Hvert år deler Norsk Finansanalytikeres Forening (NFF) en uttalelse om selskapenes finansielle informasjon. Formålet er å forbedre kvaliteten på rapportene for igjen å kunne gjøre best mulige analyser.
Komitéen for finansiell informasjon (KFI) vurderer om styrets årsberetning og årsregnskap gir relevante og tilstrekkelige opplysninger for en forsvarlig og god verdsettelse av selskapenes verdipapirer.
Vi deltok ikke på KFI’s presentasjon av deres funn, men du kan selv lese presentasjonen og selv se hva de mener er viktig data å følge med på, og hvor de mener det er svakheter i rapportering,
Du finner deres vurderinger her >
Årets temaer:
- Nedskrivningsvurderinger og avkastningskrav
- APM og justerte resultater
- «EBITDA-justeringer på all time high» – observasjoner fra tidenes IPO-år
- Blir det bærekraft i finansiell rapportering?
Noen fakta i rapporten:
- Tidenes høyeste antall nye selskaper notert på markedsplassene til Oslo Børs
- 25% av alle noteringene i Europa i 2021 har funnet sted i Oslo
- Det er ulike krav til bruk av regnskapsstanrad for selskaper på hovedlisten (IFRS) versus Euronext Growth (GRS o.l.)
- Lengste årsrapport: 370 sider
- Korteste årsrapport: 8 sider
- Snitt antall sider årsrapport på Euronext Growth: 78 sider
- Snitt antall sider årsrapport på hovedlisten: 120 sider
- «Adjusted EBITDA» som lønnsomhetsmål: Stor grad av skjønn og ikke et mål på reell lønnsomhet
Om EBITDA-justeringer og rekordmange nye selskaper
Her er komiteens oppsummerinende observasjoner:
- En god del tilfeller av mangefull regnskapsrapportering for mange nylig lestede selskaper. Positiv utvikling som følge av overgang til IFRS-rapportering og uplisting til Oslo Børs.
- Dog et veldig sprik i kvaliteten på rapporteringen.
- Vær oppmerksom på at R&D-kapitalisering og justering av kostander innebører elementer av skjønn
- Justert EBITDA kan i mange tilfeller isolert sett hverken sies å være et godt mål for lønnsomheten, eller for å vise utviklingen i selskapet.
Om Bærekraftsrapporteringen
For noen år tilbake kom det et krav gjennom regnskapsloven om at store selskaper må rapportere på bærekraft. Etter dette er det kommet og kommer flere nye rapporteringsregler. KFI har også sett på ESG-informasjone i finansiell rapportering og ser at rapportene blir stadig mer innholdsrike, men gjør et viktig poeng av følgende:
- Kommunikasjonen bør være konsistent: Rapporteringsansvarlige må snakke sammen med sine kollegaer i bærekraftsavdelingen
- Om selskapets bærekraftsforpliktelser endrer forutsetningene for selskapets balanseverdier og/eller fremtidig inntjening, bør dette reflekteres i den finansielle rapporteringen
- IEA rapport bør tolkes som et scenario for å nå nullutslipp, ikke en analyse av hva IEA tror kommer til å skje
- Finansiell rapportering bør sannsynligvis justeres og tilpasses økt fokus på klimarisiko (og viser til 4 aktuelle teamer)
Til orientering viser KFI til Finanstilsynets 2020-rapport «Kartlegging av foretakenes bærekraftsrapportering«, der bl.a. ca 20% av de intervjuede selskapene ikke rapporterte noen form for bærekraftsinformasjon tross påbud. Videre sa 23 % av selskapene at de var eksponert for vesentlig miljømessig riisiko eller klimarisiko som kunne påvirke verdien av eiendelene. Men kun halvparten hadde hensyntatt klimarisikoen i verdsettelsen av eiendelene.
Kritisk blikk fra media
Du kan også lese økonomi-kommentaren i Dagens Næringsliv, skrevet av journalisten som overvar presentasjonen til KFI.
Ordliste:
APM = Alternative Performance Measures
EBITDA = Earnings Before Interest Taxes Depreciation, and Amortization = forenklet på norsk: resultat før renter, skatt , avskrivninger og nedskrivninger
IPO = Initial Public Offering = Børsnotering
Kilde: NFF , PWC (for APM i ordlisten), DN.no
Forbehold:
Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. Og du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg. AksjeNorge gir ikke personlige råd om hverken skatt og investeringer. Vi gjennomfører heller ikke analyser og gir således heller ikke konkrete investeringsanbefalinger. Det vi skriver på våre nettsider eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger. Vi håper allikevel at våre artikler, innlegg, videoer og webinarer er til nytte. Vær kildekritisk, lytt til eksperter fra finansnæringen, bruk banken din og sett deg godt inn i relevant informasjon før du gjør investeringer.