Ukevis med fall i USA

Amerikanske aksjeindekser har nå falt 7-8 uker på rad. Dette blir lengste periode med ukentlige fall siden 2001, den gang vi hadde IT-bobla som sprakk og 9/11-terrorangrepet på World Trade Center. I Norge svinger det også mye, men hovedindeksen er opp for året.

Hadde ikke de amerikanske børsene hentet seg inn sent fredag, kunne dette vært lengste periode med ukentlige fall siden 1924 meddeler CNBC som har sett på statistikken.

Grafen nedenfor viser utviklingen av S&P 500 hittil i 2022:

I forrige uke så vi en gryende start på potensiell økt opmimisme, men onsdagen ble dette bildet nok en gang forkludret: Vi fikk resultatvarsler fra de store forbruker-orienterte selskapene Target og Walmart, som da bidro til nye fall i aksjemarkedene. Target falt med ca 24% og Walmart med ca 12,5% onsdag, begge er store selskaper som påvirker indeksen mye. Men ser vi på lengre sikt, på 5 år, som i grafen nedenfor, har fortsatt aksjene vært gode investeringsobjekter for sine langsiktige investorer.

Grafen over er hentet ut fra Yahoo Finance.

FOMO og TINA

Mange investorer har de siste årene søkt mot såkalt «tryggere» aksjer, blandt annet selskaper som leverer på basale behov som dagligvarer. Dermed har aksjekursene på en rekke av disse selskapene blitt «dyrere» etterhvert som stadig flere kjøper aksjen fordi de ikke har sett andre alternativer de turte investere i. Når vi da får slike resultatvarsler som over, bidrar dette til at fallet blir enda større enn hva som ville vært normalt. Man begynner da å regne mer på verdiene av fremtidig inntjening sett i forhold til aksjekursen (EPS) og man ser på de underliggende verdiene i selskapet sett i forhold til aksjekursen (P/B, hva betaler man for verdiene).

FOMO handler om Fear Of Missing Out, at alle vil investere i det samme og hauser opp kursene. TINA handler om There Is No Alternative, at mange søker seg til de samme aktiva-klassene eller selskapene fordi det er vanskelig å finne alternativer som potensielt kan levere bedre avkastning i forhold til risiko.

Norge er fortsatt annerledes-landet

Grafen viser avkastning hittil i 2022 i ulike aksjeindekser (i lokal valuta):

Grafikk: AksjeNorge Kilder: Oslo Børs, Yahoo Finance, DI, Nasdaq Nordic

Sektorforskjeller

Ser man mot USA er det energi og «big pharma» som har ledet an de siste ukene.

  • Store amerikanske energi-selskaper: Exxon, Chevron, ConocoPhilips, Devon, Marathon Petroleum
  • Typiske amerikanske big pharma (inkluderer ikke biotech): Merck, Bristol Myers Squibb, Johnson & Johnson, Eli Lilly

I Norden er det mest medvind i energi og materialer.

  • De største på olje/gass i Norge: Equinor, Vår Energi, Aker BP og DNO
  • De største på materialer i Norge: Norsk Hydro, Yara, Elkem, Borregaard, Norske Skog, Rana Gruber og Rec Silicon

Grafen nedenfor viser utvalgte indekser på Oslo Børs:

Siste uke versus hittil i år

Selv om forrige uke så relativt oppløftende ut for norske indekser, er det fortsatt slik at en rekke er mye i minus for året:

Daglig svingninger på Oslo Børs hittil i 2022:

Månedlig avkastning på Oslo Børs:

Kilder

De aller fleste grafer på våre nettsider produseres av oss i AksjeNorge. For gjenbruk, husk å bruke oss som kilde.

Vi bruker kurs-data som også du selv kan laste ned fra nettsidene til Oslo Børs > 

I tillegg bruker vi åpne kurs-data vi henter fra Yahoo Finance, CNBC og Nasdaq Nordic til våre grafer og beregninger.

Forbehold

AksjeNorge har ingen analyseavdeling og mener således ikke noe om en aksje eller et marked er mer eller mindre fordelaktig å investere i. Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. Og du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg. AksjeNorge gir ikke personlige råd om hverken skatt og investeringer. Feil kan forekomme i artiklene og grafene våre, siden mye er manuelt tilpasnings-arbeide. Det vi skriver på våre nettsider eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger. Vi håper allikevel at våre artikler, innlegg, videoer og webinarer er til nytte. Vær kildekritisk, lytt til eksperter fra finansnæringen, bruk banken din og sett deg godt inn i relevant informasjon før du gjør investeringer. Investeringsbeslutninger gjort på bakgrunn av innholdet gjøres for egen risiko.