Dobling hvert 7. år
Dobling hvert 7. år

Oslo Børs hovedindeks (osebx) har i gjennomsnitt steget med 10% hvert år, selv om noen år har vært veldig negative så er det flere av de positive årene. Det samme gjelder verdensindeksen (MSCI World index).

En fin tommelfingerregel: Hvis du hadde fått 10% i årlig gjennomsnitts avkasting, så hadde sparepengene doblet seg i verdi hvert 7. år!

Du som ikke vil bruke kalkulator men regne seg: Formelen er enkel forberegning av avkastning: 1+ %vis avkastning, opphøyd i antall år multiplisert med Investert beløp.
F.eks. 10%, 10.000 kroner og i 7 år blir da 10.000kr x 1,10^7 = 10.000 x 1,948 = 19.487 (nesten det dobbelte av kr 10.000)

Tenk deg at du satte inn kr 100.000 da du ble født, som 7 åring hadde det kanskje vokst til 200.000, som 14-åring blitt 400.000 og som 21-åring 800.000 kroner. Sånn cirka.

For spareavtaler tar det lengre tid

Med en spareavtale vil regnestykket bli noe annerledes og doblingen tar lengre tid. Med 10 % i årlig avkastning og det samme månedlige sparebeløpet hver måned, vil du etter 13 år ha omtrent like stor gevinst som samlet sum innbetalt på spareavtalen, altså oppnådd en dobling av verdien. Og hvis vi sparer fast månedlig i aksjefond og oppnår 6,50 % årlig avkastning, vil du etter 20 år ha omtrent like stor gevinst som samlet sum innbetalt på spareavtalen, en dobling av verdien.

Ulike avkastnings-scenarier

Videre kommer noen eksempler på hvordan spareverdier kan utvikle seg over tid hvis du får forventet avkastning. Tallene i eksemplene er beregnet med bruk av vår nye aksjesparekalkulator.

Noen forbehold til eksemplene under: Ingen kan garantere hva fremtidig avkastning blir. Det er heller ikke sikkert at du ikke taper penger. Det kan også være at du plutselig må ta ut pengene pga. endret livssituasjon og dermed kan ende med et tap på grunn av uheldig valg av tidspunkt (f.eks. midt i en økonomisk krise el.l.) For enkelthets skyld runder vi av beløpene i eksemplene. Det er heller ikke hensyntatt kostnader på investeringene, inflasjon eller skatt. Eksemplene må ikke sees på som personlige råd men kun som regne-eksempler.

Eksempel 1: En god start

Er du usikker på om du skal 1) Starte med kroner 10.000 og spare fast 500 kroner eller 1.500 kroner i måneden eller 2) Starte med 50.000 kroner og la det ligge i ro? Hva vil gi høyest avkastning etter 10 år eller 20 år? Hva passer deg best? Vi har lagt inn tallene i kalkulatoren vår med en avkastningsforventning for aksjefond på ca 6,50% per år:

Eksempel 2: Du som har god tid

Ikke alle har et stort beløp å investere med en gang. Men hva med en månedlig spareavtale? En spareavtale i fond kan være på så lite som 100 kroner.

Nedenfor ser du hvordan ulike faste månedlige beløp kan utvikle seg til over lang tid.

Spare til barn:

Er du foreldre eller besteforeldre? Ofte er det lettere å spare et fast beløp til et barn. Er du en av dem som kan putte barnetrygden i sparing hver måned? Se hva 1.000 kroner måneden kan gi: Nesten en 0,5 millioner når barnet er blitt 20 år eller 1,1 million ved 30-års alder. Det er mye bra egenkapital til første bolig i slik sparing….

Spare til egen før-tids pensjon:

Mange tenker på pensjon sent, men det er aldri for sent: Tenk om du kan spare 2.500 kroner måneden fra du er 52 til 62 år, så har du plutselig nok til å kunne gå av med pensjon litt tidligere eller jobbe redusert?  Med 2.500 kr månedlig sparing gir dette en sparesaldo på ca kr 421.000, hvorav 121.000 kroner er gevinst. Med dagens skattesats på 37,84% på gevinsten, ender du allikevel på ca kr 375.000 kr etter skatt. Merk at skattesatser kan endres plutselig.

Eksempel 3: Spare til Millionen

Mange drømmer om å oppnå 1 million i sparekapital. Så hva skal til?

  • Når du sparer 1.000 kroner hver måned i aksjefond med 6,5% årlig avkastning, må du spare i ca 30 år.
  • Øker du sparebeløpet til 1.500 kroner hver måned i aksjefond, må du spare i 22,5 år
  • Øker derimot sparebeløpet til 4.000 kroner hver måned, kan du være på 1 million etter ca 13,5 år

Eksempel 4: Når du har god tid og øker sparebeløpet etterhvert

En del som sparer fast kan med fordel øke sparebeløpet etter 1-2 år, og helst etter 3-5 år. Dette handler om at du mest sannsynlig har høyere lønn og/eller at prisveksten er høyere og du bør øke sparebeløpet for å kunne opprettholde sparemålet ditt. Vi ser nedenfor på to eksempler, og med noe lavere avkastnings-forventinger enn for enkelt aksjer på børs.

10% er unormalt bra avkastning, da det er snittet for en bred indeks med mange ulike selskaper og sektorer. For aksjefondsinvesteringer er det lurt å legge inn noe lavere tall, kanskje mellom 6% og 7% et sted. Skal du investere i en kortere periode enn 3-5 år, bør du egentlig ikke investere i aksjemarkedet grunnet høyere risiko for at verdiene faller delvis eller i stor grad. Med brede eller globale aksjefond er det sjelden slik at folk taper hele investeringen.

Du øker sparebeløpet én gang etter 3 år:

Du starter med en spareavtale på kr 1.000 og får 7% i gjennomsnittlig avkastning. Etter 3 år kan dette ha vokst til en totalverdi på 39 632 kroner. Du øker etter 3 år sparebeløpet til 2.000 per måned og etter nye 7 år, er saldoen blitt 274.400 kroner. Hadde du ikke økt sparebeløpet, ville totalverdien endt på 168.400, altså 106.000 mindre,

Du øker sparebeløpet hvert år med 100 kroner per måned:

Hadde du startet med kr 1.000 og økt med 100 hvert år på månedlig basis (altså måneds-sparing kr 1.000 i år 1, 1.100 i år 2, kr 1.200 i år 3), og med 6,5% i årlig avkastning, så får du en sluttsaldo på 235.000 kroner. Finansnæringens bransjestandard-forventning for aksjefond er pt 6,50 % (kilde: Finans Norge)

Bruk kalkulatoren selv

Ja – det beste er å leke med kalkulatoren, sier vi. Lag deg også en plan. Du kan lage en enkel plan med bruk av Excel eller bare det å skrive ned på et ark.

Se kalkulatoren her >

Vår aksjesparekalkulator er utviklet med finansiell støtte fra Finansmarkedsfondet.

 

Kilder og lenker:

Forbehold

Artikkelen er skrevet for å øke kunnskapen om finansmarkeder og aktørene i denne. Feil kan forekomme, dessverre.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning! Listen med aksjer eller land er heller ingen anbefaling. AksjeNorge gir ikke personlige råd.

Denne artikkelen og dens innhold må ikke ansees som en kjøps- eller salgsanbefaling, men kan forklare bevegelser i markedet og eventuelt brukes til inspirasjon. Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. Du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg. AksjeNorge gir ikke personlige råd om verken skatt og investeringer. Det vi skriver på våre nettsider eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger. Vi håper allikevel at våre artikler, innlegg, videoer og webinarer er til nytte. Vær kildekritisk, lytt til eksperter fra finansnæringen, bruk banken din og sett deg godt inn i relevant informasjon før du gjør investeringer.