Du vil heretter betale formuesskatt av en enda mindre andel av sparingen din i aksjer og aksjefond. Og du som vil kjøpe aksjer hos arbeidsgiver får høyere skatterabatt.
I dag presenterte avtroppende finansminister Jan Tore Sanner (H) forslag til Statsbudsjett for 2022. Vi deler det mest relevante fra Statsbudsjettet som handler om sparing og investering.
– Norsk økonomi er ute av krisen. Halvannet år etter at vi måtte stenge samfunnet, har vi tatt hverdagen tilbake, delte finansministeren.
Ja, Norge har vært i en særstilling gjennom pandemien og regjeringen mener at i 2022 er vi tilnærmet tilbake til normalen. Oljepengebruken kuttes kraftig sett i forhold til det som var nødvening i 2020 og 2021. Les mer om oljepengebruken nederst i denne artikkelen. For å bidra til det grønne skiftet foreslås bl.a. økte co2-avgifter.
Merk at dette er et forslag til Statsbudsjett for 2022 og skal nå behandles av den påtroppende regjeringen (AP/SP) og de vil gjøre sine tilføyninger. Endelig statsbudsjett for 2022 skal normalt være klart før jul.
For deg som investerer
– Det skal lønne seg å investerer i næringslivet og fremtidige arbeidsplasser. Derfor har skatten på sekundærboliger økt (siden 2013) og formuesgrunnlaget for aksjer og fond blitt senket, hørte vi finansminister Sanner si i intervju med TV2.
Veldig forenklet senkes formuesskatten på aksjer/fond og økes på typiske utleie-leiligheter,- for å motivere nordmenn til å investere i næringsliv og arbeidsplasser (les: aksjer/fond).
Vi møtte forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand (Storebrand) utenfor Stortinget kort etter finanstalen til finansministeren og fikk hennes inntrykk:
Skatt på Alminnelig inntekt
Regjeringen foreslår ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt. Den vil være 22 prosent også i 2022.
Lavere inntektsgrupper får noen lettelser i trinnskatten på personinntekt.
Skatt på utbytte og kapitalinntekter (gevinst)
Denne er uendret på fortsatt 31,68 % (Beregnet som: Inntektsskatt 22% multiplisiert med en oppjusteringsfaktor på 1,44)
Formuesskatten
Formuesskatten: Bunnfradraget øker til 1,6 millioner kroner og 3,2 mio for ektefeller, versus 1,5 mio og 3,0 mio i 2021. Formuesskattesatsen er uendret på 0,85 prosent i 2022.
Formuesskatten, verdsettelsesrabatten: Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler til 50 % i 2022. Dette betyr at av 100 kroner investert i f.eks aksjer er det i 2022 kun formuesskatt på 50% av disse investerte kronene. Merk at denne rabatten har økt mye under Solberg-regjeringen fra 20 % sist i 2017 til nå 50 %. (Ny regjering kan selvsagt tilbakejustere dette i sine tilføyninger.)
Formuesskatt dyre primærboliger: Det foreslås å øke verdsetttelsesgrunnlaget til 50% for den delen av en primæboligs verdi som overstiger kr 15 mio. Det betyr at for boliger verdt over 15 millioner betaler du mer i formuesskatt for verdien som er over 15 millioner.
Formuesskatt bolig verdt under kr 15 millioner: Ingen endring fra 2021. Beregningsgrunnlaget er fortsatt 25% av verdien.
Formuesskatt fritidsbolig: Foreslår at formuesverdiene av fritidsboliger oppjusteres med 10 prosent i 2022. Samtidig heves grunnlaget for formuesskatten på fritidsbolig til 40% (av markedsverdi) fra tidligere 30%.
Eiendomsskatt avgjøres av den enkelte kommune innenfor de rammer eiendomsskatteloven setter.
For mer om skatt på eiendom, anbefales et besøk hos Huseierne >
Grafen nedenfor viser inntektene fra skatt på kapitalbeholdning i utvalgte OECD-land. I Norge utgjør skatteinntektene fra kapitalbeholdning 3,3 % av de samlede skatteinntektene. Dette er godt under OECD-gjennomsnittet på 5,5 pst. (les mer side 63 i Statsbudsjettet) 
Bedre med aksjeprogrammer for ansatte
I dag har svært mange norske bedrifter aksjeprogrammer for sine ansatte, og vi i AksjeNorge vet at i flere selskaper eier inntil 75% av de ansatte aksjer hos arbeidsgiveren.
For andre år på rad øker skattefordelen for de som kjøper aksjer i bedriften de selv er ansatt i. Dette fordi regjeringen ønsker at flere medarbeidere skal kunne bli medeiere. Den skattefrie rabatten ansatte får ved kjøp av (arbeidsgivers) aksjer økes nå til 30 % av markedsverdien av aksjen (fra 25%), men maksimalt kroner 7.500 per ansatt per inntektsår. Husk at dette må skje gjennom bedriftens aksjeprogram som gjelder alle ansatte.
Opsjonsordninger for ansatte i vekstselskaper
Det er er for tiden en forslag på høring om å forenkle regler knyttet til opsjonsordninger for ansatte i selskaper som er i oppstarts eller vekstfase. Dagens regelverk er tungvint og lite brukt, samt medfører dårligere likviditet for den ansatte når opsjoner omgjøres til aksjer.
Kraftig kutt i oljepengebruk
Finansministeren sa tydelig at Norge har vært i en særstilling gjennom pandemien og ser nå at vi nærmer oss mer normale tilstander, .
Inntektene til den norske stat beregnes til kroner 1.553 milliarder mens utgiftene budsjetteres til 1.576 milliarder. Holdes oljeinntekter utenfor er inntektene 1.250 mrd og kostnadene kr 1.550 mrd. Dette medfører et budsjettunderskudd på kr 322 mrd som dekkes gjennom bruk av penger fra Oljefondet. Regjeringen ønsker derfor å bruke kroner 322 milliarder av Oljefondet (2,6 % av verdien) for å dekke budsjettunderskuddet (kalt «det strukturelle oljekorrigerte underskuddet»). Oljefondet er verdt kr 11.437 milliarder og oljepengebruken foreslås å ikke være mer enn 2,6 % av dagens verdi, som er noe under årlig forventet avkastning i Oljefondet.
Se fin grafikk og les mer om statens inntekter og utgifter her >
Oljefondet svinger i verdi hver dag i takt med de globale aksjemarkedene. Oljefondet har siste tre år økt i verdi med ca 3.000 milliarder men de siste ukene har verdien falt med mange hundre millioner kroner. Fordi aksjemarkedet svinger mye, ønsker heller ikke regjeringen å bruke mer av fondets midler (også fordi det kanskje ikke er nødvendig?).
Merk at Oljefondet skal dekke bl.a. fremtidige pensjonsforpliktelser og heter egentlig Statens Pensjonsfond Utland (SPU). Folketrygdfondet er de norske investeringene som også skal dekke pensjon og trygd gjennom Folketrygden.
Det er viktig å merke seg at uavhengig av regjerende partier, brukes det som regel noe fra Oljefondet hvert år. Det er definert gjennom den såkalte «Handlingsregelen». Noen år brukes det mer og andre år mindre enn handlingsregelen. Oljefondets verdi er som sagt på kroner 11.437 milliarder og har økt med 7,75% fra presentasjonen av forrige statsbudsjett for ett år siden, selv etter oljepengebruk på over kroner 400 milliarder i 2021. Handlingsregelen sikrer at bare deler av fondets avkastning brukes over Statsbudsjettet.
Les mer om Oljefondet og Folketrydgfondet!
Alt om Statsbudsjettet på Regjering.no > og Les Finanstalen i tekst her >
Mer om inntekter og utgifter i Statsbudsjettet.
Skjermbilde fra Nasjonalbudsjettet 2022 :
Foto på toppen av artikkelen: Tatt av AksjeNorge tilstede under Finanstalen med Jan Tore Sanner 12. oktober 2021
Forbehold:
Mye av dette innholdet er hentet ut fra Regjeringens nettsider eller hørt i nyhetssendinger fra TV2 og NRK på budsjettdagen 12. oktober 2021. Gjengivelser kan være upresise eller inkorrekte. Sjekk derfor fakta før du handler på informasjonen over.
Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. Og du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg. AksjeNorge gir ikke personlige råd om hverken skatt og investeringer. Det vi skriver på våre nettsider eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger. Vi håper allikevel at våre artikler, innlegg, videoer og webinarer er til nytte. Vær kildekritisk, lytt til eksperter fra finansnæringen, bruk banken din og sett deg godt inn i relevant informasjon før du gjør investeringer.