Artikkelen er skrevet av Sarah Slørdahl Furre, intern/student i AksjeNorge
Du som ansatt tjener opp pensjon hver dag du jobber. Hvordan disse pengene forvaltes er opp til deg. Noen strategier kan gi deg veldig mye mer penger enn du tror, alt avhenger av hva du velger.
For ansatte i privat sektor er innskuddspensjon den vanligste pensjonsordningen. I denne ordningen setter arbeidsgiveren av 2-7 prosent av lønnen til den ansatte i pensjon. Før gjaldt ikke dette for de med under 20 prosent stilling og under 100 000 kr i årslønn, men 1. januar 2022 ble reglene om «pensjon fra første krone og dag» iverksatt. Endringen innebar at ansatte med under 20 prosent stilling fikk krav på minst 2 prosent pensjonssparing fra arbeidsgiver.
I tillegg ble aldersgrensen for å spare pensjon nedsatt fra 20 år til 13 år. Dette gir deg som ansatt mulighet til å spare i pensjon tidligere og bygge en større pensjon.
For hver 100-lapp du tjener settes inn minst 2 kroner som du bestemmer over!
Når arbeidsgiver sparer for deg: Egen pensjonskonto (EPK)
Alle med innskuddspensjon har tilgang på en egen pensjonskonto (EPK) der du selv kan påvirke forventet avkastning, risiko, aksjeandel og kostnader for pensjonen din. EPK er en pensjonskonto som samler pensjonskapital fra innskuddspensjon fra din nåværende arbeidsgiver og pensjonskapitalbevis fra dine tidligere arbeidsgivere. Du kan velge å beholde disse separat ved å bruke reservasjonsretten, hvis ikke samles pensjonen din automatisk hos din nåværende arbeidsgivers pensjonsleverandør.
Det er viktig å være bevisst på ekstra kostnader og administrasjonsgebyrer det kan medfølge av å holde det separat. En annen mulighet er å velge en såkalt «selvvalgt leverandør» hvis du ønsker en annen pensjonsleverandør enn arbeidsgiver din.
Hva er aktiv og passiv EPK?
Aktiv EPK er pensjonen du sparer nå, via arbeidsgiveren din. Den følger etter deg hvis du bytter arbeidsgiver med mindre du velger selvvalgt leverandør. Passiv EPK er pensjonskapital fra tidligere arbeidsgiver, som ble samlet etter at EPK ble innført i 2021, med mindre du reserverte deg mot dette. Det er viktig at du passer på begge deler, at de er investert slik som passer deg og din profil.
Burde du samle pensjonen din?
Det er flere fordeler med å samle pensjonen din. En samlet pensjon kontra spredt pensjon over flere leverandører gir lavere kostnader og gebyrer på pensjonskapitalbevisene. Dette gir deg en høyere avkastning siden det er færre kostnader som trekkes fra avkastningen din. I tillegg gir det deg bedre oversikt når hele pensjonen er samlet på ett sted. Dette gjør det lettere å bestemme hvordan risikoprofilen til pensjonssparingen din ser ut.
Få oversikten her
En offisiell og trygg side du kan få oversikt over pensjonen din på er norskpensjon.no Her logger du deg inn med bankid og ser hvilke livselskaper/banker hvor din pensjon er. Deretter kan du logge deg inn hos bankene/livselskapene og selv gjøre justeringene som passer deg.
Når du vil spare mer på egenhånd: Individuell pensjonssparing (IPS)
Du har sikkert hørt om individuell pensjonssparing (IPS), men hva er egentlig dette? IPS er en pensjonskonto der du selv sparer opp til egen pensjon og du får i tillegg en skattefordel av dette. Fra og med 2026 har du muligheten til å spare opptil 25.000 kr årlig med rett til 22% fradrag i skattemeldingen. Denne skatten er derimot ikke spart skatt, men en utsatt skatt du betaler når du tar ut pengene ved pensjonsalder. Det er ingen krav til årlig innskudd og du kan sette inn så lite du vil. Du kan ta ut penger som du vil etter du har fylt 62 år. Det er heller ingen administrasjonskostnader (kilde: Nordnet), som du kan ha i EPK. Pengene i IPS kan du plassere som du vil, om du vil investere de i aksjer, fond og ETFer (børsnoterte fond) er dette helt opp til deg.
IPS har flere fordeler. Ikke bare får du som sparer utsatt skatt, men IPS teller heller ikke som formue, som passer godt for deg som har, eller planlegger å få, en formue på over 1,7 millioner kr netto (sjekk Skatteetaten for oppdaterte satser). Det holdes også utenfor deling om du skulle oppleve skilsmisse og hos enkelte leverandører kan du handle aksjer med IPS konto.
Selv om det er fordeler, er det likevel ting du bør være oppmerksom på med IPS. Med mindre du blir ufør kan du ikke ta ut penger fra IPS før du fyller 62 år. Utbetalingen må skje over minst 10 år og frem til du er minst 80 år, det vil si at hvis du starter utbetaling i en alder av 62 år så må uttakene skje over en tidsperiode på 18 år. Du bør også være oppmerksom på politisk risiko som at skatte- og IPS-reglene kan endres i fremtiden.
Slik velger du fond
For eldre mennesker som nærmer seg pensjonsalder anbefales det generelt å ha lav andel i aksjefond, mens for yngre mennesker med 20-40 år igjen til pensjon kan ofte ha en høyere aksjeandel. Årsaken er at når det er kort tid til pensjon, er det lurt å få en viss forutsigbarhet og dermed ikke så store svingninger i verdi. Som ung og lang tid igjen til pensjon, tåler du svingninger underveis bedre.
Tid er din beste venn, start tidlig med pensjonssparing
For deg i 20-årene er det viktig å velge riktig risiko, du har tid til å stå i svingninger i markedet og kan derfor ha høyere aksjeandel i pensjonen din. Det kan gi millioner i forskjell i resultat om du har stor eller liten aksjeandel som ung. Det gjelder å sette inn større beløp tidlig for å utnytte rentes rente effekten. Du kan bruke AksjeNorge’s egen aksjesparekalkulator for å sammenligne sparebeløp, renter og tidshorisonter. Sjekk aksjesparekalkulator her >
For deg i 30-årene er det viktig å spare jevnt og justere etter lønnen din. Når lønnen din øker kan du også øke sparebeløpet ditt i måneden. Du har fortsatt god tid til å tolerere svingninger i markedet, men pass på at du er komfortabel med aksjeandelen din.
I 40-årene er det viktig å vurdere om sparingen og risikoen passer deg. Du har fortsatt tid til å tolerere svingninger, men det er viktig å tilpasse sparingen etter hvor mye risiko du er villig til å ha videre. Husk å sjekke kostnadene ved pensjonen din. Lavere kostnader kan påvirke pensjonen din mye.
Når du er i 50-årene kan det være lurt å ha en lavere aksjeandel for å redusere risiko. Du kan også lage deg en plan for når du skal begynne med uttak og juster sparingen din etter det.
Du kan velge aksjeandel helt selv. Historisk sett har investeringer med høy aksjeandel gitt høyest avkastning, men det er ingen garanti på at dette skjer fremover. Når du velger aksjeandel er det viktig å tenke på hvor mye risiko du er villig til å ta, hvor mye du forventer i avkastning og hvor lang tidshorisont du har. De med erfaring kan investere i spennende aksjefond og ETF’er, mens de mer uerfarne kan vurdere porteføljefond der en forvalter velger for dem. Om du velger fond eller enkelt aksjer må du bestemme selv, men mange banker kommer med tips og veiledning til hvordan du kan velge best for din egen profil.
Ikke bytt fond for ofte
Det er viktig å merke seg at du ikke kan trade fond. Du kan ikke bytte fond like fort og ofte som du kan med aksjer. Derfor er det viktig å lage seg en diversifisert pensjonsprofil, der du ikke er for spisset i ulike sektorer.
Samle avtalene gir flere fordeler
Mange har jobbet flere steder og arbeidsgiverne har kanskje ikke samme leverandør. Dersom din pensjon er spredt på flere aktører kan dette være aktuelt: Det kan virke enklere når pensjonen er samlet ett sted, men det er ingen fasit på hva som vil gi best avkastning på sikt. Det viktigste du kan gjøre er å få en bedre oversikt over din egen pensjonskonto og sikre en fordeling mellom aksjer og renter som passer deg best. Ofte er det også kostnadsbesparende å samle beløpene ett sted, hos en leverandør/bank.
Forbehold:
Artikkelen er skrevet for å øke kunnskapen om finansmarkeder og aktørene i denne. Feil kan forekomme, dessverre. I tillegg runder vi noen ganger av større tall for å få bedre lesevennlighet.
Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning! Listen med aksjer eller land er heller ingen anbefaling. AksjeNorge gir ikke personlige råd.
Denne artikkelen og dens innhold må ikke ansees som en kjøps- eller salgsanbefaling, men kan forklare bevegelser i markedet og eventuelt brukes til inspirasjon. Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. Du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg. AksjeNorge gir ikke personlige råd om verken skatt og investeringer. Det vi skriver på våre nettsider eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger. Vi håper allikevel at våre artikler, innlegg, videoer og webinarer er til nytte. Vær kildekritisk, lytt til eksperter fra finansnæringen.