Positiv børs gir økning i private aksjeverdier. Stadig flere nordmenn ønsker å være med på verdiutviklingen på børsen. Hittil i år har Oslo Børs steget med ca 10% mens innskuddsrentene fortsatt ligger under 1%.
Det er klart at dette får konsekvenser over tid. Regjeringens innføring av Aksjesparekonto har bidratt til å utjevne forskjellene ved å gjøre det enda mer økonomisk og enklere for privatpersoner å spare i aksjer og aksjefond.
Mer enn 5.000 nye aksjonærer
Vi merker oss en økende interesse blant kvinner som ønsker å lære om aksjer og aksjefond og andelen kvinner under 30 år økte siste kvartal med 7%. Men i antall er det mannlige aksjonærer som øker mest. Fordelingen mellom kjønnene er fortsatt den samme, hvor kvinner utgjør 30 % av antallet og sitter på 21 % av verdiene blant aksjonærene. I tillegg ser vi at en stor del av de nye aksjonærene på børsen er yngre enn den tradisjonelle aksjonæren, «mann 50 pluss», og at den størst voksende aksjonærgruppen er de mellom 18 til 39 år.
Private aksjeverdier økte mer enn Børsen
I første kvartal steg Oslo Børs Hovedindeks med 8 %. Private aksjeverdier steg i samme periode med 12 % til kroner 107,5 milliarder kroner. Samtidig melder VFF om at nordmenn eier stadig mer i aksjefond også, tross netto salg av aksje- og kombinasjonsfond. Noe av dette salget kan være gevinstsikringer.
Les siste rapport om nordmenns aksjesparing her >
De rike blir rikere
Ja, det er faktisk slik at de som allerede sparer i aksjer, eier i snitt ganske store summer. Selv en aksjonær i 30-årene aksjer, eier i snitt aksjer for kroner 120.000. De over 50 år som allerede eier aksjer, eier i snitt opp mot kroner 400.000.
Siden 1996 har Oslo Børs gitt aksjesparere en gjennomsnittlig årlig avkastning på 9,6% mens innskudds eller sparekonto har ligget stort sett ligget godt under 2%.
Et tenkt eksempel:
Du sparer kr 10.000 hvert år. Fra 2005 til i dag, ville den som satte inn pengene i aksjer på Oslo Børs, eid 300.000 kroner i dag, hvorav halvparten er avkastning. Mens den som valgte sparekonto, ville kun hatt sparingen pluss litt ekstra i renter, i sum litt over kroner 150.000. Den som valgte aksjer, fikk doblet sparepengene på 15 år. Det er ikke noen garanti for at det skjer, men historien viser at folk som kan investere i mer enn 5 år, får godt betalt for risikoen de tar i aksjemarkedet. Men du skal jobbe mye for å klare å spare inn det samme beløpet.
Aksjesparekonto er bra på mange måter
Fortsatt er det flere svært mange tusen nordmenn som bør vurdere aksjesparekonto (ASK) for aksje- og aksjefondsparingen sin. Dette er en fin måte å samle aksjer og aksjefond på og få utsatt skatt på gevinst. Ut året kan du samle denne sparingen på ASK uten at det ansees som realisasjon (dvs. salg) og du kan få utsatt skatt på sparingen.
Spesielt mange eldre har store formuer oppspart i aksjefond som de ikke ønsker å selge, men ved et arveoppgjør skjer dette normalt og mye skatt må betales der og da. Hvis sparingen er gjennom en Aksjesparekontoen, kan denne aksjesparekontoen i sin helhet flyttes til arvingens aksjesparekonto med utsatt skatt. Opprinnelig investert beløp kan tas ut skattefritt (for innskudd skal man uansett ikke betale skatt på, utover formuesskatt). Merk at å flytte en arvet Aksjesparekonto over til en arvings aksjesparekonto, kun kan gjøre i sin helhet. Har man flere barn, kan derimot flere aksjesparekonti opprettes nå i 2019 og overføre verdiene skattefritt. Mange har valgt å ha en aksjesparekonto for hver arving. Dette finner du informasjon om hos Skatteetaten eller du kan lese mer her på våre nettsider >.
Om statistikken
Hvert kvartal utarbeider AksjeNorge statistikk over private aksjonærer på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). Dette er utelukkende privatpersoner som eier aksjer og egenkapitalbevis i eget navn og ikke gjennom investeringsselskaper. Verdier i investeringsselskaper er det kun Skatteetaten som kan svare på. Det er viktig å se på denne statistikken i sammenheng med VFFs statistikk (Verdipapirfondenes Forening) for å få et godt overblikk over privat eierskap i Norge.