Konfirmasjonsgaver

Konfirmanten avbildet over, står i arvet bunad. Konfirmanten fikk også en portefølje med aksjefond på Aksjesparekonto som følges tett i morens spare-app.

I løpet av våren har mange ungdommer blitt konfirmert eller feiret stort og fått store pengegaver. Mange lurer på hvordan pengene best bevares i verdi eller får best mulig vekst-muligheter.

Nå som rentene har steget mye det siste året, er det en åpenbart stor fordel for de unge uten gjeld. Deres sparepenger kan plutselig spares trygt på en konto og få en grei rente-avkastning. Allikevel gir ikke alle bankkontoer like bra rente, så her gjelder det å sjekke grundig. For mange kan fonds-sparing være et godt alternativ til sparekonto eller BSU-konto. Vi skal litt innom de ulike fordelene og ulempene nedenfor, men først må vi forklare kjøpekraft og risiko.

Helt nederst i artikkelen finner du fordeler og ulemper med fond og aksjer og start-tips.

Svakere kjøpekraft

Fortsatt er det slik at så lenge rentene eller gevinsten på sparepengene er lavere enn den generelle prisveksten (inflasjon), vil vi tape kjøpekraft.

Enkelt forklart med et talleksempel:

Sparepengene får 2,5 % rente på sparekonto.
Prisveksten er 3,9 %.
Det betyr at prisen på varene du skal kjøpe vokser mer i verdi (blir dyrere) enn det du rekker å spare til.

Dessverre er det fortsatt slik at på brukskonto får de fleste 1% eller lavere rente. Det betyr at sparepengene faktisk faller i verdi når prisveksten er på dagens nivåer og til og med selv når prisveksten er på Norges Banks målsetting om 2 % prisvekst.

Ergo bør ikke sparepenger som skal brukes om mange år, settes på brukskontoen til ungdommen. Det finnes bankkontoer med høyere rente og andre sparemuligheter (som f.eks. fond) som kan gi bedre avkastning og dermed bedre kjøpekraft.

Allikevel er det viktig å ta med seg: Nå jobber sentralbanken med å få ned prisveksten (ved å holde rentene høye). Inflasjonen er en historisk prisvekst, altså prisøkningen vi har sett det siste året. Renten du får på sparepengene, er fremtidig rente. Det er overveiende stor sannsynlighet* for at prisveksten vil komme nedover og dermed styrke kjøpekraften.

*) Sannsynlig fordi sentralbankens målsetting er på eller rundt 2% årlig prisvekst.

Risiko og avkastning

Desto høyere risiko du tar på sparepengene, desto høyere gevinst skal du forvente. Desto lengre tid til du trenger pengene, desto høyere risiko skal du kunne ta (ifht renter og aksjer). Så for en konfirmant eller barn,- desto yngre du er, eller desto lengre det er til du trenger pengene, desto høyere andel kan du ha investert i aksjemarkedet av sparingen din. Det er fordi vi har sett historisk at det skal lønne seg å drive bedrifter og de har tjent gode penger over tid. Verdens børser og den norske børsen har steget i gjennomsnitt med 10% de siste 10-20-30 årene. Men det har også svingt mye underveis, både opp og ned. De langsiktige har tjent godt på å være litt rolige investorer.

Noen enkle forhold for deg som er ung:

Brukskonto får du ca 0,3 – 1,0 % i rente
Sparekonto får du fra 1,0 – 4,5 % i rente, for unge. For voksne er satsene normalt mye dårligere.
BSU-konto bør du får rundt 6,60% i rente.
I pengemarkedsfond bør du forvente noe høyere enn sparekonto, men sjelden mer enn styringsrenten som pt er 4,50%. Over tid skal du forvente ca 2,75% i årlig avkastning *)
I obligasjonsrentefond skal du forvente mer. Dette er som regel investert i bedrifters gjeld. Og bør gi rundt 3,25% eller mer. Markedet det siste året har gitt betydelig bedre avkastning i noen slike fond.
I aksjefond og indeksfond skal du forvente neste det samme som i aksjemarkedet. Du skal forvente ca 6% etter årlige kostnader.
I aksjer notert på en børs, f.eks. Oslo Børs, bør gi deg rundt 7-10% i året. Historien har vist at 10% er gjennomsnittet.

Mens sparekonto som regel har et begrenset antall med uttak per år, er BSU (Boligsparing for Unge) en konto der pengene er bundet til boligrelaterte formål (kjøp av bolig, depositum, oppussing av bolig etc.).

Sparekonto gir som regel lavere rente enn Norges Banks styringsrente. Du kan også spare i bank gjennom fast-rente-innskudd, en konto der du får vite renten på forhånd for en fastgitt periode, f.eks. 6 måneder eller ett år. Fastrente-innskudd kan være bra når du vet du ikke trenger pengene i denne perioden. Du kan faktisk ta ut før, men må da betale tilbake de ekstra gode rentene du fikk som betaling (kanskje et gebyr også).

Siden BSU-konto binder sparepengene i mange år, kan bankene betale deg bedre og du får ofte rente som følger lange markedsrenter.

Alt som sparer i bank på bankkonto ansees som trygge og risiko-fri sparing. Her skal ikke pengene reduseres i kroner. Mens i fond og aksjer vil verdiene svinge i begge retninger, men skal allikevel lønne seg for den som sparer for en periode som er lengre enn 5 år.

Sparing i fond

Fond er et samlebegrep for en sparing som passes på av andre enn deg selv. Sparingen skjer i det vi kaller verdipapirmarkedet. Det betyr at sparepengene investeres i verdipapirer. Alle fond har et tydelig regelsett (mandat) for hva de kan investere i, slik at du skal være trygg på at pengene er investert der du vil de skal være.

Verdipapirer kan ha ulik risiko og gjenspeile veldig ulike elementer i verdipapirmarkedet:

Rentepapirer: Dette er gjeldsbevis til bedrifter, kommuner eller staten. Staten er trygg betaler. Disse gjeldsbevisene er enten under 1 år i varighet og kalles da pengemarkedet (inkluderer noe som heter sertifikater). De lengre varer som regel i 3 eller 5 år og kalles obligasjoner. Høyrenteobligasjoner er gjeldsbevis til bedrifter som er i mer risikable bransjer eller er bedrifter som vurderes mer usikre og derfor får du høy rente. På engelsk kalles høyrenteobligasjoner High Yield og svinger ofte litt som aksjemarkedet. I pengemarkedsfond kan du ha 1-3 års sparehorisont pga. små verdisvingninger. I obligasjonsfond bør du ha minst 3-5 år.
Aksjefond: Fond som investerer i aksjer kalles aksjefond. Men noen av disse aksjefondene kalles indeksfond. Mens indeksfond skal følge ett marked helt, skal et vanlig aksjefond forsøke å slå markedet det investerer i. Her bør du ha 5 års sparehorisont, men merk at pengene er ikke bundet.
Kombinasjonsfond: Det er fond der forvalteren (banken) investerer pengene i både renter og aksjer. Det står gjerne et tall bak navnet på fondet og tallet forteller hvor stor prosentvis andel av fondet som er investert i aksjemarkedet.
Globale fond: Viser bare at det de investerer i er over hele verden. Sjekk land/region nøye før du investerer.

Fordeler med fond:

Andre enn deg selv passer på pengene, velger investeringer for deg
Du kan velge deg en region eller bransje du interesserer deg for
Minste kjøpesum er 100 kroner
Som regel gratis å kjøpe og selge. Du betaler kun for perioden du eier fondet. Kostnaden er relativt lav ifht avkastningen du skal forvente.
Du kan når som helst selge og ha pengene på konto to dager senere.
Aksjefond kan du samle på en Aksjesparekonto

Ulemper med fond:

Det kan være du blir investert i selskaper du ikke liker. Men de fleste fond renses etter ulike bærekrafts-filtre.
Du får potensielt lavere avkastning enn hvis du investerer direkte i aksjer på børsen
Andre ulemper kan være at du velger feil fond, at du velger deg bare en spesiell bransje eller et spesielt land.
Du kan ikke daytrade med fond fordi du får kursen oppgitt noen dager senere.
Det er ellers få ulemper ved fond….

Aksjemarkedet for unge

Inntil du er 18 år er det til syvende og sist foreldrene som bestemmer og godkjenner hvordan sparepengene kan investeres både i aksjer og fond.

Hvis du vil at sparingen din skal være i aksjer eller fond, kan du få foreldrene dine til å opprette en Aksjesparekonto i deres navn der de navngir kontoen ditt navn. Her kan dere sammen bestemme hvilke aksjer du skal eie eller hvilke aksjefond du vil ha. Når du blir 18 år, kan du få overført aksjesparekontoet til deg selv og selv bestemme hvordan investeringene gjøres.

Hvis du er opptatt av å ha det i ditt eget navn, går det fint, men da må foreldrene inntil du er 18 år godkjenne investeringene for deg. Det er ulike måter bankene gjør dette på. Sjekk gjerne de som er veldig aktive med unge som vil på børs før de er 18 år; Nordnet og DNB.

Alle aksje-meglerhusene vil gjerne ha dere unge som kunder tidlig. Dermed får dere ofte lave kostnader ved kjøp og salg av aksjer.

Fordeler med å handle i aksjer på børs (utenfor fond):

Du kan plukke akkurat de selskapene du har størst tro på
Lave kostnader, ofte spesialpris for unge
Enkelt å samle i Aksjesparekonto (som også er enkel å flytte fra foreldre til deg)
Du kan eie aksjer fra hele verden
Du kan kjøpte ETF’er som er børsnoterte fond og gir deg risikospredning
Du kan angre ett sekund etter og selge hvis du angret
Du kan ikke kjøpe for mer enn du har penger til.

Ulemper med å handle aksjer på børs (utenfor fond):

Det er du som velger aksjene – hvor god er du til å plukke vinnerne?
De fleste velger for få ulike aksjer og får dermed høy risiko i porteføljen
Verdiene svinger for hvert sekund børsen er åpen.
Daytrading lønner seg sjelden for uerfarne.
Du blir fristet til å investere i girede produkter som du bør være forsiktig med siden de medfører ekstremt høy risiko (alt kan være tapt på få dager hvis du er uheldig). Da snakker vi om Bill/Bear-papirer. Les deg ordentlig opp før du vurderer dette.
Du har egentlig ikke tid til å følge aksjemarkedet hvert minutt fordi du er opptatt på skolen….

Besteforeldre, tanter og onkler

Hvis du får penger fra besteforeldre eller andre, og du vil slippe at foreldrene skal passe på dem, kan du få besteforeldrene til å ha pengene i deres navn frem til du er 18 år. De kan da opprette en Aksjesparekonto som de i nettbanken sin setter på et kallenavn, ditt navn. Da er det samtidig klokt å få dem til å skrive et gavebrev som sier at Aksjesparekontoen med sparing er dine. Hvis besteforeldren skulle dø før du får Aksjesparekontoen, fondene, aksjene eller pengene overført til deg, kan du da vise frem gavebrevet. Kombinasjonen av gavebrev og at kontoen har ditt navn, vil hjelpe mye. (Det finnes sikkert tilfeller der foreldre har satt seg i mot dette.)

Når du fyller 18 år, kan de enkelt overføre Aksjesparekontoen til deg uten at foreldre er involvert. I noen familier er dette en fin måte å sikre at ungdommen faktisk får sparingen sin. Det er like aktuelt for familie som ønsker å gi fond i dåpsgaver eller bursdagsgaver over tid.

Ikke alt er det du tror

Ikke alt som det ser ut som. Vi vet at mange unge velger å investere (uten foreldrenes kjennskap) på utenlandske plattformer, også de med norsk tekst. De er vanskelige å skille fra de norske, men du kan se på adressen deres hvor de holder til. For mange har dette bydd på en del problemer.

Ulemper med utenlandske plattformer:

Du risikerer at avkastningstallene ikke stemmer, at de viser for bra for å få deg til å bli
Du risikerer å ikke få ut pengene når du ønsker det eller at det plutselig låses.
Finanstilsynet og norske myndigheter har ikke hjemmel (rett) til å følge opp dine rettigheter i dette landet.
Det er sjelden en kobling til Skatteetaten og hvis du ikke fører det opp i den årlige Skattemeldingen, kan du få straffeskatt senere.
Du tror du investerer i konkrete aksjer, i faktisk gull eller faktiske oljefat, mens det du ofte ender med, er å kjøpe en verdipapir som kalles derivat og er et slags syntetisk produkt som skal forsøke å kopiere kursutviklingen på det du vil investere i. Ikke alltid slår denne syntetiske modellen til.
Du fristes til å gire opp sparingen din og du får uvanlig høy risiko som medfører at alt kan være tapt på få dager.

Det er for din trygghet at vi anbefaler på det sterkeste at alle unge starter med å bruke sin egen bank eller en annen norsk solid bank. Her får du nemlig investor-rettigheter og kundebeskyttelse.

Enkle start-tips

Åpne en Aksjesparekonto hvis du bare vil investere i aksjefond eller aksjer i tillegg til konto.
Hvis du vil investere i rentefond og aksjefond, kan en fondskonto eller investeringskonto passe.
Finn ut med foreldre/besteforeldre om sparingen skal være i ditt navn eller deres frem til du er 18 år.
Hvis du skal begynne med aksjemarkedet, start først med å spare mesteparten i brede aksjefond som investerer globalt. Dette kalles enten Globalt aksjefond eller Globalt indeksfond. I tillegg for en mindre andel kan du velge deg en region/land du vil være investert i (f.eks. Norge, Norden etc.) og/eller en sektor (f.eks. teknologi, helse, energi etc).
Når du har fått litt erfaring, eller hvis du har en foreldre/slektning med litt kunnskap om aksjer, kan dere velge litt av sparingen i disse aksjene. Eier du mesteparten i brede globale aksjefond, kan du fint krydre med litt i noen få aksjer du er spesielt interessert i.

Når du blir 18 år

Før du vil ha sparingen overført i eget navn, vær klar over at Lånekassen for utdanning kan begrense stipend-delen (altså «gave-penger») dersom du har for høy formue og/eller for inntekt (men da må sparingen gi unormalt mye i kroner i gevinst). Andre ting du kan gjøre og bør tenke over:

Dersom du vil ha det over til deg selv, be foreldre overføre. Banken din kan bistå her.
La det gjerne gå noen dager før du selv gjør endringer. Bli kjent med følelsen.
Diskuter aksjer/investeringer med venner, familie.
Vær kritisk til alle gode supertips fra venner og sosiale medier. Du hører sjelden at noen selger eller at de taper penger.
Gjør dine egne vurderinger.
Bruk våre nettsider for informasjon.

Lykke til!!

Kilder:

Finansportalen: Her finner du hva bankene tilbyr av renter for de ulike konto-typene. Se oversikt for innskudd her >

Finans Norge: Her finner du hva pensjons-selskapene har som standard forventet avkastning på lange pensjonspenger. Se her >

Bilder: Bilder av bunad, Skaug/AksjeNorge. Andre bilder: kjøpt fra Shutterstock

Forbehold:

Denne artikkelen er ikke reklame men et forsøk på å informere unge som er nysgjerrige på hvordan sparepengene kan vokse og investeres. Det er viktig at unge lærer og ikke minst får en hjelpende hånd fra foreldre.

Denne artikkelen må ikke ansees som en kjøps- eller salgsanbefaling, men kan forklare bevegelser i markedet og eventuelt brukes til inspirasjon. Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. Du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg. AksjeNorge gir ikke personlige råd om verken skatt og investeringer. Det vi skriver på våre nettsider eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger. Vi håper allikevel at våre artikler, innlegg, videoer og webinarer er til nytte. Vær kildekritisk, lytt til eksperter fra finansnæringen, bruk banken din og sett deg godt inn i relevant informasjon før du gjør investeringer.