Høyere skatt på sparing

Den nye regjeringen kom mandag med sine forslag til endringer til foreslått Statsbudsjett for 2022. Skatt på formue og skatt på aksjegevinster økes. Årlig sparebeløp til pensjon gjennom IPS reduseres.

Den nye regjeringen hadde et begrenset handlingsrom å gjøre endringer på, men noen endringer er allikevel foreslått. Ny regjeringen velger å omfordele noen poster og de vil heller ikke bruke mer av oljepengene. Nå må AP og SP gå i forhandleringer med SV for å få igjennom budsjettet enten i denne formen eller med SVs tilføyinger. Du kan lese alt om Statsbudsjettet her >

For deg som sparer og investerer i aksjer og aksjefond enten det er fritt eller til pensjon er følgende poster mest aktuelle å se på:

  • 1.5 Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser
  • 3.8 Oppjusteringsfaktor for aksjeinntekter mv.
  • 3.11 Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer m.v
  • 4.1 Verdsettelse av aksjer mv.

Den nye regjeringen sier de foreslår en ny kurs i skattepolitikken med omfordeling fra folk med høye inntekter til folk med lave og vanlige inntekter. Daglig leder i AksjeNorge er ikke enig om at dette er helt riktig:

«Forslaget gjør det dyrere å spare både til egen pensjon og i aksjer hos egen arbeidsgiver. Dette forslaget rammer bredt i befolkningen», er Kristin Skaugs første kommentar. Kristin er daglig leder for stiftelsen AksjeNorge som har som mandat å øke kunnskapen blant vanlige nordmenn om norske børsnoterte aksjer og verdipapirer, og motivere til økt norsk eierskap. Hun fortsetter:

For det første har cirka 200.000 nye nordmenn begynt å investere i norske bedrifter de siste 2 årene og de tar nå del i den verdiskapningen som skjer her til lands og globalt. Enda flere har begynt å spare i aksjefond. Det er ikke lengre slik at sparing i aksjer og aksjefond er forbeholdt de rike.

Deretter er det flere enn 200.000 små bedrifter i Norge. En stor andel har pensjonsordninger der de ansatte tjener opp kun minstebeløpet på 2% av årlig lønn over kroner 106.000 (1G). Med de fordeler IPS (individuell pensjonssparing) gir, har man kunnet spare mer til egen pensjon med utsatt skatt. De siste årene har vi sett en økning i antall personer som tar ansvar for egen pensjon og ikke minst kvinner utgjør nesten 50 % av de som sparer til pensjon gjennom IPS. (Kilde: Finans Norge). IPS er viktig fordi det er sparing bundet til pensjon. En fordel med IPS er at ved skilsmisse holdes denne sparingen utenfor skilsmisseoppgjøret og pensjonssparingen følger med deg videre.

Det er spesielt voksne over 40 år som har benyttet IPS-ordningen, men vi skal ikke se bort fra at den enorme spareinteressen som traff de unge under pandemien også har åpnet de unges øyne for å spare til egen pensjon. Ved årsskiftet var det ca 160.000 nordmenn som sparte i IPS. Riktige incentiver og gode løsninger er derfor viktig for å sikre motivasjonen til økt pensjonssparing også blant de unge. (NAV har i mange år påpekt behovet for å spare til egen pensjon.)

Def foreslås også å øke formuesskattesatsen med 0,1 prosent enhet til 0,95%. Det høres kanskje ikke så mye ut med endring fra 0,85% til 0,95% men det er en økning på 11,7%. Og når i tillegg formuesgrunnlaget for bolig blir større og treffer best de som bor i byene, vil mange helt vanlige lønnsmottakere merke dette på lommeboken.

Konkrete endringer i forhold til sparing:

Skatt på aksjegevinst og aksjeutbytte økes fordi oppjusteringsfaktoren øker fra 1,44 til 1,60. Oppjusteringsfaktoren multipliseres med skatt på alminnelig inntekt 22%. Skattesatsen på aksjeutbytte og aksjegevinst økes dermed fra 31,68 % til 35,20 %. Dette er en kraftig økning i skatten på 11%. Over 538.000 nordmenn eier aksjer og flere enn 1,2 millioner eier aksjefond.

Det betyr at for hver 100 lapp som utbetales i aksjeutbytte skal ytterligere 3,52 kroner betales i skatt, totalt kroner 35,20.

Aksjesparekontoen gjøres det ingen endring på og denne bør mer enn noen gang før brukes av de som ønsker å spare nye sparekroner i aksjer og aksjefond.

Formuesskatten økes fra 0,85% til 0,95%. Det er Statens andel som økes. Selve bunnfradraget er uendret fra hva den forrige regjering foreslo i sitt forslag til Statsbudsjett for 2022. Bunnfradraget er den delen du ikke betaler formuesskatt for, og dette bunnfradraget økes fra formue på kroner 1,5 millioner til kroner 1,6 mio.

Formuesgrunnlag for aksjer og driftsmidler økes fra 55 % til 65%. Det vil si at denne prosentsatsen multipliseres med din aksjebeholdning (aksjer og aksjefond med mer enn 80% aksjer) og er med i grunnlaget for beregning av formuesskatt. Forrige regjering hadde foreslått 50% mens ny regjering foreslår 65%. En annen måte å si det på er at verdsettelsesrabatten kuttes til 35 % (du får lavere rabatt for å eie aksjer).

Lavere maks fradrag for innbetaling til IPS, individuell pensjonssparing. De siste årene har du kunnet spare inntil kr 40.000 i IPS-ordningen men fra 2022 kuttes det til kr 15.000. Sparing i IPS er fritatt for formuesskatt.

Veien videre

Budsjettet må det nok en gang forhandles om og forhåpentligvis før jul har vi det endelige svaret for hva som gjelder i 2022.

Sparing før jul og i 2022

Fyll opp IPS’en

Du får sjekke med banken din, men hvis du allerede har en IPS-konto og du har rom for det i din økonomi, kan det for noen være lurt å makse IPS-sparingen nå før nytt år med potensielt lavere årlig sparegrense. De som enda ikke har IPS-konto men ønsker det; merk at innbetalinger i 2021 fortsatt er maksimalt kr 40.000. Endringene til 15.000 gjelder i så fall først til neste år. Les mer om IPS (hos banken) din og snakk gjerne med en personlig rådgiver FØR du tegner det for det. Husk at pengene er bundet til pensjon. 

Åpne aksjesparekonto

Har du fortsatt ikke begynt å spare i aksjer eller aksjefond, men tenker å gjøre det, er det viktig å vurdere om du bør opprette en Aksjesparekonto før du begynner å spare. Den er gratis å etablere og ha. Hvis du vet du kommer til å bytte mellom ulike aksjefond og aksjer over tid, så kan det være mest hensiktsmessig å gjør dette gjennom en aksjesparekonto. Du slipper ikke formuesskatt, men du får utsatt skatt på gevinst du får på sparingen og du får utsatt skatt på eventuelle aksjeutbytter som utbetales i aksjene du eier over tid, slik reglene er i dag. Penger spart på Aksjesparekonto er like likvid og fritt som vanlig aksje- og fondssparing.

Du med lavere skatt

Du har kanskje klart å venne deg til skatten du betaler i dag. Hvis du får lavere skattesats til neste år eller større fagforeningsfragdrag el.l. , forsøk å se om du kan spare dette beløpet i stedet. Du kan opprette fast månedlig spareavtale i fond for så lite som kroner 100 per gang. Velger du spareavtale i aksjer og/eller aksjefond, husk å vurdere å opprette Aksjesparekonto. Be om en rådgivningstime hos banken din (gratis).

 

Forbehold:

Mye av dette innholdet er hentet ut fra Regjeringens nettsider eller hørt i media på den nye regjeringens budsjettdag 8. november 2021. Gjengivelser kan være upresise eller inkorrekte. Sjekk derfor fakta før du handler på informasjonen over. Kilder: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-tillegg-1-20212022/id2885048/

Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. Og du må selv sette deg inn i de regler (også skatteregler) som gjelder for deg.  AksjeNorge gir ikke personlige råd om hverken skatt og investeringer. Det vi skriver på våre nettsider eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger. Vi håper allikevel at våre artikler, innlegg, videoer og webinarer er til nytte. Vær kildekritisk, lytt til fag-eksperter, bruk banken din og sett deg godt inn i relevant informasjon før du gjør investeringer.