Vi merker at mange synes det er vanskelig å forstå de ulike begrepene knyttet til vekst, enten det det snakkes om prisvekst, inflasjon, global vekst, BNP-vekst, resesjon eller liknende.
Så la oss her forenkle dette litt. Dette handler også mye om å forstå prosent-regning. Nederst i artikkelen er det en forenklet forklaring og oppfriskning av skole-matten på hvordan regne med prosenter og dermed vekst.
Dette er vekst
Vekst betyr at noe vokser, et tall som stiger i forhold til en tidligere måling.
Noen enkle regne-eksempler på pris-vekst:
- Hvis prisen på en ost stiger fra 100 kroner til 102 kroner, har osten hatt en prisvekst på 2% (beregnes ved at du deler 102 på 100, og trekker fra 1; og gjør om til prosent).
- Hvis prisen på ost har steget fra 100 kroner i fjor til 123 kroner i år, har osten hatt en prisvekst på 23% (beregnet: 123/100 og deretter trekker fra 1; og så gjør om til prosent )
Eksempel på pris-fall:
- Hvis prisen på ost har falt fra 100 kroner i fjor til 76 kroner i år, har osten hatt et prisfall på 24% (beregnet: 76/100=0,76 og deretter trekke fra 1 som gir deg tallet 0,24 og 0,24 er det samme som 24%.)
- Men hva hvis veksten er ulik for de ul
- Hvis osten stiger første år med 5 % og året etter med 10%, har vi en kraftig prisvekst.
Vekst-fall og vekst-økning
Vekst-fall og vekst-økning er også begreper som brukes. At veksten faller eller øker, betyr faktisk at det fortsatt vokser, men det er vekst-takten det snakkes om, om det øker mye mer enn tidligere eller om det vokser men ikke like fort.
Et enkelt eksempel er at vi de siste årene har sett på lønnsveksten.
- Kanskje lønnen din har økt med cirka 2,5% hver år, men så i år år økes den med 3,5% i stedet. Da har lønnsveksten økt.
- Er det derimot blant de som har hatt 2,5% lønnsvekst i mange år, men plutselig får beskjed om at det går så dårlig i bedriften at alle ansatte kan beholde jobbene, bare de går med på en lønns-kutt på 10%. Da får du ikke vekst i lønnen, men et fall. Da er det ikke lønnsvekst, men lønnsfall. Mange ville også sagt du får negativ lønnsvekst.
Real lønn/pris vekst
Når vi snakker om «real» sammen med vekst eller prosenter, handler det om at man sammenlikner en endring i en vare sammen med en annen. To eksempler:
- Dersom lønnen din øker med 2% i året, men prisene på å leve (bolig, strøm, mat) øker med 4%, vil du sitte igjen med mindre kroner hver måned. Dette kalles «negativ real-lønnsvekst». Dette er fordi varene du kjøper vokser raskere i pris enn det lønnen din vokser, det du skal bruke for å leve.
- Dersom prisveksten på varer og tjenester vokser med mer enn renten er på en sparekonto, kaller vi det «negativ real-rente». For eksempel: Du har spart kr 200.000 på en sparekonto. Om et år vil du kjøpe ny bil. På sparekontoen får du 2% i rente. Men bilen vil koste 4% mer om et år enn i dag.
Ikke all vekst er bra heller (sett ut fra et makro-økonomisk ståsted): For vokser lønningene med mer enn det varene vi kjøper for lønnen, kan vi ende med å være på en «kjøpefest», at vi bruker veldig mye penger i stedet for å spare eller i tillegg til å spare. Og når etterspørselen er stor etter varer (mat, klær, sko, bolig) så pleier selgerne (butikker, boligbyggere etc) å sette opp prisene fordi kjøperne har råd til det. Da vil prisene øke med mer enn vanlig. Er det i tillegg lave renter (slik vi har hatt det), vokser prisene veldig mye (fordi mange tenker «jeg får jo ikke noen renter allikevel»). Og det er der vi er nå, at pris-veksten er for høy i forhold til hva som er sundt for et lands økonomi. I all enkelhet….
Skulle lønningene nå øke mye fordi vi må tjene mer for å betale for mye dyrere strøm enn tidligere år (selv om vi får strømstøtte*), vil vi komme inn i en «lønns-pris-spiral», som flere økonomer advarer mot. Derfor er det også bra med strømstøtten, for da blir det mindre press på den fronten.
Global vekst og BNP
Når vi snakker om «vekst i en økonomi» handler dette om veksten i et lands økonomi. Med «en økonomi» menes normalt et konkret land. Når vi snakker om «global vekst», handler det om veksten i økonomien til hele verden.
BNP, Brutto Nasjonal Produkt, er det som måles her.
- Bruttonasjonalproduktet (BNP) er lik summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene og tjenestene som blir brukt under denne produksjonen.(kilde: SSB)
Da gjøres det regnskap på dette og dette regnskapet kalles «nasjonalregnskap». Dette er informasjon som Statistisk Sentralbyrå deler jevnlig. Sist her >
Kina produserer mye som sendes til mange land, og de har i mange år har hatt en BNP-vekst på rundt 16%. Før 2018 lå de på rundt 9%, rett før pandemien på ca 6% og i 2020 på 2%. I andre kvartal 2022 var kinesisk vekst på 2,2% (kilde IMF og Verdensbanken). Veksten i Kina er mye lavere på grunn av Covid-19- restriksjoner og fortsatt omfattende nedstengninger. Med nedstengninger produseres ikke varer og folk bruker ikke penger. Da frykter man for fall i veksten (men fortsatt er det vekst, selv om den er lav i forhold til tidligere).
Resesjon
Når folk ikke kjøper varer fordi de er blitt for dyre, vil veksten i en økonomi først bremse opp og i verste fall stoppe opp, eller man vil konsumere mye mindre enn vanlig. Dette er det man i dag frykter. At vi får en «resesjon».
Frykten er stor for at man i dag ser at prisene fortsetter å vokse selv om styringsrentene økes (for å bremse prisveksten), og at folk og bedrifter stopper å kjøpe varer og tjenester. Da vil investeringer i et voksende arbeidsliv utebli og arbeidsledigheten truer landets befolkning.
Leksikon-definisjonen på resesjon er: Resesjon er innen samfunnsøkonomi det samme som tilbakegang eller økonomisk nedgang. Resesjon er vanligvis definert som negativ økonomisk vekst i (minst) et halvt år, og mer presist som nedgang i bruttonasjonalprodukt (BNP) i to eller flere kvartaler på rad.
Prisveksten nå og rentebildet
Som sagt i starten, er denne artikkelen en veldig forenklet tilnærming. Dagens makrosituasjon er veldig sammensatt, altså komplisert. Vi har mange faktorer som har bidratt til at vi er der vi er nå:
- I 2018, før pandemien, hadde vi allerede en pågående handelskrig mellom USA og Kina. Det handlet om at Kina «pøser» ut billige varer til amerikanere, mens amerikanerne ønsker at deres varer skal være like attraktive (fordi de skaper arbeidsplasser, medfører lønn til befolkningen og økt levestandard). USA satte opp skatt på import av kinesiske varer, og kineserne det samme. Dette handlet også om amerikanerne så seg lei av at mye av USAs teknologi (kunnskap) ble brukt i Kina og at amerikanernes eierskap til denne hang i en tynn tråd (Kina kopierte).
- Knapphet på komponenter (data-brikker/chips) som trengs til alle våre digitale produkter (telefoner, kjøleskap, el-biler m.m.)
- Knapphet på råvarer (som du trenger til nye digitale produkter og prosessindustrien som biler, bygningsmaterialer m.m.)
- Fokus på klima og bærekraft: Nedstengning av kullkraftverk og overgang til fornybar energi i en rekke europeiske land. Fra før pandemien så vi allerede økte energipriser, også her i Norge.
- Pandemien (start 2020) medførte store nedstengninger hele verden over. For å bidra til fortsatt vekst i etterspørselen etter varer, satte sentralbanker ned rentene, noen til negative renter.
- Med gjenåpninger av mange land, økte prisene igjen.
- Med invasjonen av Ukraina (februar i år) økte usikkerheten for matvareproduksjon, gassleveranser m.m. Da steg energiprisene raskt i hele verden.
- Samtidig stiger prisene på varer mye pga færre varer som sendes fra øst mot vest, økte energipriser for bedriftene, økte råvarepriser for bedriftene, økte rente-utgifter for bedriftene
I tillegg gjør ulike lands regjeringer ulike tiltak for å få dekket inn sine nye utgifter for å dempe belastningen hos sin befolkning,- som f.eks. strømstøtten i Norge. Disse tiltakene gjør det igjen dyrere for bedrifter.
Les mer på nettsidene til banken din, meglerhuset, fondsforvaltere eller hos SSB eller Norges Bank om hvordan de ser på verden akkurat nå. Men en ting er sikkert: Få kan spå hvilken vekst vi vil ha fremover og hvor børsene skal.
For deg som sparer i renter og aksjer, er det viktig å ha en spredning på sparingen som passer din egen risiko-toleranse. Husk å spre godt og at investeringer i verdipapirmarkedet medfører risiko for tap av deler eller i verste fall hele investeringen. Snakk med banken din!
Prosentregning – en oppfriskning
Prosent betyr egentlig bare «per cent», der cent er fransk for hundre. Prosent betyr derfor «per hundre». Eksempelvis: Hvis det er 12 % som drikker melk, betyr det at i en gruppe på 100 personer, er det 12 personer som drikker melk.
Slik går du frem for å beregne endringer i prosent:
- For å beregne en prosentvis endring i noe, må du dele tall på hverandre. Da deler du det nyeste tallet med tallet slik det var før. Da får du et tall med komma.
- Får du et svar da som er under 1, betyr det at det har vært et fall i verdi fra tidligere til i dag.
- Får du et svar som er over 1, betyr det at det har vært en verdi-økning fra tidligere til i dag.
- Så må du trekke fra 1 (denne 1’ern representerer tallet slik det var før.) Da sitter du igjen med endringen men vist som hele tall med komma. Du kan da gange med 100, så er det den prosentvise endringen
- Er tallet negativt, med en minus-strek foran, har endringen vært negativ. Det har vært et fall
- Er tallet positivt, har endringen vært positiv. Det har vært en økning eller vekst
Husk at (noen eksempler på hva prosent er i hele tall):
- 100% er det samme som 1,00.
- 30% er det samme som 0,3
- 230% er det samme som 2,3
Eksempel :
En spesiell ost kostet i fjor 100 kroner. På grunn av ny skatt på 30%, må prisen på osten økes med det den samme 30%. For å vite hva osten koster nå, vil formelen være: 100 x (1 + 30%) som også er det samme som 100 x (1,3). Dermed får du at osten koster heretter kr 130.
Forbehold:
*) Denne artikkelen skrives 1. oktober 2022 mens styringsrenten er på 2,25% (etter å ha vært nede i null) og at prisveksten i Norge ligger på 6,5%, mot normalt 2%.
Denne artikkelen er ment for de som ikke er så vant til å snakke om makroøkonomi eller er så vant med å tenke på prosenter. For de mer erfarne og kunnskapsrike, kan derfor artikkelen virke for enkel og til tider mangelfull.
AksjeNorge har ingen analyseavdeling og mener således ikke noe om en aksje eller et marked er mer eller mindre fordelaktig å investere i. Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. Og du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg. AksjeNorge gir ikke personlige råd om hverken skatt og investeringer. Feil kan forekomme i artiklene og grafene våre, siden mye er manuelt tilpasnings-arbeide. Det vi skriver på våre nettsider eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger. Vi håper allikevel at våre artikler, innlegg, videoer og webinarer er til nytte. Vær kildekritisk, lytt til eksperter fra finansnæringen, bruk banken din og sett deg godt inn i relevant informasjon før du gjør investeringer. Investeringsbeslutninger gjort på bakgrunn av innholdet gjøres for egen risiko.