De fleste eksperter og en rekke studier viser at det er best for en aksjeportefølje om man velger å investere i flere selskaper enn i kun ett eller et fåtall. Det handler om å spre risikoen for å redusere mulighetene for tap.
Men vår statistikk, basert på data fra Euronext VPS, viser fortsatt at folk flest velger færre aksjer enn anbefalingene. Anbefalingene spriker noe, men mange snakker om minst 6-8 ulike aksjer mens andre mener at 10-15 er lurt. De fleste vi har lest rapporter fra, indikerer at flere enn 15 aksjer ikke gir særlig mer redusert risiko. Men nordmenn er langt fra dette!
Diversifisering
Å spre investeringene på flere ulike aktiva kalles diversifisering. Diversifisering handler veldig forenklet om å finne den optimale fordelingen mellom ulike investeringer som gir deg høyest mulig avkastning med lavest mulig risiko for tap, gitt dine avkastningskrav.
AksjeNorges daglig leder, Kristin Skaug, har uttalt seg i Dagens Næringsliv om mangelen på god spredning av risiko.
Les artikkelen i Dagens Næringsliv her > (betalingsmur) eller les mer nedenfor:
I grafen nedenfor ser du hvor mange av børsens 514.000 privatpersoner som har kjøpt ulikt antall aksjer (papirer).
Statistikken viser dog at i de eldre aldersgruppene der aksjeformuen er størst, at de eldre evner å spre risikoen bedre:
Mulige forklaringer
Utbytte-aksjer har vært populært. Gjennom flere tiår har en rekke sparebanker og andre selskaper hatt en tydelig utbyttepolitikk. Selskapenes drift har vært relativt stabil og fulgt Norges økonomi og dermed vært en avgjørende årsak til at rundt 20.000 nordmenn aldri har eid mer enn den ene aksjen de valgte.
Aksjeprogrammer i en rekke selskaper har også medført at den eneste aksjen folk har kjøpt, har vært i selskapet de er ansatte i. Equinor, Borregaard, Hydro, Yara og Veidekke er eksempler på selskaper der en stor del av de ansatte eier aksjer i selskapet.
Rekordmange unge som aldri har opplevd store bevegelser eller lange perioder med nedkonjunkturer kan også være en faktor.
De som investerer i aksjefond eller kombinasjonsfond tar selvsagt ikke like stor risiko når de kun eier aksjer i ett selskap. De får gjennom sine fond som regel en tilfredsstillende risiko-spredning.
Mangel på kunnskap om spredning av risiko er selvsagt den største årsaken. Det at man på forhånd ikke kjenner til behovet for å spre risikoen
Kostnader spiller en rolle når man handler aksjer på børs. For hver handel betales en kurtasje (både kjøp og salg). Denne kurtasjen er uttrykt i prosent av handlesum, men hvis kostnaden blir lavere enn hva «minstekurtasje-satsen» er, må minstekurtasjen betales. Siden mange nybegynnere handler med for små kronebeløp, velger man heller kun å investere alt i en aksje i stedet for å se etter rimeligere kurtasje (hos en konkurrerende megler).
Om statistikken
I over 20 år har vi sett på data om privatpersoners atferd knyttet til investeringer på Oslo Børs. I alle år har vi sett at private investorer som regel kun velger et fåtall aksjer å investere i. Det er ikke noe nytt, men sett i lys av at det er over 100.000 nye aksjonærer siste par årene er det viktig å løfte budskapet.
For journalister
Last ned grafpakke om diversifisering >
Datakilde:
Euronext VPS – som tidligere ble kalt VPS – Verdipapirsentralen. Dette er stedet der privatpersoner har VPS-konto for digital oppbevaring av sine verdipapirer, ikke bare aksjer men også mulig for fond, strukturerte produkter, obligasjoner, sertifikater m.mn..
Forbehold:
AksjeNorge gir ikke personlige råd om skatt og investeringer. Du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg. Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. Det vi skriver på våre nettsider er generelle betraktninger og må ikke ansees som personlige råd. Feil i våre beregninger kan forekomme. Vi håper allikevel våre artikler er til hjelp.