Norges Bank hevet forrige uke styringsrentene med 25 basispunkter fra 4,00 % til 4,25 %. I dag fikk vi ferske inflasjonsdata: Prisveksten er 3,4%, men den prisveksten sentralbanken styrer etter var på 3,2%, fortsatt betydelig høyere enn målet: 2%
Styringsrenten styres etter prisvekst (inflasjon) og arbeidsmarkedet. Slike data får vi hver måned. I dag fikk vi inflasjons-tallene (prisveksten, KPI) for april og det siste året.
Nedenfor ser du grafen fra Statistisk sentralbyrå. Sentralbanken styrer etter KPI-JAE.
Fortsatt høy prisvekst: Mat trekker opp mens lavere energipriser dempet veksten i april
Hvis vi går ned i underkategorier for prisveksten ser vi følgende 1 års endring:
- 6,6 % økning på matvarer og alkoholfrie drikker
- 1,5 % økning på klær og sko
- 3,6% økning på bolig, elektrisitet og brensel
- 0,3 % økning på møbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo
- 8,2 % økning på forsikring og finansielle tjenester
Vi minner om at i Norge har vi Norgespris på strøm som gjør energiprisene lavere for folk flest.
Sentralbanken bruker kjerneinflasjonen
Den totale prisveksten var på 3,4% for de siste 12 måneder og er noe dempet fra forrige gang (3,6%). Men Norges Bank bruker prisveksten uten energikostnader som drivstoff og strøm fordi disse svinger mye fra måned til måned. De liker å bruke den underliggende prisveksten, den som vi skaper ellers i samfunnet (og ikke drives like mye fra utlandet). Denne prisveksten Norges Bank bruker kalles Kjerneinflasjon. Den kom på 3,2% – akkurat på det nivået Norges Bank har i sine prognoser.
Kjerneinflasjon kalles av Statistisk sentralbyrå «KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE).
Norge er litt annerledes enn de vi liker å sammenlikne med oss: Vi har høyere prisvekst og høyere lønnsvekst. Begge deler taler som regel for høyere renter for å dempe veksten. Høyere lønninger bidrar til at bedriftene må ta høyere priser for sine varer og da øker prisveksten (KPI). Alle sentralbanker er opptatte av å ikke havne i en raskt voksende lønns-pris-spiral.
Ut over uken får vi også inflasjonsdata fra USA (onsdag norsk tid ca kl 14:30). En rekke EU land kommer på rekke og rad, også svenskene.
Mer om styringsrenten
Heve rentene er sjelden populært for de mange som har lånt penger. Dette påvirker privatpersoners lån negativt, men for de som har mye sparepenger på konto bør forvente bedre renter. Bedrifter som låner penger, kanskje for å vokse, vil oppleve renteøkningen negativt. Sentralbanken er godt oppdatert på utviklingen i inflasjonen.
Da sentralbanken hadde rentemøtet hadde de en pressekonferanse rett etter. På pressekonferansen hørte vi sentralbanksjef Ida Wolden Bache si:
– Komiteen mente det var riktig å sette renten opp nå. Prisveksten er for høy og har ligget over målet i flere år. Informasjonen vi har fått om inflasjonsutsiktene de siste ukene støtter opp under analysene vi la frem i mars, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
I pressekonferansen hørte vi at sentralbankens komitee guider at det kan komme enda en renteøkning senere i år. Analytikere mener at 25bp er for lite til å ha noen effekt og flere forventer ny renteøkning på juni-møtet torsdag 18. juni. Les talen til sentralbanksjef Ida Wolden Bache her >
Dette var et inflasjonsproblem før oljeprisen steg mye (pga. Iran-krigen), hørte vi Sarah Midtgård (strategi i Nordea) si til NRK kort etter rentebeslutningen. Hun og flere analytikere mener høy innenlandsk lønnsveksten er større bidragsyter til høy prisvekst enn importert inflasjon (varer fra utlandet).
Den norske kronen har styrket seg en del i år. En sterk krone kan dempe importert prisvekst. Kronekursen er også viktig for lønnsveksten. Eksportsektoren er avgjørende for hvordan lønnsveksten. Svak krone har gjort at eksportsektoren har gått veldig bra og dermed fått større press til å øke lønningene.
Sverige
Samme dag som Norges Bank hevet styringsrenten, valgte den svenske Riksbanken å la styringsrenten forbli uendret på 1,75%.
Flere makroøkonomer påpeker at mens Sverige er i en lav-konjunktur er Norge i en helt annen situasjon. Svenskene må stimulere økonomien (gjøres ved lavere renter). Norge må bremse prisveksten og lønnsveksten. Dette gjøres ved å øke renter.
Kilder
Norges Bank, Statistisk sentralbyrå, NRK, FOMC, Riksbanken, ECB
Forbehold
AksjeNorges er en ikke-kommersiell stiftelse som deler kunnskap om det norske aksje- og verdipapirmarkedet. Stiftelsen drives med årlig finansiell støtte fra våre faste samarbeidspartnere.
AksjeNorge mener ikke noe om en aksje er et bra eller dårlig investeringsobjekt. AksjeNorge mener heller ikke noe om timing i markedet. AksjeNorge tilbyr ikke personlig rådgivning.
Informasjon fra AksjeNorges nettsider er å betrakte som inspirasjon for å øke kunnskapen i befolkningen. Feil kan forekomme.
Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Investeringer gjøres på eget ansvar. Det er viktig å sette seg godt inn i hva investeringene innebærer før de gjøres. Husk å sjekke kostnader og eventuell bindingstid før investeringene gjøres. Aksjer og fond ansees normalt som investeringer med høy risiko (og det finnes investeringer med høyere risiko). Det er viktig å være langsiktig og ha en veldiversifsert portefølje.