I grafen over vises 12-måneders prisvekst i ulike land, inklusive februar 2023.
Hver måned får vi oppdaterte tall på hvordan prisveksten (inflasjonen) utvikler seg. Og med jevne mellomrom har alle verdens sentralbanker møter der de bestemmer om de skal endre styringsrenten sin, for nettopp å påvirke prisveksten.
Noe prisvekst ønsker alle, og i den vestlige delen av verden er målet å ha en årlig prisvekst på cirka 2%. I kortere perioder (f.eks. 6 måneder) kan denne godt avvike noe. Men det siste året har prisene vokst såpass mye at sentralbankene har måttet sette opp styringsrentene i forsøk på å få prisveksten ned.
Samtidig har siste tids bankkrise i Sveits og USA bidratt til mer usikkerhet og dermed tror mange at renteøkningene nærmer seg slutten.
Denne uken er det følgende styringsrente-møter:
- USA (onsdag kl 18): Sentralbanken (FED) ventes å øke renter med 25 basispunkter. Amerikanerne har et intervall for styringsrentene, og således forventes intervallet å flyttes opp til 4,75-5,00%
- UK: Den engelske sentralbanken (BOE) annonserer renteendringen onsdag formiddag. Med dagens annonsering av nye høye inflasjonstall, er det mange som mener sentralbanken vil heve styringsrenten med 25 bp til 4,25%
- Norges: Norges Bank annonserer styringsrenten kl 10 på torsdag. Det var lenge ventet en økning på 50 bp, men nå er det mange som mener at 25bp rekker, og at styringsrentrenten i Norge vil heves til 3,00%
Påvirkning på aksjer og fond
Som vi pleier å si; det meste henger sammen. Dersom prisene vokser mye, betyr det ofte at bedriftene får bedre betalt for varene. Utfordringen er at de også må selv betale mer for råvarene. Høy prisvekst kan lede til lavere lønnsomhet i bedriftene.
Og settes prisene enda mer opp for at bedriftene skal unngå lavere overskudd, vil de som kjøper sluttproduktet bli taperne. Dermed vil sluttbrukerne eller forbrukerne kreve mer i lønn for å få nok til å betale for varene. Og da begynner ting å bli skummelt: Vi får en lønns-pris-spiral som sjelden ender lykkelig. Og dette er sentralbankene veldig klar over og forsøker dempe med å øke rentene.
Økte renter betyr også at bedrifter som har lånt mye penger, opplever å få økte finansierings-kostnader som igjen medfører lavere overskudd.
Så alt i alt er dette veldig vanskelig å komplekst. Det er en balanse og ingen vet enda hvor dette bærer. Men makroøkonomene er flinke til å utvikle ulike scenarier (tenkelige utfall) på veien videre. Som småsparere bør vi ikke bekymre oss for mye for dette på lang sikt. Det er viktig at sparing i aksjemarkedet er jevn over tid, for å unngå de største svingningene.
Forrige uke opplevde vi en gryende bankkrise som enn så lenge har tatt en pause eller i beste fall er avverget. Denne usikkerheten bidro straks til forventninger om at vi nærmer oss rentetoppen i Norge. Holberg-fondene laget da en graf som viser dette:
Les også: Artikkel i E24 om at økonomene er uenige om veien videre >
Kilder og grafikk:
- SSB, ECB, SCB, ONS.Gov.UK Oppdatert 22.mars 2023
- Holberg-fodene
- Grafikk: AksjeNorge
Forbehold;
Denne artikkelen og grafene her må ikke ansees som en kjøps- eller salgsanbefaling. Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. Du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg. AksjeNorge gir ikke personlige råd om verken skatt og investeringer. Det vi skriver på våre nettsider eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger. Vi håper allikevel at våre artikler, innlegg, videoer og webinarer er til nytte. Vær kildekritisk, lytt til eksperter fra finansnæringen, bruk banken din og sett deg godt inn i relevant informasjon før du gjør investeringer. Investeringsbeslutninger gjort på bakgrunn av innholdet gjøres for egen risiko.