Freia var det første selskapet som introduserte aksjesparing for ansatte så tidlig som 1929. Ansatte fra alle deler av selskapet valgt å tegne seg. Disse sparte betydelige beløp fra sin lønn direkte i Freia-aksjen.
24. juni 1929 går tegningsinnbydelsen for de første arbeideraksjene – 200 aksjer med pålydende kr 250. For å delta i emisjonen er kravet minst fem års tjenestetid. Av totalt 636 ansatte er innpå 70 prosent tegningsberettiget. Det gis en solid rabatt, og beløpet som skal innbetales, kr 165, kan betales kontant eller i terminer med trekk i lønn, kr 15 pr måned. Det skjer en kraftig overtegning. 30 prosent av de som er tegningsberettiget, tegner seg for i alt 358 aksjer – og to av tre av de som tegner, ønsker mer enn én aksje.
Freias ordning er i dag kjent og omtalt blant historikere, men stort sett på et overordnet nivå. I prosjektet «Fra innsikt til handling» gikk AksjeNorge mer i dybden – i dybden når det gjelder selve aksjespareordningen og også når det gjelder aksjonærene – de ansatte som velger å delta. I hvilken grad er Freias 1929-ordning bred sett i lys av dagens brede opplegg – og hvem skjuler seg bak de overordnede kategoriene arbeider og funksjonær? Freias 85 år gamle ordning er verdt å bringes frem på nytt – og se om den har tålt tidens tann.