For nøyaktig ett år siden, mandag den 16. mars 2020, falt Oslo Børs hovedindeks i løpet av dagen til det laveste nivået på mange år: 605,28 i løpet av dagen. Gårsdagen avsluttet OSEBX på historisk høye 1064,91.
Hovedindeksen åpnet første handledag i 2020 på 931,31 og sluttkurs siste handledag i 2020 endte vi 973,97. Selv om hovedindeksen steg med 4,56% for året, vet vi alle at det skjedde mye dette året. Vi tar et lite historisk tilbakeblikk på korona-året 2020.
36% ned fra toppen og 76% opp fra bunnen
Vi avsluttet 2019 på 931,45 og snaue 2 uker inn i 2020 var OSEBX opp til 949,01 (20. januar, intradag). Vi fikk i de første januar-ukene nyheter om covid-19, nedstengninger av fabrikker og internasjonale bedrifter i Kina, men lite visste vi at dette var starten på en en global pandemi med nedstengninger.
Laveste verdi på hovedindeksen var på 605,28 mandag 16. mars 2020, og laveste sluttkurs kom en uke senere, mandag 23. mars 2020, på 635,93. Merk at vi normalt snakker om sluttkurs på indeksen og at avkastningen måles fra dag til dag ut fra sluttkurs en dag til sluttkurs neste dag. Fallet fra toppen på 949,01 til 605,28 var på hele 36%, men her var det store sektor-forskjeller. Olje-relaterte aksjer falt mest i Norge. Etterhvert så vi at også fly- og HoReCa-selskaper falt mye. (HoReCa = Hotel Restauranter og Catering)
Siden bunnen på 605,28 til gårsdagens sluttkurs på 1064,91 har hovedindeksen steget med 75,94 %.
Energi doblet fra bunn
Energi fikk en knekk før det brede markedet. Per fredag 6. mars 2020 hadde den norske Energi-indeksen falt med 24% så langt i 2020, og oljeprisen falt fra 67 usd til 47 usd.
Oljekartellet OPEC møttes tidligere hvert kvartal og diskuterte bl.a. hvor mye olje de ønsket skulle tilbys i markedet. Ved å redusere tilbudet av olje, ville de klare å opprettholde en «ønsket» oljepris. Med de første covid-19-nyhetene så man tidlig at det ville bli lavere etterspørsel etter olje og dermed gi lavere oljepris. Etter hvert som OPEC + (som inkluderer også Russland) ikke klarte å enes om et kutt og USA fortsatte å produsere høye volum av olje (spes fra oljesand), ble Saudi-Arabia på godt norsk «lei» og sa de droppet kutt i produksjonen og regelrett oversvømte markedet med olje. Dette skjedde helgen 7-8. mars 2020. Oljeprisen falt med 20-30 % fra 47 usd til ca 33 usd.
Mandag 9. mars åpnet Oslo Børs kraftig ned med energi-aksjene som falt med mer enn 22% i løpet av dagen, men kom seg noe opp igjen i løpet av dagen. Energi-indeksen hadde ved dags slutt 9.mars 2020 falt med 39,5% så langt i 2020. Oljeprisen var så lav som ca 19 usd senere, i slutten av april 2020.
Nedgangen fortsatt 16.mars og da OSEBX nådde bunnen, hadde Oslo Børs energi-indeks falt med 48 % fra 30. desember 2019. Denne indeksen var nede i 91,05.
I dag er energi-indeksen på 175,52 og er opp 92,8 % fra bunnen, praktisk talt doblet seg fra bunnen. Oljeprisen er tilbake der vi var i starten av 2020: 67,96 usd.
Om å sitte stille i båten
Første kvartal ble svært urolig og det var en lite oversiktlig situasjon. Ingen kunne forutse hvor stort fallet kunne bli, men de fleste forstod at det ville bli ille etterhvert.
Bank- og finans-eksperter rådet som regel til å «sitte stille i båten» eller «redusere risikoen noe» da det begynte å skli nedover i februar. Sitte stille i båten er et begrep på at det for en langsiktig investor kan være lurt å være med på nedturer som oppturer, at det er vanskelig å time når man skal selge og kjøpe på nytt igjen. Rådet ble sterkt kritisert i media.
De med en bred investeringsportefølje som faktisk var med på nedturen og fortsatt var investert på vei opp igjen, bør ikke ha lidd noen større tap.
De som derimot ble redde og tok et tap på vei nedover, håper man at turde å komme seg inn igjen et sted på vei opp. Dessverre er erfaringen at svært mange som tar tap, sjelden tør å investere på nytt, eller tør å kjøpe seg inn igjen når markedet snur opp igjen.
På generelt grunnlag er det viktig å minne om at investeringer i aksjemarkedet bør være langsiktige investeringer slik at man slipper å gå på et tap fordi man var uheldig med den kortsiktige timingen. Med langsiktig menes minst 3-5 års investeringshorisont. En enkel tommelfinger-regel som noen bruker, er at aksjemarkedet stiger 3 av 4 år, men hvilke dette er vet man ikke på forhånd.
Nyeste aksjonærene er vinnerne
De nye aksjonærene fra 2. kvartal og ut 2020 bør sitte med store aksjegevinster. Vi har lest om flere som har fått både 100% og 250% avkastning siste året. Dette er selvsagt ekstremt mye og er du en av disse som har slik fantastisk gevinst, kan det være lurt å:
- Vurdere å sikre noe av gevinsten (dvs. selge)
- Vurdere å spre risikoen på andre/flere aksjer
- Vær klar over at slik avkastning er unormalt og du bør nedjustere fremtidige forventninger
Senk dine avkastningskrav
Merk at normalt pleier man å snakke om at aksjer bør gi ca 3-7% i meravkastning per år enn risikofri rente (f.eks. sparekonto). Med direkteinvesteringer i aksjer bør du forvente mer enn sparing i globale aksjefond. I gjennomsnitt har Oslo Børs (aksjer) steget med ca 9,6% årlig, mens verdensindeksen har steget i snitt med 6,5% årlig. Mange snakker om at man bør forvente lavere avkastning enn dette når rentene vil potensielt stige fremover.
Livselskapene gjennom Finans Norge har definert forventet årlig avkastning på pensjonssparing i brede aksjefond til ca 5,75 % de neste årene. Denne brukes i kalkulatorer o.l. slik at det skal være mulig å sammenlikne sparemuligheter. Les om avkastningsforventningene her >
Oppsummert
Året 2020 ble året da hovedindeksen gikk 4 år tilbake i tid og ned til 605, men vaksine-optimisme bidro til en historisk sterk gjeninnhenting og året endte i pluss på hele 4,56%. Samtidig med nedstengning og lavere forbruk, økte spareraten til nye historiske nivåer verden over. Bare tiden vil vise om vi fortsetter å spare i aksjer og aksjefond, Men en ting er sikkert: PÅ børsene vil verdiene svinge hver dag, hver uke og hvert år. Det gjelder å sikre god spredning på ulike selskaper, i ulike sektorer og ulike regioner/land.
Forbehold:
Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. AksjeNorge gir ikke personlige råd om skatt og investeringer. Du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg. Det vi skriver på våre nettsider eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger og må ikke ansees som personlige råd. Vi håper allikevel at våre artikler og webinarer er til nytte.