Onsdag kveld er det ny rentebeslutning i USA. Norges Bank deler sin beslutning dagen etter, torsdag klokken 10:00. Vi forsøker her å forklare hva kronekurs har med renter og aksjer å gjøre.
Denne artikkelen er en veldig forenkling og langt fra utfyllende, men vi har skrevet den på grunn av samtaler med skoleelever der vi skjønner at valuta trenger en enkel forklaring. Når vi er på skolebesøk i videregående skole er det som regel i faget Samfunnsøkonomi og da snakker vi om aksjer, børs og fond. Valuta er normalt ikke noe vi snakker mye om (men har erfaring fra) og temaet er i VGS-boken «Pareto 1» i Kapittel 10.
Vi skriver denne artikkelen fordi kronekursen betyr mye for aksjemarkedet. Vi starter grunnleggende og er du litt erfaren og utålmodig, kan du hoppe lengre ned i artikkelen.
Vekslingskurs
Norske kroner forkortes med NOK. Amerikanske dollar forkortes USD. Japanske Yen forkortes JPY.
Når du skal veksle til en valuta får du i Norge oppgitt prisen det koster å kjøpe den utenlandske valutasorten. Noen kurser oppgis i 100 enheter av valutaen mens andre er kun 1 valuta. Noen eksempler:
- Kurser som oppgis per stykk (1): Euro, USD, Britiske Pund
- Kurser som oppgis per 100 stykk: Svenske kroner, Danske kroner
Vekslingskursen er ofte oppgitt med to kurser som likner hverandre. Den høyeste kursen er den som brukes når du vil ha valuta (f.eks. Euro), mens den laveste er den som brukes når du kommer hjem med Euro og vil veksle tilbake til norske kroner. Og ja – forskjellen vil gi deg et tap. Men forskjellen oppstår fordi bankene må kjøpe og selge valuta for å tilby tjenesten til oss vanlige reisende.
Kursene svinger for hvert sekund hele døgnet for proff-markedet men for oss vanlige folk holder de fleste bankene kursen fast og endrer normalt kun en gang per dag. Du kan se historiske valutakurser hos Norges Bank,- her ser du Euroen >
Veksle er kjøp og salg
Tenk deg følgende: Du skal reise til et land der du må ha kontanter for å betale fordi ikke alle butikker og salgsboder har kort-terminal (for å betale med bankkort eller kredittkort). I vårt tilfelle reiser du til Spania og må ha Euro. Før du reiser, går du kanskje til en minibank/ATM der du tar ut euro. Når du får valuta fra minibanken har du egentlig kjøpt Euro. Når du kjøpte Euroen, betalte du i kroner. På «valuta-språk» så kjøpte du Euro og solgte norske kroner.
- Veksle til Euro: Kjøpe Euro, selge kroner
- Veksle fra Euro til kroner: Selge Euro, kjøpe kroner
To regne-eksempler:
- Du vil ha med deg 100 Euro og lurer på hva det blir i kroner: Kursen på EUR/NOK oppgis å være 12,35. Det betyr at du kjøper 1 euro for 12,35 kroner. 100 euro blir da: 100 eur x 12,35kr = 1.235,00 kroner
- Hvis du vil regne den andre veien og vil ha med 1.000 kroner: Kursen er EURO/NOK 12,35. Det betyr at du kjøper euro til 12,35 kroner. 1.000 kroner blir da i euro: 1.000kr / 12,35 eur= 80,97 euro. Du får da 80 euro for 1.000 kroner.
Kronekurs påvirkes av renter
Vi pleier å skylde på «utlendingene» når kronen blir svak. Med «utlendinger» menes internasjonale store investorer som ikke bor eller jobber i Norge.
Tenk deg at du er amerikaner med stor formue og skal investere pengene dine. Du sprer risikoen på mange land. Mye av investeringene ønsker du å investere med lav risiko og du ser etter bra rente-plasseringer. Når renten er høyere i Norge enn USA, betyr det at du som er amerikansk investor får høyere avkastning av å sette pengene i Norge. Som amerikaner selger du da dine USD og kjøper NOK. De norske kronene setter du enten på en bankkonto til en fast rente eller kanskje investerer i noen rentepapirer/obligasjoner med høy fast-rente? Du velger noe med høyere rente enn du ville fått i hjemlandet ditt.
De proffe investorene flytter kapitalen fra eget land til andre land, hvis de får høyere avkastning/rente eller det er forventet at valutaen i det andre landet vil styrkes.
Når mange (investorer) kjøper norske kroner, vil kronen styrke seg (klassisk tilbud/etterspørsels-teori; Høy etterspørsel driver prisen opp). Så lenge Norge har mye høyere rente enn utlandet, og det er forventet å vare lenge, vil det være mange som vil kjøpe norske kroner og dermed investere i norske renter.
Når rentene i Norge sammen med den vestlige verden falt mye var fortsatt renteforskjellen såpass stor at det var attraktivt med norske renter.
Når rentene deretter stiger igjen i utlandet, og på samme nivå som Norge eller nære, er det ikke lengre like attraktivt å være i norske renter. Da går de internasjonale investorene ut norske renter og selger kronene sine for å få USD eller Euro eller den valutaen de har i sitt hjemland. Når kronen selges mye og over lengre tid, vil kronen svekke seg.
Eller når investorene tenker de ikke vil investere i norske renter lengre pga. andre faktorer, selger de kronene og får dollar tilbake. Og så tar de dollarene tilbake til USA. Når mange gjør dette, selges mye kroner og kronen svekkes.
Svak krone medfører høye (import-)priser
Så når kronen er veldig svak er det dyrt for nordmenn å kjøpe utenlandske varer. For varene vi importerer til Norge kjøpes egentlig i Euro, USD, kinesiske Yuan etc. Og når disse valutaene er høyere i kurs, blir varene våre dyrere. Og dermed har vi de siste årene opplevd høy prisvekst på varer. Inflasjonen var på det høyeste på 7,5% i 2022. (kilde prisvekst: SSB) Til Norge importerer vi det meste, selv matvarer. Artikkelforfatter mener å ha lest at vi kun er selvforsynte på poteter og meieri-varer (med forbehold om å huske feil). Mat vi importerer er typisk mel, frukt, grønnsaker, kjøtt, drikker. Andre ting vi importerer er klær, sko, møbler, biler etc.
Før 2008 kostet euroen under 8 kroner. I 2009 kostet den nesten 10 kroner. I 2012 kostet den 7,75 kroner og i 2024 har vi vært oppe i 12,65 kroner (veksling på Gardermoen flyplass). Fra 8 til 10 kroner betydde at ferieturen til Spania kunne bli 25% dyrere (mat, hotell, leiebil). Eller når Euroen falt fra 10 til 7,75 ble europeiske varer (og ferier) 22,5% billigere.
Svak krone kan gi gevinst i aksjefond
Hvis du kjøpte aksjefond med investeringer på Europeiske børser da EUR/NOK var 10 kroner og Euroen steg til 12kroner, ville du hatt en valutagevinst på 20%. Hvis aksjemarkedet i Europa ikke beveget seg, ville all avkastning du så på oppdateringen fra banken, kun være valuta-effekten.
For de som har investert i amerikanske teknologi-fond har de opplevd både solid aksjekurs-oppgang i tillegg til USD-oppgang (kronesvekkelse, også kalt depresiering).
Tilsvarende får du hvis kronen styrker seg fremover, da kan verdiene i aksjefond mot valuta falle, så fremt ikke aksjemarkedet er veldig svakt.
Men hvis du er utenlandsk investor vil du helst se at kronekursen stiger mens du har investert i Norge, slik at du både tjener på investeringen og valutaen. Dersom potensialet for å tape på valuta er stort, vil utenlandske investorer investere mindre i Norge. Rundt 40% av eierne på Oslo Børs er utenlandske. De er dermed viktige for omsetningen på børsen.
Drivere for sterkere krone
Det som kan få kronen til å styrke seg (appresieres) er bl.a.:
- Norge holder rentene uendret (ingen rentekutt) mens handelspartnerne våre (EU og USA) senker rentene
- Hvis renteforskjellen forblir stor (dvs. at de andre landene har kuttet mer enn Norge og at Norge også kutter men hele tiden ligger godt over de andre i renter).
- De andre valutaene svekkes pga. dårlige nyheter i deres land (f.eks. resesjon i et land kan svekke landets valuta)
- Norge ansees som en «trygg havn» i et urolig marked
- Sentralbanken kjøper kroner
Sentralbanken og kronen
For en del år siden hadde ikke Norges Bank et inflasjonsmål å styre etter, men kronekursen. Da kunne de intervenere, altså støtte-kjøpe eller støtte-selge kronen. Selv om Norges Bank har inflasjonsmål må de allikevel selge og kjøpe kroner i perioder (f.eks. på grunn av store vekslinger for Oljefondet). Du kan lese mer om Norges Banks valuta-reserver her >
Denne artikkelen er veldig enkel og valutamarkedet er mer komplekst, selvsagt. Vi burde også se på importveid valutakurs, der vi ser på fordelingen vi har av importerte varer fra 44 land og hvordan kronen utvikler seg i forhold til kurven. Les om importvektet kronekurs >
Bedriftene, valutahandel og aksje-risiko
De fleste norske bedrifter har behov for å veksle valuta.
Hvis en bedrift vet at om 3 måneder så skal de betale 1 million Euro for en ny maskin, kan de allerede i dag avtale vekslingen til en fast kurs med veksling om 3 måneder. Da sikrer bedriften at kursen de får er som forventet og maskinen ikke blir dyrere for dem. På den andre siden går de glipp av eventuelt fall i euro-kursen. En slik sikring kalles «valuta-hedging». Det er flere måter å avtale en slik valutahandel på, og den vanligste er å bruke noe som kalles «terminer» (forwards på engelsk).
Andre selskaper handler i spotmarkedet og ringer banken for en kurs den dagen de vil handle. Da er de helt avhengig av å ha litt flaks.
En del selskaper som produserer varer i Norge som de selger til utlandet, er opptatte av å få best mulig pris for varene og mest mulig forutsigbarhet. Siden de fleste får inntektene i Euro eller USD vil fleste avtale valutakurs når salget gjøres. Dog gjør ikke alle dette og spekulerer mer. Noe sikrer 20% av valuta-transaksjonen, andre ikke. Vi vet at mellom oppdretts-selskapene gjøres dette veldig forskjellig der ett selskap sikrer 80% mens et annet sikrer bare 20% av valutarisken på inntektene.
For deg som investerer i bedrifter som drifter med handel, så er det faktisk verdt å sjekke hvor mye risiko selskapet tar ved å ikke sikre inntekter og utgifter. Noen selskaper har proffe folk ansatt som følger nøye med, men også de kan ta feil. Vi har en rekke dårlige eksempler fra historien der bedriftene har måttet ta store valutatap som medførte negative resultater og uteblitt utbytte til aksjonærene.
Så det er veldig dumt av bedrifter å ikke ha et bevisst forhold til valuta og håndtere dette profesjonelt (helst med sikring).
Du finner ut om selskapet du investerer i tar høy risiko på valuta når du går i dybden på kvartalsrapporter og årsrapporter. Da står det gjerne oppført beløp som valuta-gevinst og valuta-tap.
Selv vi med lille AksjeNorge har noen kostnader i valuta (lisenser på programvare) men her er det så små beløp å snakke om at prisen for å avtale kurs på forhånd ikke står i stil med kostnadene. Vi hadde heller ikke fått sikret valuta med så små beløp: Sikre beløp gjøres helst over 500.000 kroner per handel. (Avhenger av banken.)
Enkel oppsummering
- Utlendinger selger sin valuta og kjøper norske kroner for å investere i Norge. Når de kjøper kroner, kan kronen styrke seg.
- Utlendinger investerer i norske renter når de norske rentene er betydelig høyere enn sine egne lands renter.
- Utlendinger selger seg ofte ut av norske investeringer hvis de tror at kronen vil svekke seg enda mere. De vil ikke ha valutatap.
- Nordmenn som har investert i aksjefond i USA har gjennom noen år fått en ekstra valuta-gevinst på grunn av stadig svakere krone mot dollar.
Kilder: Norges Bank, SSB, Pareto 1 (Cappelen Damm), AksjeNorge
Forbehold
Artikkelen er skrevet for å øke kunnskapen om finansmarkeder og aktørene i denne.
Denne artikkelen og dens innhold må ikke ansees som en kjøps- eller salgsanbefaling, men kan forklare bevegelser i markedet og eventuelt brukes til inspirasjon. Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. Du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg. AksjeNorge gir ikke personlige råd om verken skatt og investeringer. Det vi skriver på våre nettsider eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger. Vi håper allikevel at våre artikler, innlegg, videoer og webinarer er til nytte. Vær kildekritisk, lytt til eksperter fra finansnæringen, bruk banken din og sett deg godt inn i relevant informasjon før du gjør investeringer.