I korte trekk er det ikke foreslått endringer i skatt på gevinst og utbytter men noen mindre justeringer på formues-skatten.
På Regjeringens nettsider kan du lese alt om Statsbudsjettet >
Vi skriver denne artikkelen for å bidra til økt forståelse for de faktorer som bidrar til å påvirke aksjekurser og dermed folks sparing og investering i aksjer og aksjefond.
I forbindelse med statsbudsjettet kom det mange nyheter, men det er i prinsipp ingen nyheter knyttet til skatt på aksje- og fondsinvesteringer. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sa i Finanstalen i 2023 at budsjettet for 2024 år skulle være «Et budsjett for å trygge folks økonomi og Norge i en urolig tid». Årets overskrift for 2025 er : «Et budsjett som gir trygghet for folk, trygghet for landet og utvikler hele Norge videre.» og det bærer forslag til Statsbudsjett preg av der utgifter til Forsvar nå overgår investeringer til Samferdsel.
Hva det betyr for deg som investerer i aksjer og aksjefond
Skatt på gevinst og utbytte er uendret på 37,84% (altså personinntekts-skattsats 22% ganget med oppjusteringsfaktoren 1,72). Det er gjort mindre justeringer på Formuesskatten som ikke vil ha store betydningen for en normal småsparer. Les mer nederst i artikkelen.
Statsbudsjettet påvirker også hvordan noen konkrete sektorer eller selskaper i næringslivet vil gjøre fremover. Det handler om skatter, avgifter og statlige investeringer. Når skatter og avgifter endres for selskapene vi kan investere i, enten gjennom børs eller i aksjefond, påvirker det også verdien på aksjene og fondene over tid.
Faktorer ved Statsbudsjett 2025 som kan påvirke aksjemarkedet og aksjeverdiene er:
- Reduksjon i flypassasjeravgift (påvirker flyselskaper)
- Fortsatt tilføring av kapital til karbonfangst-satsingen Langskip (påvirker nok lite fordi dette er penger som er lovet allerede)
- Fjerning av ekstraordinær arbeidsgiveravgift (traff spesielt bedrifter med stor andel høyt utdannede og ansatte med lønn over 850.000)
- Videreføring av grunnrenteskatten (gjelder spesielt store laske-oppdrettsselskaper) – denne gjelder fortsatt. Ble ikke sagt noe annet.
- Budsjett som ikke strammer inn på (offentlig forbruk) kan bidra til at rentene er høye lengre, og dermed er kostnaden for kapital (lån) fortsatt dyrt for selskaper som er i vekst eller avhengig av ny kapital. Ergo ikke positivt og kan bidra som en demper på børsen.
Dette er statsbudsjett
Statsbudsjettet er et budsjett med Statens planlagte utgifter og plan for hvordan finansiere dette med inntekter. Inntektene fra petroleumssektoren overføres i sin helhet til Oljefondet. I Norge har de budsjetterte utgiftene vært fra 10-25% høyere enn inntektene de siste årene. Underskuddet i Statsbudsjettet kan Regjeringen velge å finansiere med bruk av «oljepenger», altså et uttak fra Oljefondet, men i tråd med Handlingsregelen.
Handlingsregelen regulerer hvor mye som kan hentes fra Oljefondet og grensen er satt til 3%, som er forventet langsiktig nettoavkastning i Oljefondet. Etter hvert som Oljefondet øker i verdi, og mer enn forventet, øker også Regjeringens muligheter for å ta ut betydelig mer i kroner fra Oljefondet enn tidligere år, selv om det i prosent virker «lite». I årets budsjett foreslår Regjeringen å bruke 2,5% av Oljefondets verdi ved starten av året.
- Les mer: Finans Norge har en fin forklaring på Handlingsregelen,- som du leser her >
Statens inntekter og utgifter
Den norske stat går med underskudd hvert år. Det er nemlig slik at Regjeringen ikke kan bruke inntektene fra olje- og gass som de vil. Disse petroleums-pengene er lovfestet at skal overføres til Oljefondet og investeres for de kommende generasjoner. Men som Handlingsregelen sier; Regjeringen kan bruke inntil 3% av Oljefondet for å dekke underskudd.
Vi forsøker oss med en forenkling (start med inntekter, gå innom Oljefondet og så til utgifter):
Du ser kanskje at tallene ikke stemmer, når penger overføres fra Oljefondet for å dekke underskuddet? Det er fordi Regjeringen tar ut mer enn det «som trengs» og velger å disponere mer penger til andre poster de mener er viktige og riktige.
Statsbudsjettets inntekter (inkl. overføring fra Oljefondet) og utgifter skal være lik sum. Det er som regel utgiftssiden vi snakker om når vi snakker om Statsbudsjettets størrelse. Budsjett for 2025 er på kroner 2 020 milliarder.
Endringen fra årets budsjett til 2025 er at forsvar får mer penger enn samferdsel. Ellers er mye relativt likt, med unntak av at underskuddet øker mer enn inflasjonen, mer enn BNP-veksten og mer enn lønnsveksten.
Det en del økonomer reagerer på følgende når det gjelder Oljepenge-bruken:
- Bruken av oljepenger sett opp mot total-budsjett. At oljepengene utgjør nesten 25% av Statsbudsjettet.
- At oljepengebruken sett opp mot Brutto Nasjonal Produkt er høyere enn tidligere (ca 10%),
I sum mener en del økonomer at budsjettet ikke vil bidra innstrammende på norsk økonomi slik at kronen kan styrkes og inflasjonen kommer ned, og dermed muliggjør at rentene også kan senkes. Renter kuttes som regel for å stimulere til økt forbruk (ved å senke kostnadene på kapital), noe Norge enn så lenge ikke ser ut til å trenger selv om de fleste med boliglån og andre lån kjenner godt på lommeboken at økonomien er tøffere nå.
Sparing og skatt
Utbytteskatten
Skatt på realisert gevinst og utbytte-utbetalinger er uendret på 37,84 %. Mange synes det er vanskelig å finne ut hva utbytteskatten er, men den består av to elementer: Skattesatsen for personinntekt multiplisert med en oppjusteringsfaktor. Oppjusteringsfaktoren har økt de siste årene til 1,72. Det betyr at du betaler 72% mer skatt på aksjeutbytter og aksjegevinster enn for personinntekten. Sats for personinntekt er uendret.
- Skatt på personinntekt 22% (uendret).
- Oppjusteringsfaktoren er 1,72
- Skatt på utbytte beregnes da til: 22% * 1,72 = 37,84 %
Det gjøres ingen endringer med rammene for Aksjesparekonto. Det betyr at du fortsatt får utsatt skatt på gevinst og utbytte på aksjer og gevinst i aksjefond du har på Aksjesparekonto, inntil selve gevinsten tas ut av kontoen. Dermed treffer ikke utbytteskatten de mange som investerer i aksjer eller aksjefond over veldig mange år.
Formuesskatten
Verdsettelsesrabatten gjør at formuesgrunnlaget reduseres, som betyr at du betaler ikke formuesskatt på hele verdien (100%) men kun en prosentvis andel. For bolig har rabatten i mange år vært betydelig større enn for aksjer. Under pandemien ble rabatten økt for aksje-sparing (50%), ble deretter 25%, men fra 2022 ble denne redusert til 20%. Det betyr at for formue i aksjer og aksjefond vil det også i 2025 beregnes formuesskatt på 80% av aksjeverdiene.
Bunnfradraget justeres noe opp fra 2025: 1,76 millioner kroner (fra 1,7 i 2024) per person. Formuesskattesatsen foreslås å reduseres noe.
I vårt skattesystem får vi verdsettelsesrabatter for ulike aktiva vi eier (bolig, eiendom, aksjer, fond etc).Som for tidligere år betaler du ikke formuesskatt av hele aksjeinvesteringen din, som nevnt over. I tillegg er det noe som heter skjermingsfradrag som gjelder deg med aksjer (sats oppgis hos Skatteetaten der du kan lese mer om dette. Blir for komplisert å skrive om her, dessverre).
Aksjeprogrammer for ansatte
Tidligere var det en skattemessig fordel (skatterabatt) ved å kjøpe aksjer gjennom arbeidsgiver, fordi dette var langsiktig sparing og skulle motivere til privat eierskap og potensielt bedre økonomi hos større deler av befolkningen. Denne skattefordelen ble fjernet i 2022. Fortsatt ingen skattefri fordel.
BSU og IPS
Ingen endringer fra 2024.
Annet: Andre ting du bør følge med på som endres/justeres noe handler om:
- Utleie av sekundærbolig
- Satser for pendlere
- Deg med barn i barnehage/AKS får noen endringer
Kilder:
- Statsbudsjett.no
- Finansnorge.no
- Aksjenorge.no
Viktig forbehold: Feil kan forekomme
Nyheter knyttet til Statsbudsjettet er ferskvare og feil kan forekomme i gjengivelsen. Vi anmoder om å sjekke fakta nøye hos kilden før du gjør endringer i dine disposjoner/portefølje sett i forhold til Statsbudsjettet. Statsbudsjettet fra 7. oktober er et forslag som det nå skal forhandles om frem til jul.
AksjeNorge er ingen politisk organisasjon og har heller ingen juridisk avdeling og mener således ikke noe om skattene er urimelige eller for høye/lave.
Generelt forbehold om innhold på våre nettsider: AksjeNorge har ingen analyseavdeling og mener således ikke noe om en aksje eller et marked er mer eller mindre fordelaktig å investere i. Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. Og du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg. AksjeNorge gir ikke personlige råd om hverken skatt og investeringer. Feil kan forekomme i artiklene og grafene våre, siden mye er manuelt tilpasnings-arbeide. Det vi skriver på våre nettsider eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger. Vi håper allikevel at våre artikler, innlegg, videoer og webinarer er til nytte. Vær kildekritisk, lytt til eksperter fra finansnæringen, bruk banken din og sett deg godt inn i relevant informasjon før du gjør investeringer. Investeringsbeslutninger gjort på bakgrunn av innholdet gjøres for egen risiko.