De fleste lønnsmottakere sparer kun på en bankkonto. Nettopp fordi rentene er lavere enn prisstigning på varene vi kjøper, slankes verdiene hvert år. Derfor er det kanskje på tide å gi sparegrisen litt omtanke og vurdere andre alternativer.
Å spare langsiktig eller til pensjon på konto medfører at sparingen faller i verdi i forhold til den generelle prisveksten der du bor. Får du kanskje 1% på konto og prisene stiger med 2%, har du tapt 1% av sparebeløpet (ikke hensyntatt skatt). Nederst i artikkelen får du noen enkle start-tips og vi forklarer de viktigste begrepene. Lær alt om aksjemarkedet her >
Ingen bindingstid og ikke bare for millionærer
Sparing i aksjer og aksjefond, eller gjennom Aksjesparekonto har ingen bindingstid. Det er oppgjør på 2-3 dager så hvis du skulle angre deg, får du pengene tilbake kjapt. Med aksjer kan du kjøpe og selge med sekunder i mellom hvis det skulle være nødvendig.
I fond kan du handle for så lite som 100 kroner. I aksjer kan du handle for så lite som det en aksje koster. Men husk et med aksjer må du betale en kjøps og salgs-kurtasje som spiser mye av gevinsten hvis du ikke er nøye med hvor mye du handler for sett i sammenheng med prisen du må betale.
Få oversikten
Sparer du fast hver måned? På konto eller i fond? Når sjekket du sist hva du sparte og hvordan? Og er det rom for å øke beløpene? Er det rom for å endre litt på hvordan du sparer? Sparer du langsiktig eller til uforutsette utgifter (bygger opp en buffer)? Har du kanskje et oppspart beløp du gjerne skulle sett vokse litt mer enn i dag?
Øke risikoen kan bety mye
Du som sparer langsiktig tåler som regel noe høyere risiko på sparingen din når du sparer langsiktig. Med risiko mener vi svingninger i verdi, ikke nødvendigvis å tape alle sparepengene.
Når du kjøper et bredt aksjefond, er du som regel investert i flere 10-talls forskjellige bedrifter som er i ulike bransjer. Disse selskapene utvikler seg ulikt over tid. Dermed vil verdiene svinge ettersom hvordan selskapene går, men vi har fortsatt til gode (de siste 20 årene) å kjenne til norske aksjefond som har tapt alle sparepengene til folk.
Det er nemlig et eget forvalter-team som passer på fondet hele dagen, hver dag og passer på å følge med på gode og dårlige nyheter slik at man forsøker å gjøre det best mulig for deg og de andre fondsandelseierne.
Veldig forenklet regneeksempel før skatt :
- Spare 10.000 kroner på en konto som ga deg 1% ville gitt deg etter 15 år kr 11.610,-
- Spare 10.000 kroner i et fond som har gitt 6% ville gitt deg etter 15 år kr 23.065,-
I eksempelet over ser du at etter 15 år med denne forskjellen, har sparepengene doblet seg for en som valgte aksjefond. Rentefond gir normalt noe mer i årlig gevinst enn konto, men mye lavere enn aksjefond. Desto høyere risiko, desto mer skal du forvente i gevinst. Du skal få betalt for risikoen du tar.
Oslo Børs har i snitt steget rundt 10% årlig over siste 5 år, 10 år, 20 år etc. Men så høyt er ikke normalt å oppleve for brede aksjefond eller indeksfond. Det er greit å nedjustere forventningene sine til ca 4 – 8% per år (etter kostnader). Sm regel går aksjemarkedet bra 3 av 4 år.
Bruk en sparerobot
Hvis du synes det er vanskelig å velge deg et fond eller synes det virker vanskelig å vite hvor mye av sparepengene som skal i aksjefond eller rentefond, så kan du prøve deg på bankenes sparekalkulatorer eller spareroboter. Med spareroboter svarer du på noen enkle spørsmål:
- Hvor lenge skal du spare
- Hvordan tror du at du vil føle det hvis verdiene plutselig faller i verdi
- Men det grunnleggende må være på plass: Du har betalt forbrukslån/kredittkort og bygget 1-2 mnd bufferkonto
Utnytt ditt potensial
Ja – da er det bare å komme i gang: Sette opp inntekter/lønn minus faste kostnader. Hvor mye ekstra pleier du å bruke? Hvor mye kan du spare fast hver måned? De fleste som sparer fast i fond, sparer i snitt for kr 1.000 men har du økonomi til mer, anbefales dette. Desto høyere lønn, desto mer bør du tåle å sette tilside. Start sparing i aksjefond (forvaltet av et forvalterteam som skal slå en indeks) eller aksjeindeksfond (et aksjefond som skal følge en indeks, ofte rimeligere).
Start-tipset
Nedenfor får du noen veldig generelle eksempler/tips for hvordan mange velger å komme i gang eller restarte sparingen sin. Hva som passer akkurat deg avhenger av personlig økonomi, spare-lengde og følt risikotoleranse.
Er du nybegynner med fond:
- Opprett aksjesparekonto i nettbanken. Dette er en samlekonto for aksjefond og aksjer med skattefordeler. Her får du en enkel digital løsning, mange fond å velge i når du føler for å bytte til noe spennende og ikke minst utsatt skatt på gevinsten. Ingen bindingstid.
- Velg et globalt aksjefond eller globalt indeksfond
- Sett opp en månedlig spareavtale med trekk fra lønnskontoen. I snitt spares 1.000 kr månedlig i fond.
- Last ned en app for nettbanken din hvor du kan følge med hvis du vil. Men husk: dette er langsiktig sparing så len deg tilbake og ikke ødelegg med å følge med for mye.
Du som er litt øvet eller har full sparekonto: Kickstart sparingen
- Opprett Aksjesparekonto
- Velg et globalt aksjefond eller globalt indeksfond for ca 50-75% av verdiene
- Velg deg et aktivt forvalte aksjefond; et som skal slå en indeks for en region eller bransjer. Kanskje du har førstehåndskjennskap til en sektor du har tro på?
- Har du et veldig stort beløp og litt redd for å gå inn med alt på en gang, så fordel beløpet over f.eks. 3 måneder og sett inn på 3 ulike tidspunkter. Time markedet vil dessverre være helt umulig, selv for eksperter. Eller du kan starte smått og øke etterhvert som du er mer komfortabel og fått litt erfaring. Dette er også en fin måte å få gjennomsnittspris fra markedsutviklingen på.
- «Proffene» pleier ofte å ha 5-10% i ledige midler i tilfelle aksjefall (kjøpe billigere) eller hvis nye spennende muligheter dukker opp
Svært forenklet om kjøpekraft, renter og inflasjon
Renter: Renter er det banken betaler deg for å oppbevare pengene dine i banken. Banken betaler deg penger (renter) fordi det er en fin måte for banken å samle nok penger til å låne ut til de som låner penger (boliglån, billån etc). Bankene kan også låne penger av Norges Bank, men siden Styringsrentene er så lav (1,5%) så betyr dette at banken ikke kan betale deg for mye i renter fordi de da kunne lånt andre steder i stedet.
Avkastning er et annet ord for gevinst. Vi pleier å bruke avkastning som betegnelse for hva du tjener på din sparing i aksjer eller fond. Avkastningen på fond og aksjer medfører høyere risiko enn rentefond og konto, og derfor skal du også forvente høyere avkastning. Normalt pleier man å si at du skal forvente 4-8% mer på direkte-investeringer i aksjer enn hva du får på risikofrirente (konto). Med aksjefond må du forvente noe lavere, ca 5,5% (dvs. ca 4 % over kontorenten).
Inflasjon: Som regel stiger prisene noe hvert år. Det pleier i gjennomsnitt å være ca 2-2,5%. Denne prisstigningen kalles inflasjon. Prisene stiger når produksjonskostnadene stiger. Produksjonskostnadene stiger for de kanskje lønninger eller prisen på råvarer stiger.
Reallønnsvekst: Hvert år forhandles lønn i Norge, enten individuelt eller gjennom fagforeninger. Noe av grunnen til at vi ønsker oss høyere lønn, er at vi ønsker å sikre at vi har råd til mat, strøm, bolig og mye mer. Hvis prisene på mat og strøm stiger mer hvert år enn lønnen vår, får vi noe som kalles negativ reallønnsvekst. I noen yrker har man opplevd at lønningene står stille i lengre perioder, mens prisen for å leve har gått opp. Dette har man da merket godt på den personlige økonomien (negativt).
Negativ kjøpekraft: Når prisene vi betaler for varer og tjenester stiger hvert år med mer enn det vi får på konto, betyr dette at sparepengene taper seg i verdi hvert år, selv om du har renteinntekter. For noen er det helt greit, for konto er et trygt sted å oppbevare sparepengene. Men for de aller fleste av oss handler det også om å få sparepengene til å yngle. Da bør andre sparealternativer vurderes.