I dag ble årets 19. børsnykommer notert på en av markedsplassene på Oslo Børs. Basert på nyheter vi hører ellers, er det flere selskaper på vei til børs.
Hittil i 2020 er det nå noterte flere selskaper enn i hele 2019. 3 av selskapene kvalifiserte til notering på Oslo Børs og de 16 andre selskapene ble notert på vekst-markedsplassen Merkur Market. I tillegg har to selskaper flyttet seg fra Oslo Axess og Merkur Market til Oslo Børs. Verdien av alle nykommerne utgjør 53,4 milliarder kroner (kurser pr 18/09/2020). Til sammenlikning ble det notert 15 nye selskaper i 2019, som i tillegg var et svært godt år med ekstremt høy interesse for aksjer og verdipapirer.
Nykommerne på Oslo Børs
Hittil i 2020 er følgende selskaper notert på en av markedsplassene på Oslo Børs:
Tre av selskapene er sjømat-selskaper og bekrefter at Oslo Børs er verdens største børs for sjømatselskaper. Går du inn på listen på Oslo Børs, linkes du enkelt til hvert selskap hvor du kan lære mer om selskapene. Oslo Børs tre største sektorer er Energi, Sjømat og Shipping. Allikevel ser vi at digitaliseringen øker og vi får stadig flere selskaper innen IT, kommunikasjon, data management, cloud services etc.
Norden er attraktivt
Hittil i år er 49 nye selskaper notert i Norden, enten på Oslo Børs eller Nasdaq. Det er greit å vite at for børsene er det en konkurranse dem i mellom om å ha flest selskaper notert (i hvertfall de «riktige»). Så når selskaper skal børsnoteres, er selskapene selv svært nøye på hvilken markedsplass som passer best for deres selskap i forhold til å kunne hente kapital ved behov.
Med 19 ny-noteringer i Norge, bør det ha en positiv effekt på resultatene i meglerhusene og bankene som tilrettelegger børsnoteringene. Pareto-sjefen Christian Jomaas delte i E24-podden at til sammenlikning er det notert 12 nye i London, 12 i Paris og 3 i Frankfurt.
Her ser du de andre nordiske nylistingene hos Nasdaq >
Høyere risiko på børsnykommere?
Veldig mange av børsnykommerne er selskaper som er i en vekstfase og videre suksess for aksjonærer og investorer er avhengige av:
- at selskapets teknologi (kunnskap) og produkter vil etterspørres
- at selskapene får den veksten de har forespeilet seg selv og markedet
- ytre faktorer som at verden for øvrig ikke stopper opp og at global vekst tar seg opp igjen. Reguleringer og statsbudsjett (f.eks. satsinger på ny teknologi)
Det bør derfor være noe mer risiko forbundet med investeringer i vekstselskaper. Vi har sett på vekstplanene til flere av selskapenes og mange vil gå med underskudd fordi de enda ikke har kommet i gang med produksjonen enda. Disse selskapene er også tydelige på at å betale ut utbytter er ikke aktuelt på en stund (det sier seg selv: de må først ha overskudd og kapital å kunne fordele på aksjonærene). Børsnoteringen har gitt bedre tilgang til kapital og dermed gi selskapene bedre rammer for fremtidig vekst.
Siden dette er vekst-selskaper er viktig å ha et langsiktig perspektiv på disse selskapene og følge nøye med på utviklingen, om de innfrir og hvordan de takler løpende utfordringer.
Allikevel skal man ikke la seg skremme helt. Selskaper notert på Børsens markedsplasser har et rapporteringskrav og følges nøye med i sømmene. Det betyr at de må sikre at alle aksjonærer, liten som stor, har lik informasjon. I gråmarkedet (unoterte og oppstartsselskaper) er det ikke de samme strenge kravene til hverken rapportering eller lik informasjon.
Oversikt over de ny-noterte selskapene og dagens markedsverdi:
Oslo Børs markedsplasser
Oslo Børs har flere markedsplasser, litt avhengig av hvor i selskapets livssyklus selskapet er. Typisk starter mange på Merkur Market, og avanserer til Oslo Axess eller Oslo Børs. På Oslo Børs nettsider er dette beskrevet godt, men kort fortalt:
- Merkur Market: Som regel preget av nyere selskaper i vekst. Disse tilfredsstiller ofte ikke alle Børsens krav, bl.a. at aksjene ikke er fordelt på en større del av markedet, og antall aksjonærer tillates å være færre. Det kan også være eldre og etablerte selskaper som ønsker å hente kapital gjennom kapitalmakedet men ikke enn full børsnotering (som krever mer rapportering).
- Oslo Axess: Er det et relativt nytt selskap, kan det være at de ikke har regnskaper langt nok tilbake i tid. Selskapene notert på Axess pleier ofte noteres innen 1-2 år på Oslo Børs.
- Oslo Børs er det naturlige målet for større selskaper med lang historikk og med en betydelig aksjonærbase, og innebærer en fullt ut børsnotering i henhold til EU-krav.
16 av årets nykommere er notert på Merkur Market. De fleste har ambisjoner om full notering på Oslo Børs etter hvert.
Ett av de nye selskapene på Nasdaq Nordic Growth, er det norske biometri selskapet Zwipe som tidligere også notert på den norske børsen på Merkur. Det er ikke uvanlig at selskaper er notert på flere børser. De største norske selskapene finner du også på NY-børsen (f.eks. Equinor, Hydro, Yara, Frontline m.m.).
Aksjesparekonto
På din Aksjesparekonto kan du investere i aksjefond og børsnoterte selskaper med tilhørighet («skattetilhørighet») i EØS, som betyr Norge, Island, Sveits og Liechtenstein. Merk at aksjer notert på Merkur Market ikke er mulig å eie gjennom Aksjesparekonto.
Hvis et selskap flyttes fra Oslo Børs til Merkur Market eller selskapet flytter utenlands, vil aksjene fortsatt være på Aksjesparekontoen til du selger aksjene.
Hvis du derimot eier aksjer i et selskap notert på Oslo Børs som gjør en splitt og de nye selskapene noteres på Merkur Market, skal ikke disse aksjene plasseres på Aksjesparekonto.
Skatteetaten skriver følgende:
Generelt anbefaler vi deg med Aksjesparekonto å friske opp kunnskapen ved å lese Skatteetatens nettsider >
Kilde: Oslo Børs Nasdaq Norden Skatteetaten om Aksjesparekonto
Forbehold:
Stiftelsen AksjeNorge gjennomfører ikke finansielle analyserer av selskaper. Vi gir heller ikke personlige råd om skatt og investeringer, ei heller råd om hvilke selskaper eller fond som bør kjøpes eller selges. Investeringer i aksjer og fond medfører risiko for svingninger i verdi og risiko for tap av hele eller deler av investert beløp. Ofte ser vi fra statistikk at mange investorer på børs, har for høy risiko i sine aksjeporteføljer da risikoen ikke spres på flere selskaper i ulike sektorer. Ta kontakt med din megler eller bank for personlige råd.