Vi får en del spørsmål i løpet av året om hvordan man kan bli med i et selskap før en børsnotering.
Spørsmålene kommer typisk etter en notering der kursen stiger åpner mye høyere enn tilbudsprisen før notering, eller at kursen stiger mye første dag.
Dette handler ofte om at selskapene må jakte på de store volumene først for å sikre at de kommer i mål med de store beløpene. Dernest går man bredere ut hvis behov. Normalen er at som regel er det åpent for å alle å tegne seg men det skjer ofte over får dager. Det fine dog er at etter notering, er aksjene mer tilgjengelig for alle. Merk at noen aksjer er kanskje allerede på listen over unoterte aksjer men nettsidene her fordrer at du kontakter meglerhusene direkte for å få kjøpt/solgt aksjer.
Slik finner du nynoteringene
I utgangspunktet kan du finne en oversikt over alle selskaper som planlegger normal børsnotering, på hovedlisten til Oslo Børs eller Oslo Axess på denne siden til Oslo Børs > Men på denne siden hos Børsen finner du ikke Merkur-selskaper som planlegger notering og du finner heller ikke alltid selskaper som har en tegningsperiode. Da må du være våken! Og her er noen triks:
- Les næringslivsaviser: E24.no Finansavisen.no DN.no for å nevne noen
- Følg med på økonomisendingene på TV2 Nyhetskanalen (daglig 09:30, 10:30, 11:30 og 16:30). AksjeNorge og/eller Oslo Børs stiller daglig i disse sendingene kl 09:30 med en kort børskommentar.
- Google f.eks. «klar for børs», «planlegger notering» etc.
- Sjekk meglerhusenes nettsider hvis de skriver om Corporate-oppdrag de har, evt. sjekk i nettbanken under aksjehandel. Se etter ord som «Private Placement», «Notering», «Tegningsperiode», «Subscription», «New shares» etc. Merk at med notering kan også menes notering av nye obligasjonslån, ikke bare aksjer.
- Følg med på egne investeringer: Kanskje en av kandidatene for notering er et selskap som skilles ut fra et aksjeselskap du allerede eier aksjer i? Et ferskt eksempel på dette er Aker Solutions som skilte ut Aker Carbon Capture og Aker Offshore Wind.
- Sjekk om aksjen allerede er på NOTC-listen for unoterte selskaper
- Og søk på Børsens side for Børsmeldinger med søkeordene nevnt over. Se her for private placements >
Derfor noteres en aksje
Et selskap har flere måter å skaffe kapital på. De to mest vanlige måtene er:
- Låne av banken (begrenser seg ofte hvis det blir veldig store beløp)
- Låne gjennom kapitalmarkedet ved å utstede obligasjoner
- Utstede nye aksjer (emisjon)
Hvis selskapet er stort nok og skal hente inn mye penger gjennom en aksje-emisjon, er det ofte naturlig å notere aksjene på en børs. Siden det stilles strenge krav til god spredning av aksjebeholdningen (antall aksjonærer), ser vi at mange nye selskaper som sikter mot en fullverdig børsnotering, ofte noteres på Merkur Market eller Oslo Axess først. Da blir aksjene også mer likvide og enda flere potensielle aksjonærer «oppdager» aksjene.
En annen grunn til at selskaper går på børs, kan være at en gruppe aksjonærer ønsker å selge seg ned i selskapet. Disse eierne kan være fond, store investorer og til med den norske stat. Dette skjedde bl.a. da både Equinor (den gang Statoil) og Telenor (tidl. Televerket) ble børsnoterte. Eksempler på investeringsfond som selger seg ned kan handle om at fondets mandat var å investere i tidlig-fase selskap og ikke i noterte aksjer.
Og når et selskap ønsker å notere aksjene sine, er det allikevel slik at de fleste selskaper har en åpen tegningsperiode der alle inviteres til å tegne seg (les: bestille) aksjer i selskapet. Da får vi ofte oppgitt hvor mange nye aksjer som blir tilgjengelig, hvor mye i verdi som skal hentes og en konkret pris per aksje eller et intervall for hvor kursen vil ligge. I tillegg får vi opplyst hva selskapet skal bruke kapitale de får inn (f.eks. bygge nye produksjonsanlegg, kjøpe konkurrenter etc).
Konkret eksempel: Mintra
Et eksempel på selskaper som planlegger notering på markedsplassen Merkur Market i Q4 2020 er selskapet Mintra. De skriver på sine nettsider at de skal:
- Utstede nye aksjer gjennom en emisjon på ca kr 500 mio
- Nedsalg av aksjer hos eksisterende aksjonærer for ca kr 50-150 mio
I samme melding kan vi lese at av de kroner 500 mio som de henter i ny frisk kapital, har de sikret kr 340 mio gjennom seks større investorer:
- 100 mio: Nordea Investment Management (fondsselskapet til Nordea )
- 65 mio: Berenberg Bank (tysk fondsforvalter)
- 50 mio: Didner & Gerge Fonder (svensk fondsforvalter)
- 45 mio: Aktia Asset Management (svensk fondsforvalter)
- 40 mio: Consensus Asset Management (svensk fondsforvalter; distribueres via bl.a. Nordnet og Pareto)
- 40 mio: DNB Asset Management (fondsselskapet til DNB)
Selskapet inviterte samtidig til tegning i perioden 22.- 25. september. Tegning av nye aksjer kunne da gjøres gjennom en av tilretteleggerne, som i dette tilfellet var Pareto Securities eller SpareBank 1 Markets. Notering på Merkur er forventet å skje kortest mulig tid etter emisjonsperioden og planlagt skje 5. oktober. Samme dag vil de nye aksjonærene se aksjene på sin VPS-konto. Les melding om deres private plassering her >
Mintra Group er for øvrig ikke et nytt selskap. De har 30 års historie som du finner her> Og de sier selv at pengene de henter inn skal brukes til mulige oppkjøp de neste 6 månedene.
Fikk du ikke vært med fra start?
Er du en av dem som har sett nynoterte aksjer fyke i været på første børsdag? Fortvil ikke. Som du ser over, er det ofte slik at fondsforvaltere er med fra start. Sidene fondene eies av sine andelseiere (som kanskje allerede er deg?), betyr det ofte at slike nynoteringer er en del av et aksjefond. Men fondet må ha mandat (dvs. tillatelse i forhold til fondets prospektet) til å investere i selskapet som noteres.
Og hvis du fortsatt har lyst å investere i ett av de nye noterte selskapene, så er det mye enklere når det er notert på en av børsens markedsplasser. De som var med før noteringsdagen tar normalt høyere risiko enn investorer som kommer med når aksjen er notert.
Men merk: Fortsatt stor risiko knyttet til aksjekurs ved notering. Man vet aldri på forhånd hvordan markedet vil ønske det nye selskapet velkommen til børs. Vi har flere eksempler på at noen mente selskapet var høyt priset eller gamle aksjonærer som «dumpet» aksjer i markedet etter å vært bundet til aksjene i mange år.
Litt mer om notering på Merkur
Det viktigste å forstå med en notering på Merkur Market er at dette ikke går under kategorien som en «regulert markedsplass» selv om denne markedsplassen administreres av Oslo Børs. Notering på Merkur Market er dermed ikke en fullverdig børsnotering. Her noteres som regel selskaper som planlegger en fullverdig børsnotering, ofte innen 1-3 år, men også tidligere. Aksjer på Merkur Market ansees ikke som «børsnoterte aksjer hjemmehørende i EØS» og kan dermed ikke investeres i gjennom Aksjesparekonto, men går veldig bra med vanlig Aksjehandelskonto o.l.
Merk at notering på vekst-markedsplassen Merkur Market ofte innebærer høyere risiko og muligheter for større kurs-svingninger da selskapene som noteres her ofte er i en startfase og at inntekter og/eller bedre lønnsomhet kommer senere i selskapets livssykus. Eksempler på nynoterte selskaper som har sagt at inntektene kommer senere er bl.a. Aker Carbon Capture (først nå fått oppdrag, les børsmeldinger), Salmon Evolution (bygger oppdrettsanlegg det neste året), Kahoot! (som får stadig flere betalende brukere) etc. Andre selskaper som ofte får opp lønnsomheten mye senere, er selskaper som driver med forskning og utvikling (f.eks. innen medisin, biotech etc.)
Men ikke alle selskaper som noteres på Merkur er nye selskaper eller selskaper som trenger kapital, men er selskaper der tidligere stor-eiere ønsker å selge seg ned (kanskje et generasjonsskifte er årsaken).
Meglerhusene
Som regel er det ett eller flere meglerhus om jobben som tilrettelegger. Å være tilrettelegger betyr at de bistår selskapet med å finne nye investorer og hente kapital. I tillegg er det ofte et advokat-firma involvert.
Flere av de norske meglerhusene er opptatte av at folk flest lærer mye om aksjer før de handler, og fortsatt lærer mens de er blitt aksjonærer. Derfor er flere av de nedenfor våre økonomiske støttespillere:
- DNB Markets (støttespiller)
- Pareto Securities (støttespiller)
- Nordea Markets (støttespiller)
- Nordnet (støttespiller)
- SpareBank 1 Markets (støttespiller)
- ABG Sundal Collier (støttespiller)
- Handelsbanken
- Danske Bank
- Carnegie
- Norne Securities (Spbk Vest)
- SEB
For en fullstendig liste over alle meglerhus som handler på Oslo Børs, se her >
Forbehold:
Merk at AksjeNorge ikke gir konkrete investeringsforslag eller analyserer selskaper, men deler kunnskap om aksjer og verdipapirmarkedet. Denne artikkelen er noe av dette arbeidet. Aksjer nevnt i artikkelen må ikke ansees som investeringsråd og er helt tilfeldig plukket ut fra dagens nyhetsbilde. Investeringer i aksjer kan medføre tap av hele eller deler av investeringen. På grunn av kortsiktige svingninger anbefales det at aksjeinvesteringer er langsiktige (eksponering i aksjemarkedet over flere år og ved å spre risiko over flere selskaper).