Sjømatsektoren er en av de største på Oslo Børs.
Hvis vi ser på sjømat-sektoren uavhengig av hvordan selskapene er notert eller sortert på ulike indekser, er det over 30 selskaper som opererer direkte eller indirekte innen sjømat.
Men når vi snakker om sjømat-sektoren pleier vi å snakke om selskapene som er oppdrettere, altså de som produserer fisk for forbruk. Mens andre selskaper har igjen spesialisert seg på å tilby for, teknologi eller andre tjenester til oppdretterne. Sjømatindeksen på Oslo Børs innholder kun oppdretts-selskapene notert på hovedlisten, selskapene du ser nedenfor.
Sjømat-selskapene på hovedlisten, sortert på markedsverdi i milliarder kroner:
Markedsverdi er summen av alle aksjene som er utstedt i selskapet multiplisert med aksjekursen. På engelsk er markedsverdi kalt «marketcap» (forkortet; mcap). I hver søyle over vises markedsverdien på de enkelte selskapene i milliarder kroner.
Selskapet NTS, hvor det skjer en del på aksjonær-siden for tiden, er ikke med i denne oversikten fordi de tilhører Shipping-indeksen. Årsaken til at de er i Shipping-indseksen handler om at moderselskapet eier og drifter over 60 ulike båter/fartøy, i tillegg til å eie vesentlige andeler i oppdrettsselskap(er). Selskapet Frøy jobber også innen havbruk og er i shipping-indeksen, ikke sjømatindeksen.
De mest vanlige sjømataksjene å eie på børsen blant privatpersoner, er også de største:
Vekstselskapene
De siste par årene har en rekke nye selskaper vokst seg større eller blitt nyetablert og deretter blitt notert på Oslo Børs’ markedsplass Euronext Growth. Merk at flere av disse er i en vekstfase og investeringer i disse representerer vesentlig høyere risiko for verdisvingninger.
Typiske risikofaktorer innen sjømat generelt er faren for lakselus, laksedød, driftsstans med anlegg m.m. Og selvsagt lavere etterspørsel.
Typiske risikofaktorer for de nyere selskapene er:
- at de kan trenge mer kapital for å vokse. Som aksjonær vannes din eierandel ut hvis du ikke investerer mer.
- at de ikke får tilgang på mer kapital som trengs
- at de får forsinkelser i bygging av nye anlegg eller ikke får nødvendige konsesjoner
- at teknologien de utvikler ikke er attraktiv nok for markedet eller at markedet er umodent og trenger mer tid
- at de får høyere kostnader enn tidligere ventet
- at de opplever driftsproblemer i starten (fordi utstyr er nytt, teknologien er ny og folkene er nye)
På en annen side er det mange som ser muligheter i få investere i interessante selskaper i en tidligere fase enn hva som tidligere var mulig. Det viktigste du gjør når du investerer i nye selskaper, er å lese dokumentene de deler (prospekter, presentasjoner, nyheter etc). Det meste finner du på selskapenes nettsider under fanen «investorer». Deretter er det viktig å spre risikoen på flere ulike selskaper, noe bare et fåtall investorer gjør.
Salmon Evloution er sjømat-aksjen med størst tilstrømning av nye aksjonærer i 2021
Høyeste laksepris på to år
Lakseprisen er viktig for alle oppdretterne som produserer og selger laks. Hver onsdag morgen deler Statistisk Sentralbyrå data for forrige uke; eksportvolumer og gjennomsnittlig eksportpris per kilo for fersk eksportert laks.
Lakseprisen onsdag 19. januar ble notert på 72,05 kroner per kilo. Se all statistikken hos SSB >
Fisk er en viktig del av norsk eksport
Nedenfor ser du hvor mye Norge eksporterte for i milliarder kroner av ulike varer. Fisk utgjorde litt over 8% av våre totale eksportinntekter.
Bærekraft og sjømat
Mange av sjømatselskapene og selskapene som leverer tjenester til sektoren har som forretningsstrategi å jobbe med grønne og bærekraftige løsninger. Mye av dette er ny teknologi, eller enklere sagt; ny kunnskap som utvikles. Derfor ser vi også at en rekke av børsens nye selskaper (spesielt EN Growth) også omtales som grønne aksjer. Merk at det foreløpig ikke finnes en universal metode eller godkjenning for å kalle selskapet eller deres teknologi for grønn. Dette er som regel selskapets egen vurdering. EU-Taksonomien kommer nå, – et regelverk som skal bidra til det grønne skiftet, og bidra til at det blir enklere å vurdere og sammenlikne selskaper basert på en rekke kriterier.
Du kan lese litt og se video om EU-taksonomien for en annen næring, finansnæringen, på NHOs nettsider >
Last ned våre grafer på sjømat
Last ned våre slides her (pdf) >
Forbehold:
AksjeNorge gjennomfører ikke selskapsanalyser eller mener noe om enkelt-selskaper eller sektorer. Informasjonen over er kun ment som hjelp på veien for å finne ut mer om sjømatsektoren.
Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. Og du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg. AksjeNorge gir ikke personlige råd om hverken skatt og investeringer. Det vi skriver på våre nettsider eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger. Vi håper allikevel at våre artikler, innlegg, videoer og webinarer er til nytte. Vær kildekritisk, lytt til eksperter fra finansnæringen, bruk banken din og sett deg godt inn i relevant informasjon før du gjør investeringer. Investeringsbeslutninger gjort på bakgrunn av innholdet gjøres for egen risiko.