Tradewar enkelt forklart

USA, med president Trump i spissen, manner opp til handelskrig med Canada og Mexico. Disse tre landene er hverandres største handelspartnere. Kina er også berørt, men i mindre grad.

Oppdatert 3.feb 2025 klokken 09:30

Det er knappe to uker siden Trump ble innsatt som president. Han lovet i sin kampanje å styrke USAs økonomi gjennom slagordet «Make America Great Again». I en lengre tid har han sagt han er irritert på størrelsen på importen til USA og at han vil at amerikanere skal handle amerikanske produkter. Trump mener at Canada og Kina har gjort for lite med å stanse smugling av fentanyl fra deres land over til USA (som har medført enorme overdosedrap). Mexico straffes med høyere toll for å få dem til å stramme inn på grenseoverganger for immigrasjon.

Han ble innsatt som president den 20. januar og i helgen kom de første konkrete toll-tiltakene som påvirker handelen på tvers av landegrenser: 25% toll på et stort utvalg av varer fra Canada og Mexico m.m.

Og hvis du trodde Norge ikke driver med slik «straffetoll», så vit at vi har noe som populært blir kalt «ostetoll» på 277%, på oster vi kunne produsert selv og 344% toll på importert oksefilet/biff. Dette kommer i tillegg til den vanlige momsen (25%). Med slik toll motiveres nordmenn til å kjøpe norsk-produserte varer. Det går naturlig nok ut over de landene vi ville ha importert fra ellers. I Norge importerer vi for det meste det vi ikke produserer så mye av selv som klær, sko, frukt, teknologi, biler, vin og mye mer. Vi eksporterer mest råvarer som olje, gass, mineraler og sjømat. Les mer om det lengre nede i denne artikkelen.

Børsene åpner uken ned

Trump har nå lagt til at EU også vil få økt toll. Hans uttalelser er bl.a. at han synes at europeere også skal kjøpe amerikanske biler og matvarer, slik de gjør med europeiske varer. Vi hørte på NRK mandag morgen at handelsunderskuddet til Eruopa er på 300 milliarder USD og at de tapet skal nå tettes/dekkes.

Asia startet ned, med Japans Nikkei-indeks ned -2,66% og Taiwan ned -3,5%. Fastlands-Kina er fortsatt stengt til og med tirsdag 4. februar.  Europa starter ned og bil-produsentene trekker mest ned: VW ned -5,12%, Porsche ned -4,76%, Daimler -4,7%. Mens Deutsche Telekom stiger med +0,9% og Rheinmetall +1,7%.

For Norges del faller sjømat-selskapene Mowi (-2,7%) og Grieg Seafood (-9%) som begge har operasjoner i Canada. Elleptic Labs som bl.a. leverer teknologi til amerikanske PC-produsenter startet med 10% fall men har etter 30 minutter kommet noe opp og er ned -5,3%. De fleste norske aksjene falt mer fra start enn hva som er status kl 09:30 mandag. Det er også viktig å huske at på fredag hadde Oslo Børs tidenes høyeste notering på hovedindeksen.

USAs handelspartnere

Mexico og Canada er USAs viktigste og største handelspartnere, både med import og eksport.

Grafen nedenfor viser deg hvor store verdiene av handelen med USAs handelspartnere er verdt:

Grafen under viser USAs eksport til sine handelspartnere:

Vi har lest at USA har et handelsunderskudd med Canada, men hvis vi tar bort oljeimporten, så har USA et handelsoverskudd med Canada. USA produserer forøvrig ca 22 millioner fat olje (olje-ekvivalenter) per dag og bruker ca 20 millioner fat. I tillegg så både importerer og eksporterer USA olje. Dette handler om at USA får bedre betalt for noe av oljen som de eksporterer enn den (av annen kvalitet) som de importerer billigere. Det kan i groveste forenkling sammenliknes med at Norge også importerer strøm selv om vi er selvforsynte med strøm.

USAs nye toll satser

På varer fra Canada settes tollen til 25% på et stort utvalg varer mens for import av olje er tollen «bare» 10%, siden behovet for olje er så stort og viktig for USA (spesielt i Midt-Vesten).

På varer fra Mexico settes også tollen til 25% – dette er f.eks. mye frukt og juice.

På varer fra Kina settes tollen til 10%.

Canada har svart med å sette opp tollen på amerikanske varer som USA gjør. Mexico har svart at de er avventende. I Kina feirer de fortsatt nyttår og har fri, men Kina er «vant med» Europeiske tollsatser så de vil kanskje ikke reagere så mye?

Canada

Canada er ikke så veldig annerledes enn Norge. 75% av eksporten fra Canada går til USA og 54% av importen er fra USA. Eksporten til USA utgjør 19% av Canadas BNP. Så for Canada betyr dette mye. Canadas eksport til USA er i hovedsak olje/gass og råvarer som tømmer/tre/papir og mineraler, i tillegg til sement, biler og fly. Mens de importerer i hovedsak biler, maskiner, elektrisk utstyr, plastprodukter etc.

Den kanadiske statsministeren Justin Trudeau sa på pressekonferanse i helgen at Canada innfører toll på import av varer til en verdi av 155 milliarder dollar fra USA og at det skjer over to perioder, de første 30 mrd straks og øvrige om 21 dager for å få de canadiske bedriftene til å kunne omstille seg.

Konsekvens bedrifter og forbrukere

Store bedrifter er ofte flinke til å sikre seg med langsiktige kontrakter på råvarepriser, valuta og renter som er gjerne 3, 6 eller 12 måneder frem i tid, mens mindre bedrifter ikke er flinke nok eller store nok til å gjøre dette.

Allikevel: Når tollen innføres med virkning fra tirsdag, blir de varene som kommer inn til USA fra tirsdag plutselig 25% dyrere. Det er det ikke sikkert kundene er villige til å betale dette pris-påslaget. Noen må kanskje handle allikevel inntil de finner alternativer, spesielt bedriftene som har forpliktet seg til å handle eller trenger varene til produksjon.

Det mange frykter er at når importerte varer blir 25% dyrere i USA, så vil den generelle prisveksten også øke. Som vi vet fra de siste årene: Høyere priser betyr prisvekst og når sentralbanken har et mål om 2% årlig prisvekst, er det mindre sannsynlig at det blir rentekutt. I verste fall kan økende prisvekst bety høyere renter.

En annen konsekvens vi hørte om på CNN er amerikanske immigrasjon. Det ble sagt på CNN søndag at dersom Trump innfører 25% toll på Meksikanske varer vil meksikanske bedrifter slite mer og dermed vil meksikanere søke lykken i USA…. akkurat det Trump ønsker å unngå.

Lavere BNP-vekst?

Hvis høyere priser og høyere renter går utover bedriftenes lønnsomhet og de må kutte arbeidsplasser, fryktes fra flere hold stagflasjon, at veksten stanser opp.

Verdensbanken uttalte før World Economic Forum at USAs økonomi var ventet å øke med rundt 2,7% i 2026. Vi har sett at makroøkonomer nå sier at økte tollsatser på import-varer til USA, kan svekke BNP-veksten med 1,5 prosentpoeng i 2025 og enda mer i 2026.

Aksjemarkedet

(dette ble skrevet søndag 2.feb før børsene åpnet mandag)
Det vi alle vet, er at når en handelspartner begynner å slite, vil flere slite. Vi skal ikke male fanden på veggen her, men vi mener det viktig å kjenne til risikofaktorene. Selskapene som utgjør aksjemarkedet har som regel klart å tilpasse seg endringer i rammebetingelsene (som f.eks. toll, renter, konsesjoner, inflasjon etc.), men at det blir mer usikkert fremover og dermed kan svinge en del mer, bør man være forberedt på.

Allikevel ser vi at tiltakene som gjøres i USA skal fremme amerikanske selskaper, gi dem bedre konkurransevilkår. Så det er godt mulig at amerikanske selskaper vil gjøre det bra i tiden som kommer. Mange analytikere har oppgradert en del av selskapenes lønnsomhetsforventninger. Dog er det ingen garantier.

Vi er såvidt i gang med resulatsesongen her i Norge, som betyr at vi vil høre fra de norske selskapene om hva de mener om fremtiden. Sjekk finans-kalenderen for datoer >

Det er rundt 70 norske selskaper som er etablert i Canada. For norske selskaper som har operasjoner i USA betyr det lite, men for norske selskaper med operasjoner i Canada, kan tollen påvirke deres lønnsomhet. Av norske selskaper vi vet om som er i Canada er lakseoppdretterne Mowi og Grieg Seafood. Andre selskaper som kan lide av en eventuell europeisk toll er selskaper som leverer varer og komponenter til USA, som er ganske mange av både store og små selskaper. En rekke av shipping selskapene kan også lide med lavere handel globalt.

Spre seg til Europa?

Mange frykter at neste punkt på toll-agendaen er at EU straffes. Da vil mest sannsynlig også Norge havne i samme situasjon som våre europeiske handelspartnere. IMF forventer kun 1% vekst i økonomien (les: BNP vekst) i Euro-sonen, der Tyskland trekker ned EU-snittet. Med straffetoll fra USA kan vi på linje med USA, oppleve mulig fall i BNP-veksten. Det vil kunne ha alvorlige konsekvenser for økonomi og arbeidsliv.

Om norsk straffetoll

Av det vi i Norge produserer som eksporteres  til andre land er i hovedsak olje, gass, sjømat (laks), elektrisitet/strøm og materialer. 60% av eksporten var olje og gass. Det vi importerer er ting vi ofte ikke produserer selv eller som andre produserer rimeligere: Biler, smart-telefoner, klær, sko, interiør, drivstoff og maskiner. All naturgass i gassform går til Europa, og de fleste oljefatene vi eksporterer går også hit. Beløpene varierer med prisene på olje og gass. I 2022 hadde vi energikrise i hele Europa og Norge tjente godt på rekord-høyere gasspriser og gass-eksporten i kroner overgikk oljeeksporten (noe som er uvanlig).

Også Norge har tollsatser på varer fra utlandet. For å sikre stabil og varig produksjon av noen landsbruksvarer er det importvern som medfører toll på varer vi kan produsere selv (som kjøtt, egg, meierprodukter og noen grønnsaker) mens på varer vi ikke kan produsere selv, som bananer, sitrusfrukter og ris, har vi ikke toll. Det overordnede rammeverket for importvernet er WTO-avtalen, som er rammeverket for all internasjonal handel mellom medlemslandene i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Men i 2013 innførte Norge en ostetoll (med SP i spissen) på enkelte ostetyper for å redusere konkurransen for norske oster,- og denne ostetollen har vi fortsatt. Fra å ha en importavgift på kroner 27,15 per kilo, ble det 277% toll på importert ost som vi kunne produsert selv. Brie er f.eks. en ost som kan produseres i Norge (- ikke hvis du spør en franskmann) og denne har derfor en ekstra høy ostetoll. Det er ca 14 oster vi ikke klarer å kopiere her i Norge, som f.eks. Pecorino, Gryere etc. og disse har den lavere tollsatsen på 27,15 per kilo.

Vi har også 344% toll på import av storfe biff og fileter.

I 2024 eksporterte Norge varer for 1 805 milliarder kroner (ca 160 mrd USD*)  og importerte for 1 061 milliarder kroner (ca 94mrd usd*). Blant Norges viktigste handelspartnere finner vi Storbritannia, Sverige, Tyskland, Kina og USA.

Kilder:

*) Vi har brukt valutakurs USD/NOK lik 11,3. Dvs at 1 USD = 11,3 NOK

Kanadisk statistikk: The Daily — Canadian international merchandise trade>

Scotiabank om Canda og USA eksport/import >

Mowi i Canada >

Economics (grafene over) om handel USA / Canada >

Relevant artikkel fra CNN om konsekvenser >

Statistisk sentralbyrå (SSB) om varehandel i Norge> 

Landsbruksdirektoratet om toll og importvern > og tollsatser ost og toll på biff

Les også i Nationen (2024) om EU i harnisk over ostetoll>

Vi har også brukt AI med Copilot for å finne frem til relevante artikler/kilder som nevnt over.

Språkrådet – om bruk av Canada og kanadisk >

Den norske ambassaden i Canada

 

Forbehold:

Vi i AksjeNorge er ikke eksperter på toll, skatter eller jus. Vi har søkt oss frem til informasjonen gjengitt over. Det kan selvsagt være feil hos kildene, selv om vi tilstreber å bruke originalkilder som Statistisk Sentralbyrå og liknende troverdige kilder.

Denne artikkelen må ikke ansees som en kjøps- eller salgsanbefaling, men kan forklare bevegelser i markedet og eventuelt brukes til inspirasjon. Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. Du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg. AksjeNorge gir ikke personlige råd om verken skatt og investeringer. Det vi skriver på våre nettsider eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger. Vi håper allikevel at våre artikler, innlegg, videoer og webinarer er til nytte. Vær kildekritisk, lytt til eksperter fra finansnæringen, bruk banken din og sett deg godt inn i relevant informasjon før du gjør investeringer.

Investeringsbeslutninger gjort på bakgrunn av innholdet gjøres for egen risiko.