*) for noen, primært de med lønn over kr 755.000
I dag ble Grunnbeløpet (G) oppjustert med hele 4,77%. Dermed øker også rammene for den lovpålagte pensjonen fra arbeidsgiver.
Regjeringen melder oppjusteringen i dagens pressemelding >
Grunnbeløpet (G)
G står for «Grunnbeløpet i Folketrygden». Vi snakker ofte om et antall av G.
1 G økte fra kr 106.399 til nå kr 111.477. Dette er en økning på 4,77 %. Endringen gjelder fra 1.mai 2022.
Grunnbeløpet G brukes til mye, men i hovedsak til å beregne mange av NAVs utbetalinger. Grunnbeløpet justeres hvert år i mai av Regjeringen. Andre områder G brukes til er pliktdelsarv (15G) og pensjon.
«De rike blir rikere»?
De fleste i privat sektor har en innskuddspensjon der en gitt prosentsats av deres lønn innbetales til deres pensjon, og for de fleste til det som kalles Egen Pensjonskonto. Mange som jobber i det offentlige har også en form for innskuddspensjon.
Prosentandelen av lønn varierer mellom de ulike arbeidsgiverne, men det er samme ordning for alle ansatt. Følgende rammer gjelder:
- Årlig innskudd skal minst utgjøre 2 % av lønn opp til 12 G.
- De maksimale satsene arbeidsgiver kan avsette til pensjon er 7 % av all lønn opptil 7,1 G, og 25,1 % av lønn mellom 7,1 og 12 G.
Det er spesielt høytlønnede som vil ha fordel av at G øker. I praksis betyr det at, har du mer enn kroner 755.432 i lønn i dag (altså mer enn 7,1G) eller over kroner 1.276.788 (12G), vil lønnsgrunnlaget det beregnes pensjon av, øke med 4,77%.
Siden både medianlønnen og gjennomsnittslønnen i Norge er lavere enn 7,1 G, vil ikke denne oppjusteringen treffe alle.
Fyll på egen pensjonssparing
Er du en av dem som ikke vil oppleve at arbeidsgiver vil betale inn mer i pensjon fordi lønnen din er lavere enn 7,1G eller 12 G? Da bør du vurdere å øke egen sparing til pensjon på egen hånd. Med økende priser i samfunnet (inflasjon) vil du i praksis kunne tape kjøpekraft over tid ved å ikke selv også spare.
Du har mange ulike måter å spare til pensjon på, og her er noen alternativer:
- På sparekonto i banken (trygt, men så lenge rentene er lavere en prisstigningen/inflasjonen. faller reelt sett pengene i verdi)
- I fond: Her kan du velge deg en fordeling mellom renter og aksjer som passer din sparelengde og risikotoleranse
- I aksjer på børs: Dette er mer risikabelt enn fond og vil medføre store svingninger i verdi, til og med potensielt tap. Husk å spre risikoen godt.
- IPS: Individuell Pensjonssparing er sparing direkte koblet til når du går av med pensjon (kan ikke tas ut tidligere). Gjennom IPS sparer du i fond. Les om skattereglene knyttet til IPS >
Hvor mye bør vi spare selv?
Akkurat det er et individuelt spørsmål, men du kan gjøre noen enkle forutsetninger. La oss ta et tenkt eksempel:
Du tjener kr 600.000 i dag. Arbeidsgiver betaler 2 % til din konto for innskuddspensjon.
Hvert år betyr dette at det betales inn kr 600.000 * 2%= 12.000 kr per år eller kr 1.000 per måned
Hadde arbeidsgiver hatt maksordningen på 7 %, hadde det blitt betalt inn kr 600.000 * 7% = 42.000 kr per år, eller 3.500 per måned.
Denne forskjellen her er ganske stor, men viser tydelig forskjellen på pensjonsinnbetalingene er fra arbeidsgiver til arbeidsgiver. Har du muligheten til å spare selv til egen pensjon, er dette å anbefale for de fleste.
Vurderer du å bytte jobb, er det viktig å forhøre seg også om potensiell ny arbeidsgivers pensjonsordning, hvilken innskuddsordning de har (2% eller opp mot 7%?).
Over tid blir effekten av forskjellige pensjonsordninger til store beløp:
La oss si du jobber i 10 år med den samme lønnen og at innskuddspensjonen spares med middels risiko (50 % i aksjer og 50 % i renter):
- Med minste-ordningen (2 %) vil du etter 10 år, ha en samlet pensjonsformue på ca. kr 132.000
- Med maks-ordningen (7 %) vil du etter 10 år, ha en samlet pensjonsformue på ca. kr 460.000.
Til regne-eksemplene over har vi brukt DNB’s sparekalkulator >
Husk at denne pensjonsformuen skal deles over minst 10 år som pensjonist. Og at pengene fortsetter å vokse litt også etter at utbetalingene starter.
Ikke alle har anledning å spare denne forskjellen hver måned. Men det å starte med et fast månedlig trekk på lønningsdagen til egen pensjon, vil over tid gi deg potensielt bedre pensjon. Kanskje du kan starte med kr 500 per måned og deretter øke beløpet etter hvert som du føler deg komfortabel med det? Eller starte litt brutalt og heller redusere månedlig beløp? Kanskje økonomien din faktisk tåler at du sparer mer enn du tror?
Søk råd
Er du usikker på hvor mye du bør spare eller hvordan, forsøk deg på en av spare-robotene til bankene eller be om et personlig møte (online eller fysisk) med en autorisert finansiell rådgiver som kan dette bra og få en plan som passer deg og dine behov.
Pliktdelsarven øker også
I de tilfeller der avdøde etterlater seg barn, vil barna arve to tredjedeler av formuen. Pliktdelsarven er ikke større enn 15G per arvelaters barn. Se lovtekst >
I praksis er pliktdelsarven er en minimums-grense for hva de etterlatte barn (livsarving) kan kreve når avdøde etterlater seg en større formue. Eller sett fra avdødes sted: En maksgrense for hva hvert barn skal arve (forutsatt at formuen er større). I praksis betyr dette at foreldre kan begrense hvor mye barna kan arve, men ikke til mindre enn 15 G (hvis stor formue).
Arveloven ble endret i 2021 til å definere denne pliktdelsarven. Da var 15 G omtrent verdt kroner 1.500.000. Med dagens justering, oppjusteres også pliktdelsarven, nå til kroner 1.672.000.
Kilder: Nav, Regjeringen. Lovdata, Skatteetaten, DNB, Finansportalen
Forbehold:
Feil kan forekomme i artiklene og grafene våre, siden mye er manuelt tilpasnings-arbeide. Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. Og du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg. AksjeNorge gir ikke personlige råd om hverken skatt og investeringer. Det vi skriver på våre nettsider eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger. Vi håper allikevel at våre artikler, innlegg, videoer og webinarer er til nytte. Vær kildekritisk, lytt til eksperter fra finansnæringen, bruk banken din og sett deg godt inn i relevant informasjon før du gjør investeringer. Investeringsbeslutninger gjort på bakgrunn av innholdet gjøres for egen risiko.