I den siste tiden har det vært økt fokus på selskaper som jobber kvantecomputing, såkalte Quantum Stocks. Men hva er dette?
Merk: Denne artikkelen er skrevet basert på nyhetssaker vi har sett og lest om hos den amerikanske nyhetskanalen CNBC i kombinasjon med bruk av Microsofts Copilot, samt informasjon fra Tekna.no med flere.
I første uken av januar meldte Microsoft at de skal satse 80 milliarder USD på utbygging av datasentre de neste årene, og slik vi forstod det skal disse datasentrene ikke bare etablere i USA men også i Europa. Et datasenter er en fysisk bygning eller rom med mange (store) datamaskinger som sammen håndterer eller lagrer store mengder med data. Datasentre utvikles for å håndtere større mengder med data.
Tenk selv:
- Hvor mye bruker du kunstig intelligens eller spør ulike «spørre-motorer», enten det er Chat GPT, Copilot, Google eller andre?
- Hvor mye har du lagret i den digitale skyen din? Bilder fra mobilen, jobb/skole-dokumenter etc. Da blir det mye data over tid.
På et datasenter finner du servere, nettverksutstyr, kjølesystemer og strømforsyning.
Norske kvantedatamaskiner
Kvantedatamaskiner kan håndtere enorme mengder med data grunnet sine kvantebits. Så i stedet for bits (som er 0 eller1), så kan kvantebits være i en superposisjon , altså en blanding av 0 og én.
Norges to første kvantedatamaskinger kom i 2021 på høyskolen OsloMet og er kalt Hugin og Munin. Maskinene er faktisk små og kan fungere i vanlige rom.
Anbefalt lesing: OsloMet om kvantemaskiner>
Kvantekomputing
Kvantecomputing er en teknologi som vil kunne revolusjonere vår evne til å løse flere komplekse problemer, sa Tekna.no i 2022. I store norske leksikon kan vi lese at en kvantedatamaskin er en maskin som utfører logiske operasjoner basert på kvantemekaniske prosesser. Ved å benytte seg av kvantebits (qbits) istedenfor bits, vil bestemte typer problemer (slik som faktorisering av store tall) kunne løses mye raskere enn med vanlige datamaskiner.
Kvantecomputing har flere fordeler som kan revolusjonere mange felt. Her er noen av de viktigste fordelene (kilde: Connery.dk via Copilot):
- Ekstremt raske beregninger: Kvantedatamaskiner kan utføre komplekse beregninger mye raskere enn klassiske datamaskiner. Dette skyldes at kvantebits (qubits) kan representere både 0 og 1 samtidig, Takket være superposisjon.
- Forbedret kryptering og sikkerhet: Kvantedatamaskiner kan bryte dagens krypteringsmetoder, men de kan også utvikle nye, ubrytelige krypteringssystemer, noe som er avgjørende for fremtidens datasikkerhet.
- Fremskritt innen medisinsk forskning: Ved å simulere komplekse molekyler kan kvantedatamaskiner hjelpe til med å utvikle nye medisiner og behandlinger raskere enn noen gang før.
- Bærekraft og energi: Kvantedatamaskiner kan optimalisere designet av mer effektive batterier, utvikle bærekraftige materialer og modellere klimaendringer i sanntid
- Kunstig intelligens: Kombinasjonen av kvantecomputing og kunstig intelligens kan akselerere treningen av komplekse modeller, noe som åpner for nye muligheter innen robotteknologi og databehandling
- Optimalisering: Fra logistikk til finansielle analyser kan kvantedatamaskiner finne løsninger som maksimerer effektivitet og reduserer kostnader.
Kvantecomputing representerer altså en ny måte å tenke på, som kan endre verden slik vi kjenner den.
Aktuelle selskaper
I USA finner vi giganter som Microsoft, Alphabet (Google), IBM og Nvidia sin utvikler datasentre og jobber med kvantecomputing.
I Norge finnes det mange IT-selskaper som hjelper andre selskaper med å bli enda bedre på bruk av kunstig intelligens og big data. Av de på børsen kan nevnes Itera. I tillegg er det mye som skjer i forskningsmiljøene på Sintef, NTNU, Oslo Met og flere andre.
På Oslo Børs har du rundt 24 selskaper som sorteres under teknologi selskaper; Atea, Bouvet, Contextvision, Crayon, Elliptic Lab, Huddlestock, Induct, Itera, Link Mobility, Lokotech, Next Biometrics, Nordic Semiconductor, Otello, Pexip, Polight, River Tech, Schibsted, Smartcraft, Spir Group, Strongpoint, Techstep, Tietoevry, Webstep, Zalaris
I tillegg er det enda flere selskaper som jobber med teknologi for spesiefike bransjer men er sortert under f.eks. Sjømat, Energi etc. Du finner listen over alle selskapene på Oslo Børs her >
Teknologifond
Er du nysgjerrig på hvilke selskaper så forsøk å søke opp ordene nevnt i artikkelen her. Og synes du er vanskelig å velge selskaper å investere i, så søk heller etter et aksjefond der en erfaren forvalter velger selskapene som skal investeres i for deg. Det finnes mange ulike teknologifond, både i Norge og internasjonalt. Med aksjesparekontoen din har du et stort univers å velge i.
Finansnæringen bruker KI / AI
En ting er at bankene bruker det forenkling av store teknologiske arbeidsprosesser. Men også analytikere og andre bruker AI. Noen bruker dette ved å mate inn rapporter og be om en oppsummering. Andre bruker det for å sammenstille flere rapporter med hverandre.
Bærekrafts perspektiv
Allerede før pandemien snakket vi om disse store datasentrene som lager mye varme som igjen kan fraktes til nærliggende bedrifter eller boliger for rimeligere og mer bærekraftig energikilder (gjenbruk av varmen). Det kan bli interessant å se hvor flinke de store tech-selskapene er til å «gjenbruke» varmen. Som regel når noe bærekraftig er økonomisk lønnsomt, så gjennomføres det.
Søk varsomt
Mye av det vi får opp av resultater når vi søker med bruk av kunstig intelligens eller mindre intelligente søkemotorer er ikke alltid like riktig. Vi i AksjeNorge har testet noe ifht. historikk og Oslo Børs. Her ser vi at når data ikke ligger digitalt tilgjengelig, så er det heller ikke mulig å få rett svar. Så pass alltid på å ha et kritisk blikk på det du får opp som svar og ikke minst vurdere kildene du får opplyst.
Forbehold
Artikkelen er skrevet for å øke kunnskapen om finansmarkeder og aktørene i denne. Feil kan forekomme, dessverre.
Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning! Listen med aksjer eller land er heller ingen anbefaling. AksjeNorge gir ikke personlige råd.
Denne artikkelen og dens innhold må ikke ansees som en kjøps- eller salgsanbefaling, men kan forklare bevegelser i markedet og eventuelt brukes til inspirasjon. Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. Du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg. AksjeNorge gir ikke personlige råd om verken skatt og investeringer. Det vi skriver på våre nettsider eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger. Vi håper allikevel at våre artikler, innlegg, videoer og webinarer er til nytte. Vær kildekritisk, lytt til eksperter fra finansnæringen, bruk banken din og sett deg godt inn i relevant informasjon før du gjør investeringer.