Nordmenn har relativt høy finansielle kompetanse sammenlignet med andre OECD-land, men forskjellene er store mellom ulike grupper i befolkningen, viser en fersk undersøkelse. – Norge er et av få land som ikke har en nasjonal strategi for å øke den finansielle kompetansen i befolkningen. Med utsikter til mer krevende tider er det viktig at alle nordmenn sikres tilstrekkelig kompetanse, sier Lene Refvik, daglig leder i AksjeNorge.
AksjeNorge har tatt initiativ til å utføre en landsdekkende undersøkelse for å kartlegge finansiell kompetanse i Norge på vegne av OECD. OECD har som mål at samtlige medlemslands skal etablere nasjonale strategier for finansiell kompetanse. Stadig flere land har en nasjonal strategi for å styrke finansiell kompetanse i befolkningen. Norge er ikke blant disse landene. – Det er viktigere enn noen gang at også Norge prioriterer og koordinerer arbeidet mot å nå dette målet, sier Lene Refvik.
Kravet til privat sparing for å sikre egen fremtidig velferd øker, samtidig som de finansielle produktene som tilbys stadig blitt mer komplekse. Individualiseringen av pensjonssystemet stiller også større krav til kunnskap og planlegging. I tillegg er norsk økonomi i inne i en tid med lav og for noen negativ reallønnsvekst, lave renter og økende arbeidsledighet. Dette krever privatøkonomisk omstilling.
– Det kan være utfordrende for de som rammes av inntektsnedgang å håndtere situasjonen dersom de ikke har god finansiell forståelse, sier Ellen K. Nyhus, seniorforsker ved Agderforskning, som har deltatt i prosjektet og er en av Norges fremste eksperter på finansiell adferd i Norge.
Resultatene fra undersøkelsen
Resultatene fra den norske delen av OECD-undersøkelsen viser at nordmenn i utgangspunktet kan mye. På kunnskapsspørsmålene scorer nordmenn flest høyt, og i internasjonale
sammenligninger er Norge blant de beste. Men også i Norge ser vi forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen, spesielt når spørsmålene blir mer kompliserte, som spørsmål om inflasjon, rentes rente og diversifisering av risiko. Her ser vi at:
- Unge kan mindre enn de eldre
- Kvinner, i alle aldre, kan mindre enn menn
- De med lavere utdanning kan mindre enn de med høyere utdanning
- Og de med lavere inntekt kan mindre enn de med høyrer inntekt
– De med lavere kunnskap er mer sårbare for økonomiske utfordringer, og utnytter ikke nødvendigvis mulighetene for sparing og investering i den grad at det øker den langsiktige avkastningen. De har også mindre penger i bakhånd til uforutsette utgifter enn de med høy kunnskap. Banksparing utgjør den største delen av sparingen, og færre enn vi ønsker sparer i stor grad til egen pensjon, sier Refvik.
Undersøkelsen reflekterer at vi har hatt det godt i Norge over lengre tid. Få husholdninger oppgir at de budsjetterer. Blant de 24 landene som har deltatt i denne undersøkelsen, ligger nordmenn helt i bunn på dette punktet.
Nyhus mener dette trolig skyldes at de med romslig økonomi ikke føler behov for budsjettering.
– Undersøkelse indikerer at det er først når vi møter økonomiske utfordringer at budsjetter tas i bruk, og at dette er en reaktiv mer enn en proaktiv aktivitet for husholdninger, fremholder hun.
En nasjonal strategi for økt finansiell kompetanse
Med dagens utvikling er det dermed viktigere enn noen gang at alle nordmenn sikres tilstrekkelig finansiell kompetanse.
Dersom vi vil sikre at alle skal ha like forutsetninger for å ta gode økonomiske valg, uavhengig av alder, kjønn og bakgrunn, er det avgjørende at vi får på plass en nasjonal strategi også i Norge, avslutter Refvik.
Personlig økonomi må få større plass i pensum
Finans Norge har lenge arbeidet for at personlig økonomi skal få en større plass i skolens pensum.
– Økt kunnskap gjennom opplæring i skolen er avgjørende for å sikre at alle har et minimum av kunnskap om personlig økonomi og for at flere skal kunne ta gode valg fra tidlig alder, sier Idar Kreutzer, adm.direktør i Finans Norge
Undersøkelsen viser at de viktigste kildene til økonomikunnskap i Norge i dag er først og fremst en selv og deretter foreldrene.
Mange er altså selvlærte, mens skolen er en mindre viktig kilde til økonomikunnskap. Skolen er imidlertid avgjørende for å sikre at alle skal få et bevisst forhold til personlig økonomi slik at ulikheter mellom befolkningsgrupper utjevnes. Det bør også tilbys opplæring til voksne. Dette kan skje gjennom NAV, arbeidsgivere eller frivillige organisasjoner.
Full rapport – Resultater fra OECDs kartlegging av Finansiell Kompetanse i Norge
AksjeNorge, Agderforskning, Finans Norge og Finansforbundet ønsker alle med interesse for økt finansiell kompetanse velkommen til å ta del i et koordinert arbeid med å få en nasjonal strategi for økt finansiell kompetanse også i Norge fremover.
Bakgrunn og videre resultater
AksjeNorge er medlem av OECDs nettverk for finansiell utdanning – INFE, og er svært glad for å ha fått muligheten til å utføre OECD/INFEs undersøkelse i Norge. AksjeNorges formål er å bidra til økt kunnskap om aksjer og verdipapirmarkedene i Norge. Selv om langsiktig sparing i aksjemarkedet er hovedfokuset til stiftelsen, vil ikke arbeidet være mulig uten en generelt god finansiell kompetanse blant befolkningen.
Høsten 2015 mottok AksjeNorge støtte fra Finansmarkedsfondet til å utføre en nasjonal kartlegging av finansiell kompetanse i Norge. Undersøkelsen er utformet av OECD og har som formål å kartlegge finansiell kompetanse i medlemslandene. Dette skal igjen danne grunnlag for nasjonale strategier som skal øke finansiell kompetanse i befolkningen.
Samarbeidspartnere i prosjektet er Agderforskning, Finans Norge og Finansforbundet.
Selve undersøkelsen fra OECD er basert på resultater og innspill fra ulike arbeider, møter og workshops fra 2009 og fremover, samt en pilotundersøkelse fra perioden 2010-2012. De internasjonale resultatene legges frem 20. april 2016. Hittil er resulatene fra 24 land inkludert.
TNS Gallup utførte selve undersøkelsen gjennom sitt ISO-sertifiserte Webpanel i November 2015, og la frem sine resultater Januar 2016. Agderforskning ved Ellen K. Nyhus publiserer endelig forskningsrapport våren 2016 med dybdeanalyser og sammenligninger med norske undersøkelser i 2011.