Onsdag 1. desember

AksjeNorge er en stiftelse som jobber aktivt med å øke kunnskapen om aksjer og verdipapirmarkedet. Vi starter derfor litt forsiktig med årets julekalender og går mange år tilbake i tid, faktisk over 200 år.

For 200 år siden ble nemlig Oslo Børs etablert. Den gangen var det bare 10.000 innbyggere i Kristiania.  De siste 20 årene har Oslo Børs vært veldig energi-tung, men klarer du å tenke deg hva som var en av våre viktigste handelsvarer for 200 år siden?

Oslo Børs ble til

For 200 år siden var handelsinteressene i gamle Oslo (den gang kalt Kristiania) dominert av de mektige trelasthandlerne. Lenge hadde de ønsket seg et organisert samlingssted hvor de kunne møtes, utveksle siste nytt og inngå forretningsavtaler.

I 1818 var det endelig bedre stemning og vilje for tanken om en børs. Kristianiarepresentantene på det nye Stortinget tok opp forslaget om opprettelse av en børs i hovedstaden ved hjelp av lovveien. I løpet av en kort Stortingssesjon ble en komite nedsatt, et lovforslag utformet og en lov vedtatt. I formen var det en lov for en børs i Kristiania, men med åpning for at børser kunne etableres også i andre byer etter samme mal.

En særs viktig grunn til at det hastet med en børs var de uklare pengeforholdene vi hadde på den tiden. Stortinget hadde i 1816 innført en ny sølvbasert pengeenhet, speciedaler. Sølvinnløsningen lot imidlertid vente på seg. Tilliten til den nye staten og de nye pengene var ikke tilstrekkelig tilstede. I stedet fluktuerte verdiene av de norske pengesedlene i internasjonale markeder som Hamburg. Valutanotering ved en børs i Kristiania ville gi sikrere kurser basert på lokale tilbuds- og etterspørselsforhold.

Da Kristiania Børs åpnet 15. april 1819 var nettopp valutanoteringer den aller viktigste funksjonen.

Ute på de store handelstedene som London, Paris og Amsterdam var børser blitt etablert som en formalisering av de handlendes egenorganisering, og først på et senere tidspunkt fikk støtte av et lovverk. I Kristiania, en by som hadde noe over 10 000 innbyggere, var ikke forholdene store nok til at Børsen kunne vokse frem organisk. Statlig drahjelp, gjennom lov og rettigheter, var dermed nødvendig.

Den aller viktigste drahjelpen lå i at staten sikret Børsen et inntektsgrunnlag. Alle handelsborgere var forpliktet til å betale en speciedaler – et par-tre dagslønner for en håndverker – årlig i medlemsavgift. I tillegg gikk en avgift på skipsanløp til Børsen. Inntektene var grunnlaget for at Børsen i årene 1827-1829 kunne reise børsbygningen (arkitekt Christian Heinrich Grosch (1801–1865)) som et av de første monumentalbygg i den nye hovedstaden. Børsen hadde nå inntekter og bygg. Nå gjaldt det å fylle bygget med innhold…..

Resten av historien om Oslo Børs kan du lese på Oslo Børs sine 200-års jubileumssider >

Nedenfor ser du et stillbilde av en interaktiv graf som viser utviklingen fra 1914 til 2019. Ved å holde PC-musen over grafen får du litt økonomisk historie gjennom. Se originalen på børsens side>

Et fint julegavetips for den historie-interesserte ungdom eller voksen, kan faktisk være boken Oslo Børs fikk skrevet i forbindelse med nettopp 200-års jubileum i 2019. Boken heter «Børsen – Markedsplass og møteplass 1819-2019».

Kilde: Oslo Børs

Oslo Børs er for øvrig en av de største pådriverne for etableringen av AksjeNorge og er fortsatt den største bidragsyteren. Akkurat nå pusses selve børs-bygningen opp, men til sommeren får vi håpe flere får sett den flotte bygningen både i børsparken og innendørs.