grønne obligasjoner
Grønne obligasjoner er lån som skal finansiere miljøriktige formål. For at den grønne obligasjonen skal noteres på Oslo Børs, kreves det en uavhengig vurdering av prosjektet som skal finansieres av obligasjonslånet.
Prosjektene som finansieres gjennom grønne obligasjoner kan for eksempel være miljøvennlig transport, fornybar energi, miljøvennlig avfallshåndtering o.l. En av fordelene ved børsnoterte obligasjoner, er at det stille krav fra børsen om at det skal rapporteres løpende om det grønne prosjektet. Her ser du listen med alle børsnoterte grønne obligasjoner på Oslo Børs >
Hvem investerer i grønne obligasjoner?
Typiske investorer av grønne obligasjoner er institusjonelle investorer som bl.a. pensjonskasser, forsikringsselskaper og fond. Bloomberg News kunne i mars dele at grønne fond i perioden 2013 til 2017 mer enn doblet forvaltningskapitalen. Det er ingen tvil om at dette er interessante investeringsobjekter der det stilles krav til mer klimavennlige investeringer. Storebrand er en av Europas største investorer i grønne obligasjoner (les mer >). Saugestad uttalte også at : Vi tror en del grønne prosjekter blir gjennomført nå som de er strukturert i en grønn obligasjon.
Hvem bestemmer hva som er grønt?
Siden grønne obligasjoner kom, har det funnets prinsipper og retningslinjer man kan velge å følge. De vanligste er:
- The Green Bond Principles (GBP)
- EUs nye retningslinjer – som for tiden utarbeides, basert på GBP
- Børsenes egne retningslinjer. Se Oslo Børs sine her >
Mange lurer også på om grønne obligasjoner inkluderer fokus på FNs bærekraftsmål, samfunnsansvar, ESG og liknende. I utgangspunktet gjør det ikke det, selv om disse områdene inkluderes for en del norske grønne obligasjoner. Vi har derfor egne Klima-obligasjoner (Climate Bonds) og Samfunnsobligasjoner (Social Bonds).
Leder for Cicero Shades of Green, Harald Francke Lund la i seminaret vekt på at til syvende og sist er det investorene som bestemmer hva som er grønt nok til at de ønsker å investere. Cicero lager ikke rammeverket men stiller de kritiske spørsmålene.
Uavhengige analyser
Oslo Børs krever en uavhengig vurdering av prosjektet som skal finansieres gjennom det grønne obligasjonslånet. De mest brukte tilbyderne av denne tjenesten i Norge er DNVGL (tidligere Norske Veritas), Multiconsult og den største er Cicero Shades of Green (i Oslo). Internasjonalt finner vi Sustainalytics (Amsterdam) , Vigeo Eiris (Paris) og EY (Ernst & Young).
Selskapet CICERO Shades of Green er den største i det norske markedet. Selskapet opererer med ulike grader av «grønt». NorgesGruppens nye grønne obligasjon ble kategorisert som mørkegrønt.
Grønnfargene kan bety følgende:
- Dark green: Prosjekter som vil senke karbon-utslipp på lengre sikt, mot visjonen i år 2050 (eksempelvis vindkraft)
- Medium green: Dette er brobyggerne, dvs. prosjekter som tar et god steg frem for å nå visjonen, men som ikke er der riktig enda (f.eks. plug-in hybrid busser)
- Light green: Miljøvennlige prosjekter men som alene ikke vil endre fremtidige utsikter (eksempelvis: mer effektiv fossilt-drivstoff infrastruktur)
I tillegg opererer Cicero med «brown category» som er prosjekter som virker motsatt på arbeidet for lavere karbonutslipp og en mer robust klimavennlig fremtid. Dette kan f.eks. være prosjekter knyttet til kull.
Slik sparer du i grønne obligasjoner
Siden obligasjonsmarkedet er kapitalkrevende (krever store investeringer), passer grønne obligasjoner best store investorer. Småsparere og andre kan spare i obligasjonsfond gjennom sin pensjonssparing eller hos sin fondsforvalter. Du kan også lære mer om rentefond på DNB Nyheter >
«Det grønne skiftet» tar tid
På mandag 24. juni, samme dag som Næringslivets Klimakonferanse, delte EY hovedlinjer fra sin nyeste rapport på oppdrag for Klima og miljødirektoratet . Rapporten beskriver bl.a. hvor raskt det grønne skiftet går i Norge. Ledende sektorer er finans og innenriks skipsfart. På denne klimakonferansen ble det flere ganger gitt uttrykk for at utviklingen går for tregt, at politikere med Staten må enten stille større krav (kan gjøres via offentlige anbud ). Noen av funnene fra EY er at mange selskaper mangler ambisiøse klimastrategier og mål som er forankret i ledelsen. Dette er ikke nytt, da vi vet av internasjonal forskning at det må komme tydelige krav fra styrerommet overfor ledelsen (BI, senter for grønn vekst). Du kan lese mer hos e24.no >
Småkrafts grønne obligasjon
Småkraft AS leverer vannkraft og er en viktig bidragsyter i elektrifiseringen av Norge. De har en målsetting om å bygge ut en produksjonskapasitet på 1,5 TWh innen 2020. Dette tilsvarer energibehovet til 75.000 norske husstander og representerer Norgeshistoriens største satsing på små kraftverk. Småkraft involverer seg i kraftprosjekter over hele landet. Småkraft kjøper retten til å drive kraftverkene i 40 år. Mange grunneiere ville aldri kunnet bygget kraftverk uten Småkraft. Deres arbeide er med på å hjelpe Norge med å levere på løftene om reduserte CO₂-utslipp, og å nå to graders målet. Les mer om Småkraft her >
Obligasjonslånet skal brukes til å finansiere eller refinansiere små vannkraft prosjekter inkludert oppkjøp og utvikling av nye prosjekter, renovering og oppgradering av eksisterende prosjekter og refinansiere eksisterende prosjekter. Småkrafts grønne obligasjons-rammeverk eksplisitt ekskluderer kjernekraft og fossile prosjekter. Obligasjonslånet fikk vurderingen «Dark green» av Cicero Shaeds of Green.
Last ned rapporten fra Cicero Shades of Green om Småkrafts obligasjon >
NorgesGruppens grønne obligasjon
Finansdirektør Mette Lier i NorgesGruppen delte på seminaret bakgrunnen for hvorfor de satser på en grønn obligasjon: Hun sa de vil bidra til sunnere, grønnere og mer bærekraftige valg. Hun mener at bærekraft og lønnsomhet går hånd i hånd; Vi skal ta sosiale, etiske og miljømessige hensyn og samtidig være lønnsom. Finansiering med grønne obligasjoner var et naturlig og konkurransedyktig finansieringsalternativ. Norgesgruppen jobber aktivt med FNs bærekraftsmål innenfor sektorene: mat, transport, bygg og energi, og finans.
I anledning et seminar om grønne obligasjoner på Oslo Børs, ble noteringen av NorgesGruppens grønne obligasjon markert unntaksvis med en bjellesermoni.
Vi lærte at NorgesGruppen har mange varer som skal fraktes over lange avstander. Asko er deres distribusjonsselskap og i 2016 brukte de deres første el-lastebil og i 2018 kom de med Norges første hydrogendrevne lastebil. – Vi må tørre å prøve. Vi er villige til å prøve ny teknologi, delte Norgesgruppen fra scenen.
De har 30 bærekraftstall de rapporterer på i tillegg til finansielle data, og er mest stolte av å ha kuttet matsvinn med hele 21%. Bærekraft jobbes det med over hele organisasjonen, – det jobbes tverrfaglig. Høsten 2018 begynte arbeidet med den grønne obligasjonen. (Tok tid med å definere krav til rapportering og finans.) De innrømmer at de ikke vil være klimanøytrale i 2020 men jobber hardt med saken.
Obligasjonen har flytende rente (FRN), det vil si at den endrer seg i takt med 3 måneders Nibor-renten og har forfall om 5 år. Kupongrenter utbetales hver 3. måned tilsvarende Nibor-rentene pluss et rentepåslag (rentemargin). Du kan lese flere detaljer om NorgesGruppens grønne obligasjoner her >
Obligasjoner for nybegynnere
En av de viktigste finansieringskildene til norske selskaper er å utstede en obligasjon, det vil si et lån som ikke er finansiert av en bank men mange ulike investorer. Obligasjoner har løpetider minst ett år (vanligvis 3, 5 eller 10) og handles over børs gjennom en megler. Et meglerhus (corporate avdelingen) bidrar som tilrettelegger av obligasjonene. En obligasjon gir investoren en fast eller flytende rente (Nibor + en rentemargin) på sin investering over en gitt periode. De fleste har obilgasjoner med kvartalsvise renteutbetalinger, men noen har årlige utbetalinger eller unntaksvis først ved obligasjonens forfall (endt løpetid). Standard handle-volum for en obligasjon er 500.000 kroner, noe som gjør at obligasjoner normalt passer best svært formuende eller profesjonelle investorer (f.eks. fond, andre selskaper. o.l. ).
Noen nyttige nettsider med mer informasjon:
- Lær mer om obligasjoner hos Morningstar >
- Les hva Børsen sier om fordelene ved obligasjoner>
- Les børsens side om grønne obligasjoner >
- Storebrand om bærekraftige investeringer >
- DNB om ansvarlige investeringer >
- Skagenfondene om bærekraftige fond >
Artikkelforfatter: Kristin Skaug, daglig leder i AksjeNorge
Denne artikkelen er mye basert på hva som ble sagt på seminar om grønne obligasjoner i regi av Oslo Børs og Norsif fredag 21.juni 2019. Sist redigr 26/6/2019.
Kilder: Oslo Børs, Cicero, Storebrand, Nordea, Norgesgruppen, Morningstar, DNB Nyheter