Hovedregelen i Aksjeloven er at alle selskapets aksjonærer inviteres ved en aksjeemisjon, slik at aksjonærene unngår utvanning, men så finnes det unntak. Vi har det siste året sett flere eksempler på at unntaket nesten er blitt regelen.
Stadig flere selskaper merker effektene av Covid-19 og ikke minst det kraftige oljeprisfallet. Lavere inntekter betyr dårligere likviditet. Dårlig likviditet går utover betaling av lønn, drift og lånerenter. Løsningen for å bedre likviditet gjøres ofte gjennom hurtige finansielle restruktureringer, og det er nå vi snakker om utvanning av mindre aksjonærer. Med utvanning betyr at din prosentvise andel av selskapet blir mindre fordi flere andre nye aksjonærer får også eie aksjer i selskapet.
Gjør hjemmeleksen din
Det skjer nå mange ting vi merker at folk flest ikke forstår. Eller nødvendigvis ikke har brukt så mye energi på å forstå.
Vi har snakket med aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets og spurt han om hans beste råd for å unngå at man investerer i selskaper der man fort kan bli vannet ut.
Paul Harper svarer at folk flest må gjøre bedre hjemmelekser:
- Du bør finne ut hva status er i selskapet. Se Årsrapporten og de siste kvartals-presentasjonene. I Årsrapporten ser du gjerne gjelden og resultater over flere år av gangen. Liker du den trenden du ser? Øker eller reduseres gjelden?
- Hvordan er selskapets gjeldssituasjon i forhold til selskapets markedsverdi (marketcap)?
Ved å bli bedre kjent med selskapets økonomi, har du bedre forutsetninger for å ikke få for mange nye overraskelser som aksjonær.
Vi minner om at situasjonen er dog en helt annen når du kjøper andeler i et aksjefond,- for da er denne oppfølgings-jobben satt bort til en profesjonell forvalter.
Paul Harper legger til at i noen bransjer er det relativt uproblematisk at gjelden utgjør en stor andel av markedsverdien. Hvis du ser på eiendom som leier de ofte ut på lange kontrakter med forutsigbar husleie i mange år, – her kan disse ofte ha en høyere gjeldsgrad, ofte opp mot 80% av markedsverdien. Mens for de fleste andre er det bedre med kun 50% i gjeld. Det hele avhenger av hvor syklisk selskapets inntjening er. Typiske sykliske bransjer er shipping og supply.
Veldig forenklet delte Harper at :
- et selskap som skal ha en emisjon og går med underskudd, betyr som regel dårlige nyheter (trenger cash for å klare seg)
- et selskap som skal ha en emisjon og går med overskudd, betyr regel gode nyheter (skal investere i vekst og fremtid)
Vi i AksjeNorge minner om at du kan abonnere på børsmeldinger fra de selskapene du investerer i slik at du kan holde deg orientert om endringer. Her ser du børsmeldingene >
Emisjoner og konvertering av gjeld
Selskaper som trenger kapital (penger/likviditet), kan forsøke å hente dette i kapitalmarkedene. Det vil si at de kan enten låne mer eller dele opp selskapet i enda flere eierandeler ved å utstede nye aksjer (på en måte å trykke opp flere aksjer) som de selger videre. Å hente inn kapital ved å utstede nye aksjer, kalles å gjennomføre en emisjon. I Norge har vi et tydelig regelverk for hvordan en emisjon skal gjennomføres. Les mer om emisjoner her >
Hovedregelen i Aksjeloven er at alle selskapets aksjonærer inviteres ved en aksjeemisjon, slik at aksjonærene unngår utvanning. Som regel besluttes det på den årlige Generalforsamlingen at styret får Generalforsamlingens godkjennelse til å gjennomføre en emisjon ved behov. Er ikke dette avtalt, hender det at selskapet og styret jobber med en emisjon og når denne er sikret, setter opp en ekstraordinær generalforsamling der dette som regel godkjennes. Generalforsamlingen er i prinsipp alle aksjonærene. Hver aksje har lik rett (ihht Aksjeloven). Så hvis du er ny aksjonær og det ble besluttet på Generalforsamlingen for nesten ett år siden at emisjon kan iverksettes, skal ikke dette komme som en overraskelse fordi du burde før du kjøpte aksjene ha sjekket børsmeldingene.
Unntaket for å invitere alle aksjonærer til emisjon er når det er en såkalt rettet emisjon (som fortsatt må være forhåndsgodkjent av Generalforsamlingen eller godkjennes etterpå). Utfordringen med en rettet emisjon er at nye aksjer tilbys kun en begrenset navngitt gruppe med investorer, som regel de største. Dette kan også være et krav fra dem i forhold til at de legger vesentlig mer kapital inn i selskapet enn det de mindre vil gjøre. De vil ha noe igjen for å ta ny og større risiko. Som regel lages en reparasjonsemisjon for de minste aksjonærene. Men uansett, så ser vi oftere emisjoner der de minste aksjonærene utvannes, at deres verdier krymper vesentlig i verdi.
I tillegg har vi andre eksempler der gjeld konverteres til aksjer. Dette er svært kompliserte restruktureringer av selskaper som er praktisk talt umulige å regne ut på forhånd. Men i tilfellet med Norwegian gikk selskapet ut og advarte sine minste aksjonærer om at uten konvertering eller emisjon, ville det bety slutten for Norwegian og at utvanning var uungåelig.
Aksjonæren bakerst i køen
Som aksjonær står du bakerst i køen når selskapets gjeld og andre økonomiske forpliktelser skal betales eller forhandles om. Da selskapet tok opp lån, enten gjennom banken eller gjennom obligasjoner, ble det satt tydelige vilkår for lånet: Tid for betaling av renter, utløpsdato (maturity date) og pant/sikkerhet. Selskaper som har utstedt obligasjoner betaler kun renter i perioden og etter f.eks. 3 eller 5 år innfris lånet i sin helhet. Og da blir likviditeten til selskapet viktig. Det stilles også krav til at selskapet skal varsle i god tid dersom det blir brudd på lånebetingelsene (ofte kalt «brudd på covenants»).
Brudd på lånebetingelser er en alvorlig sak. Som privatperson ville du tatt kontakt med banken hvis du fikk problemer med boliglånet, men som selskap må du ut til obligasjonseierne. Obligasjonseierne er det mange av og ikke like lette å forhandle med som én homogen gruppe. Det er også ofte svært forskjellige interesser som ligger bak. I prospektet til obligasjonen står det hva som skjer ved brudd på lånebetingelsene. Børsnoterte selskaper er uansett pliktige til å informere og varsle underveis.
Et selskap som har problemer med å holde lånebetingelsene, må be om utsettelser eller få nye betingelser. En obligasjonseier har kjøpt obligasjonen fordi det har en forutsigbar rente som betales til konkrete datoer og du har en konkret dato for når alt betales tilbake. De største obligasjonseierne er ofte pensjonskasser, forsikringsselskaper og rentefond. Men hva gjør de så når selskapet hverken kan betale renter eller innfri i tide?
Skremmende utvikling?
Vi ser på statistikk at desto mer et selskap får mediadekning og desto mer aksjekursen faller, desto flere privatpersoner kjøper aksjen. Vi ønsker å minne om at investeringer i aksjer og aksjemarkedet medfører svingninger som igjen kan medføre tap. Disse investeringene bør for de fleste være investeringer som gjøres over mange år. I tillegg ser vi at rundt 50% av alle privatpersoner som eier aksjer, eier aksjer i kun ett selskap av gangen. Det gjør deg faktisk enda mer sårbar for svingninger.
(merk; Vi jobber med å lage en oversikt over utviklingen i forholdet mellom antall ny private aksjonærer og kursutviklingen i selskaper med emisjoner).
Spre risikoen!
Det er lett å la seg blende av kraftige børsfall og emisjoner på lave krone-verdier. Men det er faktisk en god grunn til at noen selskaper faller raskere og mer i verdi enn andre. De er ikke like robuste som de andre (og nok en gang finnes det unntak). Da er også risikoen større, faktisk størst. Premien er kanskje formidabel når det en gang går bedre, men til småsparere må vi spørre: Er det verdt risikoen? Er det ikke greit å vente med disse til du er mer erfaren eller har mer kunnskap?
Vi har fått mange henvendelser fra folk som lurte på om ikke «aksje XX» var et godt kjøp, fordi aksjen hadde falt mer enn 50% og børsene ellers kun 30%. Da vi spurte om de har satt seg inn i hva som skjer i selskapet, fikk vi alltid nei til svar. Flere visste til og med om kommende utvanning og kjøpte allikevel, selv om de visste at aksjen kunne fort falle mer enn 50% igjen.
Vi har også fått en del henvendelser fra folk som har blitt overasket over selskapers plutselige emisjoner. Hadde man derimot gjort som aksjestrateg Harper nevner over og sjekket protokollen fra generalforsamlingen, hadde man i flere tilfeller sett at styret hadde generalforsamlingens forhånds-godkjennelse til å gjennomføre en rettet emisjon ved behov. Det er allikevel ingen god unnskyldning for selskapene å opptre slik overfor sine aksjonærer, selv om aksjonærene er små.
Er du uerfaren eller forsiktig av natur, er det kanskje ikke disse aksjene du skal starte med å spare i. De aller fleste nordmenn velger å investere i de største selskapene på Oslo Børs. Se våre statistikk-rapporter >
Artikkelen er skrevet av Kristin Skaug, daglig leder i AksjeNorge
Forbehold
I denne artikkelen skal belyser veldig forenklet noen av de større utfordringene noen selskaper står overfor. Undertegnede ønsker å minne om at alle er selv ansvarlig for de valg en gjør. Det er viktig å presisere at vi i AksjeNorge hverken er aksjeanalytikere eller gir råd om konkrete aksjer. Vi har ingen formening om konkrete kjøp eller salg i konkrete enkelt-selskaper er gode eller dårlige, men det er viktig at du som investor setter deg godt inn i selskapenes risikobilde når du velger deg aksjer å investere i. Vi minner også om at historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning og investeringer i aksjemarkedet kan medføre store svingninger i verdi og gi mulige tap.