Mediadekningen av Jonas Gahr Støres fondsplasseringer pirker på en viktig side innen fondssparing. Mer enn 1 million nordmenn sparer i fond og aksjer, men vet de til enhver tid hva de eier? Hva fondet investerer i? Og du som eier enkelt-aksjer, hvor trygg er du på leverandørkjeden til selskapet du er investert i, eller hvilke selskaper de igjen er investert i? Dette er komplisert å følge med på og noe av dilemmaet til Støre.
Når du kjøper et aksjefond, følger dette et mandat. Ofte et mandat om å slå en konkret indeks eller et underliggende marked. Det fondet investerer i pleier ofte å være aksjer i en del av selskapene som utgjør denne indeksen. Noen ganger velger de å utelukke noen selskaper og vekte mer i et annet selskap eller en sektor fordi de har større tro på dette. I utvelgelsen av aksjer som velges til aksjefond, pleier etter hvert de fleste norske forvalterne å legge til et filter knyttet til ansvarlige investeringer, bærekraft, etikk og liknende, men det er ikke gitt.
Selskapet som Støre kritiserte for et par år tilbake er et helseforetak som normalt går under radaren for ansvarlige investeringer, et selskap som hverken driver med atomvåpen, pornografi, barnearbeid o.l. Da han nå fikk høre han var investert i det aktuelle selskapet, indirekte via et fond, solgte han seg ut umiddelbart.
Aksjefond og næringslivet
Generelt er sparing i aksjefond en enkel spareform der man tar del i verdiutviklingen som skjer i børsnoterte selskaper. Aksjefondet investerer som regel i et visst antall børsnoterte selskaper. Næringslivet er avhengig av tilgangen på kapital for å vokse eller tilpasse seg fremtidige markedssituasjoner, og dermed også avhengig av investorene. Sparepenger investert i aksjer og næringsliv er penger i arbeid, penger som skaper arbeidsplasser. Gjennom sparing i fond bidrar vi alle til et velfungerende kapitalmarked. Sparepenger og kapital som investeres er risikokapital, kapital du skal forvente å få avkastning på.
Slik finner du fondsinformasjon
Hvis du ønsker å vite eksakt hvilke aksjer fondet investerer i, kan du sjekke dette på fondets nettside hvor ulike rapporter er publisert eller hos Morningstar. Og på disse stedene finner du som regel en liste over fondets 10 største investeringer. Ikke alle fondsleverandører oppdaterer den komplette listen ofte.
Hos DNB finner du komplett liste over alle aksjer i et aksjefond enten under en egen fane «Portefølje» eller i en som en pdf-fil kalt «Porteføljerapport», men som sagt kan denne avvike fra virkeligheten da fondsforvalteren gjør aktive valg og kan variere fra en dag til en annen. I tillegg er en del fond-i-fond løsninger, der fondet investerer i en rekke andre fond. For vanlige folk (utenfor fondsbransjen) blir dette mye å sette seg inn i, men ved start på en ny investering er det allikevel din plikt å bli kjent med mandatet. Når du kjøper fondet første gang, må du faktisk krysse av for at du har lest den lovpålagte informasjonen kalt «Nøkkelinformasjon» før du får lov å handle.
Hvilket fond velger man
De fleste fondsleverandører og banker har en form for sparerobot eller fonds-veileder. Med noen enkle trykk, får du forslag til fondssparing basert på kroner, spareperiode og ditt forhold til risiko. Slike spareroboter er en god start når du ikke har erfaring. Noen linker til 3 ulike: DNB Nordea Sbanken
Generelt er anbefaling å investere bredt, det vil si i globale aksjefond, fremfor kun i ett land eller i én sektor. Da blir man veldig følsom for svingninger. Å time markedet er også praktisk talt umulig men over tid har det vist seg at det har lønt seg å være i aksjer i 3 av 4 år. Fondssparing har en anbefalt sparehorisont på minst 3-5 år.
Hva kan profilerte personer gjøre?
Hvis du har en liste med selskaper du ikke kan investere i, kunne du vise denne til din bank/forvalter. Men det er svært usikkert om du da hadde fått investert formuen i aksjefond hvis det er enkeltselskaper som skal fjernes. En fondsforvalter forvalter fondet på vegne av flere ti-tusener av andre fondseiere. I så fall måtte du ha hatt en tjeneste kalt «diskresjonær forvaltning» (også kalt «aktiv forvaltning»), noe stadig færre tilbyr da dette er tidkrevende og svært kostbart i forhold til å velge aksjefond. Da kan man plukke konkrete aksjer eller fond. Ellers kan det være lurt å velge fond som er screenet for ulike filtre som betyr noe for deg og den rollen du har; ESG, etikk, fossil, karbon, våpen, pornografi og mye mer. Husk at alle store norske selskaper er pålagt gjennom Regnskapslovens 3-3 å rapportere på Samfunnsansvar.
I noen nettløsninger kan du nå sortere fond basert på bærekraft og ulike sektorer du vil utelukke. Dette vil hjelpe deg på god vei.
Til ettertanke
Er det riktig at en topp-politiker eller topp-leder for den saks skyld bruker mye tid på egen økonomi? Er det riktig at en topp-politikere tar aktive valg når det gjelder hvilke selskaper det skal investeres i? At profilerte personer bruker aksjefond som er tilgjengelig for alle, viser faktisk en form for åpenhet. Det er med politikere som oss vanlige lønnsmottakere: De færreste av oss har hverken tid eller kunnskap til å ta grundige nok valg ned på selskapsnivå i forhold til hva vi investerer i. Derfor er det så bra å ha fondsforvaltere som har dette som jobb og gjør jobben for oss.
Men allikevel bør ingen legge alle investeringer i «en skuff» hos fondsforvalteren og glemme alt i 10-20 år, men forsøke å sette seg inn i hva man investerer i en gang i året. For hva vi mener er riktig i dag, er ikke nødvendigvis riktig i fremtiden.
Skrevet av Kristin Skaug, daglig leder i AksjeNorge