Mandag 2. mai åpnet de europeiske børsene som ventet ned, etter en veldig negativ avslutning i USA fredag kveld. Men plutselig, rett før klokken 10:00, raste børsene. Ingen faktabaserte nyheter var å oppdrive.
Vi hadde noe som kunne betegnes som et Flash-Crash.
Flash Crash er en lynrask nedgang på i en aksje eller en indeks. (Flash betyr på engelsk lyn.)
Klokken 09:57 falt Stockholmsbørsen og Københavnbørsen raskt nedover. Disse børsene er eid og styrt av Nasdaq. Få sekunder/minutter etter fulgte den norske børsen som er eid og styrt ev Euronext, som også eier den franske børsen som falt noe. Den tyske falt også.
Oslo Børs falt på det meste 4,8%. For dagen endte Oslo Børs ned med et fall på 1,8 %.
I grafen nedenfor ser du hvor mye de ulike børsene falt og steg igjen på den korte tiden:
De store norske falt mye på kort tid
Normalt svinger ikke de mest likvide selskapene på børsen mest. Nedenfor vises en graf med de 10 aksjene med høyest omsetning i kroner i løpet av mandagen. Avkastning her er fallet da det var på det meste, målt fra sluttkurser fredag:
Kort etter fallet, steg aksjene opp mot de nivåene de var før fallet. Helt til høyre i tabellen nedenfor, ser du hvor mye de ulike aksjene totalt sett beveget seg for dagen (måles alltid i forhold til sluttkurs dagen før, siste handledato):
Pølsefingre i London
Det svirret mange ulike teorier om hva årsaken til fallet kunne være. De fleste aksjemarkeds-ekspertene pekte på at dette måtte være konsekvenser av en kombinasjon av pølsefingre og algoritmer. Med pølsefingre menes at det er en manuell menneskelig tastefeil.
Mandag kveld kom deler av forklaringen:
Citibank i London (som forvalter mange fond) skulle gjennomføre en større handel i en kurv med svenske (eller nordiske) aksjer. Dessverre ble det en tastefeil med antagelig for lav kurs som ble lagt inn i systemene. Når store bevegelser skjer fort, pleier ofte å alle de data-styrte handle-robotene å handle også (disse handler basert på forhåndsprogrammerte instrukser; kan f.eks. være et indeksfond). Slik kunne vi da få de store bevegelsene.
Og nettopp fordi det var mandag morgen som normalt har lavere aktivitet og at investorvilligheten var noe mindre etter fredagens fall, ble effekten ekstra stor.
Sikkerhets-ventilene til børsene dempet fallet
Alle børser har noen sikkerhetsmarginer som sikrer at man ikke får slike feiltastinger som over. Allikevel må disse sikkerhets-marginene være rause nok til at aksjemarkedet ikke stopper opp ved minste bevegelse. Det er ulike marginger på ulike aksjer. (Marginene er heller ikke informasjon som er allmenn kjent men forvaltes av børsene.)
Når en aksje faller eller stiger veldig mye på kort tid, pleier børsen å stanse handelen i aksjen inntil man finner ut om det var en feil-slutning (at noen hadde tastet feil) eller om det var reelle handler. Slike pauser pleier normalt å være over på 15 minutter.
Tap for investorer med Stop/Loss-ordre
Du kan legge inn i nettbanken din at du ønsker å selge aksjene dersom de faller under et visst nivå. Når vi fikk en slik rask bevegelse var det stor sannsynlighet for at en del slike stop-loss-ordre ble gjennomført. Dessverre skjedde det hele så fort at disse investorene neppe klarte å kjøpe på vei opp igjen. Heldigvis ble fallet i de fleste aksjene dempet av at de bunnet ut.
Hva du skal sette i stop-loss er et individuelt spørsmål. Legge inn stop-loss medfører høyere risiko enn ved å følge med selv, men er for mange et enkelt instrument dersom man ikke alltid kan følge med.
Forbehold:
Feil kan forekomme i artiklene og grafene våre, siden mye er manuelt tilpasnings-arbeide. Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. Og du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg. AksjeNorge gir ikke personlige råd om hverken skatt og investeringer. Det vi skriver på våre nettsider eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger. Vi håper allikevel at våre artikler, innlegg, videoer og webinarer er til nytte. Vær kildekritisk, lytt til eksperter fra finansnæringen, bruk banken din og sett deg godt inn i relevant informasjon før du gjør investeringer. Investeringsbeslutninger gjort på bakgrunn av innholdet gjøres for egen risiko.