Tydelige regler
Tydelige regler

Norges Lover regulerer handel med aksjer og andre verdipapirer. I tillegg finnes egne retningslinjer for våre folkevalgte, slik det også er for ansatte som jobber med verdipapirhandel eller som er ansatte i børsnoterte selskaper.

Fredag 21. juli kom det frem at Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i januar kjøpte aksjer i Kongsberg Gruppen, aksjer han skal ha solgt i juli. Vi i AksjeNorge sitter ikke på alle detaljer i saken, men det er flere aspekter ved denne nyheten som er interessante og relevante for de mange som allerede handler eller vurderer å handle aksjer på Oslo Børs. Etter at denne artikkelen ble påbegynt, varslet Borten Moe at han har gått av som statsråd og nestleder i SP.

Det er ikke slik at politikere ikke har lov å eie aksjer, men det regler for når de kan kjøp og selge, og hvor lenge de skal eie aksjene og andre investeringer. Det er også regler, retningslinjer og rutiner for hvordan politikere skal rapportere (altså dele innsikt) om hva de er investert i.

Regelverket

Relevante regler som gjelder alle, uavhengig av om du er statsråd eller bare en helt vanlig småsparer:

  • Regler om innsidehandel: I Verdipapirhandelloven (med EU-rettsakter kalt MAR) er det ulovlig å handle eller endre ordre når man besitter innsideinformasjon. Brudd på reglene kan straffes med inntil 6 års fengsel (Økokrim gjør denne vurderingen i hvert enkelt tilfelle).

Relevante regler knyttet til en statsråd:

  • Interne retningslinjer (kalt «Håndbok for politisk ledelse»): Dette er regler om egenhandel, aksjer som kjøpes for å eies personlig. Aksjene må eies minst i tre måneder før de kan selges (bindingstid).
  • Habilitetsregler (Forvaltningsloven §6): Dette handler om at politikere skal kunne ta beslutninger upåvirket av egne personlige interesser. Habilitetsreglene gjelder Regjeringsmedlemmer mens Stortingsrepresentanter er ikke omhandlet av dette regelverket. Det er Regjeringen som tar beslutningene og derfor er Habilitetsreglene svært viktige *)
  • Innsideinformasjon

Innside-informasjon er i all enkelthet ikke-offentlige nyheter som kan påvirke aksjekursen når nyheten blir kjent.

Har du innside-informasjon skal ikke denne brukes eller deles videre. Hele poenget med forbud om å bruke innside-informasjon, handler om at alle investorer skal ha lik informasjon. Når selskaper deler potensielt kurs-drivende nyheter, skal dette gjøres ved en børsmelding på børsens meldingsportal Newsweb.

– Innsidehandel kjennetegnes ved at det oppnås en uberettiget fordel av innsideinformasjon til ulempe for tredjeparter som er ukjent med informasjonen. Dette vil kunne føre til at markedets integritet og investorenes tillit undergraves, skriver Finanstilsynet på sine nettsider.

Definisjonen av innsideinformasjon bygger på fire hovedkriterier. Disse krever at det må dreie seg om opplysninger

  • som er presise
  • som ikke er blitt offentliggjort
  • som direkte eller indirekte vedrører en eller flere utstedere eller ett eller flere finansielle instrumenter, og
  • som er egnet til å påvirke kursen på de finansielle instrumentene eller tilknyttede finansielle derivater merkbart dersom opplysningene blir offentliggjort.

De børsnoterte selskapene fører selv lister over hvem i selskapene som sitter som primær-innsidere, som regel styret og toppledelse. Allikevel kan flere ansatte eller innleide være innsidere avhengig av prosjekter.

Noen eksempler på innside-informasjon (svært forenklet fremstilling):

  • Du jobber i et oljeselskap i en avdeling som leter etter olje. Før nyheten om nye oljefunn er kjent, er dere en liten gruppe i denne bedriften som sitter på innside-informasjon. Du kan da ikke kjøpe/selge aksjene i selskapet ditt før nyheten er kjent gjennom børsmelding (delt på Newsweb). Reglene gir begrensninger også for dine nærstående (partner og barn).
  • Du er statsråd og sitter i et Regjeringsmøte der det diskuteres nye konsesjoner for oljeleting: Du kan ikke kjøp/selge aksjer før etter at nyheten er sluppet.
  • Du jobber som konsulent og leid inn i et børsnotert selskap. Du overhører viktige nyheter internt om at selskapet vil få flere nye kontrakter. Kontraktene er ikke offentliggjort enda og informasjonen kan dermed vurderes som innside-informasjon og du kan ikke handle i aksjene.
  • Du sitter med innside-informasjon om ett selskap, som igjen påvirker andre børsnoterte selskaper mye. Du kan heller ikke handle aksjer i disse selskapene før nyheten er offentlig.

Finanstilsynet fører tilsyn med overholdelse av forbudet mot innsidehandel og tilskyndelse til innsidehandel. Dersom Finanstilsynet finner at det kan være mistanke om brudd på markedsmisbruksreglene, kan saken bli anmeldt til politiet (og Økokrim undersøker nærmere). Overtredelse av forbudene kan straffes med inntil 6 års fengsel, jf. verdipapirhandelloven § 21-15 (1) jf. MAR artikkel 14 bokstav a og b.

Hvorvidt du straffes og i hvilken grad du straffes for bruk av innside-informasjon, er ikke nødvendigvis knyttet til om du tjener penger på å bruke eller dele informasjonen.

Bruk av innsideinformasjon er ulovlig og kan straffes med inntil 6 års fengsel, uavhengig av om du tjener eller taper på investeringen. (Red..: En norsk milliardær ble en gang straffet med 1 måned i fengsel for en innside-handel der han tjente rundt kr 50.000 på handelen.)

En aksjeanalyse der analytiker deler tanker i en analyse om mulige fremtidsscenarier for et selskap, om f.eks. at de med dagens aktiviteter vil finne 2 nye oljebrønner og det vil gi mange nye millioner kroner i inntekter, er ikke innsideinformasjon.

Egenhandel

Når du kjøper aksjer til deg selv, kalles det egenhandel. For folk flest betyr dette lite men for de som sitter nære informasjonen, ofte før den blir kjent, er dette viktig:

  • Finansnæringen og innsidere: De som jobber som aksjemegler, analytiker, corporate finance-rådgivere, investeringsrådgiver eller er meglersjef etc, må rapportere om egenhandel og følge regler for dette, fordi de ofte sitter på informasjon som ikke er offentlig. Tidligere var det lovfestet 12 måneders bindingstid men den paragrafen er fjernet (pga. EU-regler), men bransjen har selv satt retningslinjer for å sikre god atferd, at ansatte ikke utnytter sin posisjon. Anbefalt bindingstid er minst 3 måneder, der noen velger å følge dette og andre er strengere. Meglere kan være opplysningspliktige ovenfor kunder (og media) om egen beholdning av aksjer dersom de snakker om disse aksjene.
  • Regler er også satt for statsrådene, hvor det fokus på at de skal utøve aktsomhet. I tillegg har de har en bindingstid på 3 måneder. De er også bedt om å gjøre solide vurdering i forkant om investeringene kan påvirke deres habilitet.

Habilitetsregler

For å unngå at politikere tar beslutninger som kan ha en personlig vinning, direkte eller indirekte, er det tydelige regler forbundet med statsrådenes atferd.

Dagens presseomtaler om habilitet, handler om at hvorvidt Borten Moe handlet aksjer når han visste eller kanskje visste hva som ville skje eller kunne skje i Regjeringsmøter. Habilitet er omfattet av Forvaltningsloven og gir rom for tolkninger siden politikeren selv må gjøre denne vurderingen. Etter vår kunnskap, skal det å være inhabil ikke være ulovlig (altså rammes av Straffeloven), men det interne etiske retningslinjer, og brudd på disse kan få konsekvenser.

Habilitet er i denne saken er nært tilknyttet spørsmål om bruk av innsideinformasjon. Borten Moe mener selv han ikke har hatt innside informasjon. Undersøkelser knyttet til dette gjøres av Økokrim.

Sunn fornuft

Så hvordan kan politikere og vanlige folk selv vite om begrensningene? I utgangspunktet kommer du langt ved å bruk sunn fornuft. Sitter du med presis informasjon som ikke alle andre har, er det ikke en fordel du kan bruke når du handler børsnoterte aksjer. Du skal heller ikke dele disse hemmelighetene med venner som kan handle i stedet. Alt gjøres digitalt i dag og Oslo Børs og Finanstilsynet har svært gode digitale verktøy for å avdekke brudd på reglene.

Er du i en ledende posisjon eller i en posisjon/jobb der du kan komme over informasjon som kan gi deg fordeler, skal du opptre særdeles varsomt. Da  må du undersøke regler/lover og i mange tilfeller kan du sparre med en kollega eller en risiko-avdeling der du jobber som kan hjelpe deg med disse vanskelige situasjonene.

Fordelen med strengt regelverk er at du som investor, uavhengig av om du er liten eller stor, skal være trygg på at informasjonen om aksjene er lik for alle, i børsens åpningstid. Utenfor børsens åpningstid kan det dog være ulik informasjon (f.eks. at et emisjon gjennomføres en kveld), men informasjonen må deles med markedet før børsen åpner igjen.

 

Kilder:

Medier er også kilder og anbefalt lesning: E24, Dagens Næringsliv, NRK, TV2,  m.fl.

 

 

Forbehold:

AksjeNorge har ikke egne jurister som har vurdert hvorvidt regler er brutt i nevnte sak, men vi ønsker med denne artikkelen å dele en balansert innsikt i regelverket som gjelder for folk flest, våre folkevalgte og spesielle ansatte i finansnæringen. Denne artikkelen er på ingen måte dekkende for alle regler knyttet til aksjehandel.

Det kan forekomme feil og mangler i artikkelen. Denne artikkelen må ikke ansees som en kjøps- eller salgsanbefaling, men kan forklare bevegelser i markedet og eventuelt brukes til inspirasjon. Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. Du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg. AksjeNorge gir ikke personlige råd om verken skatt og investeringer. Det vi skriver på våre nettsider eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger. Vi håper allikevel at våre artikler, innlegg, videoer og webinarer er til nytte. Vær kildekritisk, lytt til eksperter fra finansnæringen, bruk banken din og sett deg godt inn i relevant informasjon før du gjør investeringer.

Investeringsbeslutninger gjort på bakgrunn av innholdet gjøres for egen risiko.