I mediene hører vi nå mye om høye råvarepriser, knapphet på chip’er, utfordringer med stransport og ikke minst om inflasjon og frykten for stagflasjon. Vi forsøker å forenkle og forklare litt.
Tilbud og etterspørsel etter varer og tjenester påvirker prisene på disse. I Oslo har spesielt førstegangs-kjøpere av bolig opplevd at selv de kiipeste leilighetene går fort unna og til høy pris. Dette er fordi tilbudet av boliger er lavere enn etterspørselen. Normalt stopper dette trykket når prisene når et tak, slik at folk finner alternativer. Så lenge det er nok kapital i markedet til at noen har råd til å kjøpe eller lån tilbys, vil dette bidra til høyere priser. Ikke fordi alle boligene er blitt så mye bedre, men fordi veldig mange ønsker å kjøpe. Slik er det er med alle varer og tjenester. Under pandemien har vi sett enorm etterspørsel etter treningsapparater, hunder/katter
Inflasjon og stagflasjon forenklet
Når prisene stiger snakker vi om prisstigning. Prisstigning som varer over lengre tid, kaller vi inflasjon. Sentralbanken bruker konsumprisindeksen (KPI) til å måle inflasjonen. Det er statistisk sentralbyrå som deler utviklingen i konsumprisindeksen. Du finner oppdatert KPI her >
Ett av tiltakene en sentralbank kan gjøre hvis prisene stiger for mye, er å dempe etterspørselen ved å øke prisen på penger, altså sette opp rentene slik at mindre penger lånes og brukes til forbruk (forenklet sagt). De kan også kjøpe/selge den norske kronen for å påvirke kronekursen (kalles valuta-intervensjon).
Nedenfor ser du ett års inflasjon i USA og Norge per september:
Kilder: Kilde: US Bureau of labor statistics og SSB.no Grafikk: Stiftelsen AksjeNorge
Priser som stiger voldsomt og ukontrollert, kalles ofte stagflasjon. Akkurat nå merker vi at noen har begynt å snakke om frykten for stagflasjon. Men da er det viktig å forstå bakgrunnen for prisveksten (les: vi har en pandemi; dette skal forhåpentligvis gå over eller læres å leve med).
Hvis prisene stiger for mye og for fort, og ser ut til å gjøre det lenge, er største frykt at da må rentene heves. Høyere renter betyr økt kostnader for bedriftene og lavere lønnsomhet dersom ikke konsumentene/kundene er villige til å betale denne nye økte kostnaden. Vil ikke kundene betale enda mer for varene, stopper prisene å stige og da har sentralbanken oppnådd det de har som mål: Sikre stabil prisutvikling.
Inflasjonsmål
Norges bank skal sikre prisstabilitet, finansiell stabilitet og merverdi i kapitalforvaltningen, leser vi på Norges Banks nettsider. Sentralbankene over hele verden har ulike verktøy (tiltak) de kan gjøre for å skape prisstabilitet og finansiell stabilitet. De styrer etter ulike faktorer men det mest kjente er inflasjonsmålet.
Målet for pengepolitikken i Norge er at den årlige veksten i konsumprisene er nær 2 prosent over tid. Det er greit på kort sikt at prisene både stiger eller faller mer og mindre. Dette skjer typisk for energiprisene. I Norge ser vi spesielt på energipriser, matpriser, klær/sko, boligpriser og lakseprisen. Er det vedvarende eller utsikter til store avvik (fra KPI-målet), må de gjøre tiltak som bidrar til prisbalanse.
HVis du er nysgjerrig på hva det er som driver den norske inflasjonen opp, så er strømprisene viktigste driver:
Den 9. november vil Norges Bank publisere sin årlige rapport om nettopp finansiell stabilitet > I denne rapporten kan du lese mer om hva sentralbanken kan gjøre og hva de tenker om fremtiden.
Mer om pengepolitikk, inflasjon og styringsrenten
Norgs bank har laget en nyttig samleside med mange fine forklaringer. Se her >
Alt-i-alt: Akkurat nå er råvarepriser og transportpriser (pga høy oljepris) blitt veldig høye, noe som går utover de varer vi kjøper her hjemme i Norge. I tillegg er det knapphet på arbeidskraft til enkelte næringer fordi arbeidskraften ikke får reist på tvers av grensene. Bare se hva Brexit har gjort i England med transportsarbeiderne.
Forbehold:
Artikkelen her er skrevet av daglig leder i AksjeNorge og feil kan selvsagt forekomme. Dette er en særdeles forenklet måte å se på inflasjon men forhåpentligvis til nytte for deg som ikke er økonom eller jobber med faget.
Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. Og du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg. AksjeNorge gir ikke personlige råd om hverken skatt og investeringer. Det vi skriver på våre nettsider eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger. Vi håper allikevel at våre artikler, innlegg, videoer og webinarer er til nytte. Vær kildekritisk, lytt til eksperter fra finansnæringen, bruk banken din og sett deg godt inn i relevant informasjon før du gjør investeringer.