OECD la nylig frem en rapport med deler av den internasjonale kartleggingen av finansiell forståelse. Norge er helt i tet når det gjelder finansiell kunnskap. Men på spørsmål om begreper sentrale for kunnskap om langsiktig sparing, ligger vi et godt stykke unna topplassering. Bør vi gjøre som andre land og etablere en nasjonal strategi for økt finansiell kunnskap?
Ved Ellen K. Nyhus, seniorforsker, Agderforsking og Lene M. Refvik, daglig leder, AksjeNorge
Vi deltok nylig på OECDs konferanse «Financial Recilience» i Amsterdam, hvor rapporten ble lagt frem. Foreløpige resultater fra den internasjonale undersøkelsen viser igjen av vi kan mye i Norge, men vi trenger helt klart mer sparekunnskap for å kunne ta gode valg for vår fremtid, spesielt med tanke på vår egen pensjon. Stadig flere må ta større ansvar for sin egen pensjon og velferd i alderdommen. Hvem skal sørge for at nordmenn flest har tilstrekkelig kompetanse til å ta gode beslutninger om egen pensjon?
I en undersøkelse av finansiell kunnskap vi nylig har gjennomført i Norge, finner vi at hele 45% er usikre på om de har gjort en god jobb med å planlegge økonomien sin som pensjonist, eller de oppgir at de ikke har planlagt. Hva grunnen er til at så mange føler usikkerhet i forhold til om de har planlagt godt nok ellertil at de ikke planlegger vet vi ikke sikkert. Men det er grunn til å anta at en av årsakene er mangel på kunnskap.
3 ting vi bør kunne bedre
Vi spurte 1031 nordmenn mellom 18 og 80 år 8 spørsmål som brukes i internasjonale kartlegginger av finansiell kunnskap. Vi finner at nordmenns forståelse er relativt høy i internasjonal sammenheng. Men det er enkelte begreper som ikke forstås like godt, og som har stor betydning for pensjonssparing. Disse er
- inflasjon
- rentes rente
- og diversifisering
På spørsmål om hvor mye 100 kroner på en sparekonto vokser til i løpet av ett år når renten er 2%, svarte 79 % 102 kroner, som er riktig. Men når spørsmålet er hvor mye beløpet vokser til over 5 år dersom pengene står urørt, er det flere som bommer. Kun 65 % svarer riktig. For å svare riktig, må en forstå at i år to, tre, fire og fem ikke bare får rente på de 100 kronene, men også på renten som er opptjent årene før. Det er altså mer enn 110 kroner på kontoen etter 5 år.
Problemet med ikke å forstå rentes rente- effekten, er at en lett kan undervurdere verdien av å spare, og en vil ikke se hvor viktig det er å starte sparingen så tidlig som mulig. I tillegg kan en undervurdere den negative effekten av å la sparepengene stå på en konto med lav rente fremfor en konto med høyere rente over tid. Forskjellene i avkastning vil bare øke over tid.
I vår undersøkelse fant vi at 86% kjenner til at det er en positiv sammenheng mellom avkastning og risiko. Men mange nordmenn klarer ikke svare riktig på et sant/usant-spørsmål om diversifisering av risiko. Mens kun 62 % av de spurte vet at man kan redusere risiko ved å velge flere aksjer eller fond når man sparer i aksjemarkedet, vet rundt 75% av de spurte i Frankrike, Litauen, Portugal og Tyrkia at dette er tilfelle. Også Albania, Kroatia og Latvia scorer høyere enn nordmenn på dette spørsmålet. Nordmenn flest vet altså at høy avkastning ofte er forbundet med høy risiko, mens kjennskapen til hvordan risikoen kan reduseres, er betydelig mindre.
Sparevaner i Norge
I Norge har vi en tradisjon for å spare på bankkonto og i bolig. Selv om stadig flere sparer i aksjemarkedet, er det langt fra nivåer i andre land. Ser vi utelukkende på enkeltaksjer, er under 4% av aksjene på Oslo Børs eid av privatpersoner. I Sverige er dette tallet 10%. Blant deltakerne i vår undersøkelse som ikke eide aksjer, var mangel på kunnskap og frykt for tap de oftest nevnte grunner til at de ikke investerer i aksjemarkedet. Mange oppgir også at de ikke kjenner til avkastning i aksjemarkedet. Det er rimelig å tro at de samme faktorene er gjeldene ved sparing i aksjefond. En større kunnskap om hvor mye en faktisk kan tape på å la sparepenger stå på en bankkonto over tid i forhold til å investere pengene, kan kanskje endre på folks interesse for aksjemarkedet. Og mer kunnskap om hvordan en kan redusere risikoen kan styrke interessen enda mer.
En nasjonal strategi for økt finansiell kunnskap
Selv om Norge får relativt høy score for finansiell kunnskap i internasjonale sammenligninger, er det altså ikke grunn til å tenke at ytterligere opplæring ikke er nødvendig. Noen begreper som er viktige for langsiktig sparing er relativt lite forstått. Dessuten er testen som brukes i den internasjonale kartleggingen relativt lett, og den dekker ikke all kunnskap som er nødvendig for å mestre dagens finansmarked.
Forskning fra mange land viser at de med høyere kunnskap kan forvalte sparepengene sine på en bedre måte enn de med lav kunnskap. De med høyere kunnskap har en større tilbøyelighet til å plassere penger i aksjer eller fond, noe som historisk har gitt dem høyere avkastning enn tradisjonell banksparing. I dag er rentene er lave og vi får ikke lenger den avkastningen vi er vant til på bankkonto. Vi må spare mer og vi må spare fra en tidligere alder for å oppnå samme nivå på oppsparte midler i pensjonsalderen. Det er helt avgjørende at vi forstår hva som gir avkastning og hva som gir risiko – og; hvordan vi kan diversifisere for å minimere egen risiko. Bruk av slik kunnskap vil kunne øke velferd for mange i alderdommen.
Alle nordmenn bør derfor ha en tilstrekkelig forståelse for sparing og investering slik at de er i stand til å ta nødvendige beslutninger om sparing for pensjonsalderen. Alle bør føle seg trygge på at en har gjort en god jobb med å planlegge økonomien som pensjonist. Men skal alle klare å tilegne seg slik kunnskap på egen hånd? Er det ikke også et offentlig ansvar som bør gå hånd i hånd med reformer som skyver ansvar over på borgerne?
Forrige uke deltok vi altså på OECDs konferanse «Financial Recilience» i Amsterdam. På konferansen understreket flere betydningen av en koordinert felles innsats fra regjering, næringsliv og akademia for å øke finansiell kompetanse i befolkningen.
De fleste deltakerne på OECD sitt møte i Amsterdam tar i stor grad dette ansvaret og er enten i ferd med, eller har innført nasjonale strategier for økt finansiell kunnskap. Det internasjonale nettverket for finansiell opplæring har medlemmer fra 110 land, og representanter fra departementer, sentralbanker, tilsyn og organisasjoner fra hele verden deltok på konferansen. Fra Norge deltok det ingen fra slike institusjoner, og det fikk oss til å lure: Hvorfor er ikke relevante institusjoner i Norge, som Finanstilsynet , Norges Bank eller Finansdepartementet, representert? Og hvorfor har ikke Norge en nasjonal strategi for å øke finansiell kompetanse, slik en har i stadig flere land? Vi håper at også Norge vil følge etter og ta opplæring i personlig økonomi på alvor. Det har store betydning for velferd, og er en viktig kompetanse for livsmestring. Så vår oppfordring er: La også Norge få en strategi for å heve finansiell kunnskap!