Artikkelen oppdateres løpende under finansministerens tale kl 10 og utover dagen.
I dag klokken 10 la finansminister Jens Stoltenberg frem forslag til Statsbudsjett for 2027. I dette kommer blant annet endringer for Aksjesparekonto og aksjeregister.
Vi lyttet inn på Jens Stoltenbergs finanstale. Også du kan høre hele denne eller lese talen i tekst, det gjør du på Regjeringens nettsider her >
Og ønsker du å se nøkkeltallene (de store linjene), kan du se dem her >
Aksjesparekonto utvides
Aksjesparekonto gir deg muligheten til å investere i aksjer og egenkapitalbevis notert på børser i EØS-området, og få utsatt skatt på gevinst og utbytter. På Oslo Børs har vi tre markedsplasser, Oslo Børs, Euronext Expand og Euronext Growth. De to første består av ordinært børsnoterte selskaper. På Euronext Growth er kanskje yngre selskaper som er i en vekstfase, og markedsplassen er en «mulitlateral handelsfasilitet» og selskapetene som handles på denne markedsplassen ansees ikke som børsnotert og har derfor inntil nå ikke vært mulig å eie på en Aksjesparekonto. Nå foreslås at Aksjesparekontoen utvides til å gjelde aksjer og egenkapitalbevis notert på markedsplassen Euronext Growth.
Regjeringen skriver i pressemelding: «Regjeringen foreslår å utvide ordningen med aksjesparekonto til å omfatte aksjer og egenkapitalbevis som handles på multilateral handelsfasilitet, slik som Euronext Growth.» Les mer i pressemeldingen her >
Jens Stoltenberg sa i finanstalen: «I tråd med Stortingets ønske legger regjeringen opp til å bedre kapitaltilgangen for norske vekstselskaper. Vi vil derfor åpne for at ordningen med aksjesparekonto kan gjelde også for selskap som ikke er børsnoterte, men som handles på andre markedsplasser.»
Endringen er ventet å skje fra 1. januar 2027, dersom det vedtas.
Nytt aksjeeierregister planlegges
Regjeringen vil gjøre det enklere å få vite hvem som eier aksjer, leser vi. Og videre: Regjeringen foreslår å etablere et nytt aksjeeierregister som oppdateres løpende, og å modernisere Skatteetatens system for aksjonærbeskatning.
Tiltaket skal motvirke skjult eierskap, gjøre det vanskeligere å unndra skatt og samtidig lette rapporteringsbyrden for næringslivet. Forslaget fremmes av Finansdepartementet i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet.
– Myndighetene har i dag for dårlig oversikt over hvem som eier hvilke aksjer i Norge. Det utnyttes til å skjule eierskap og dekke over kriminalitet. Skal samfunnet beskyttes mot skatteunndragelse, kriminelle nettverk og andre trusselaktører, trenger myndighetene oppdaterte og korrekte opplysninger om hvem som eier selskapene, sier finansminister Jens Stoltenberg.
Les mer i pressemeldingen her >
Skattesatsene
Skatt på gevinst og utbytte på aksjeinvesteringer er uendret på 37,84%. Skatten på personinntekt er 22%. For aksjeinvesteringer er skattesatsen 22% tillagt en tilleggsskatt på 72%, altså at skatten ganges med 1,72 og vi har fortsatt 37,84% skatt på realisert gevinst og utbytte. De som eier aksjer og aksjefond på aksjesparekonto betaler denne skatten først når selve utbyttet eller avkastningen tas ut av aksjesparekontoen. Les mer om Aksjesparekonto her >
Verdsettelsesgrunnlaget er undret for aksjer, der du betaler formuesskatt på 80% av aksjeverdiene (gjelder aksjer, aksjefond, indeksfond o.l.). Det betyr at man som eier av aksjer, aksjefond og indeksfond får en verdsettelsesrabatt på 20%. Til sammenlikning er det for primærbolig (der du bor) en verdsettelsesrabatt på 75% for boliger verdt under 14 millioner. For boliger verdt mer enn 14 millioner, er rabatten 30%. For sekundærbolig (f.eks. utleieleilighet) er det ingen verdsettelsesrabatt. Desto større verdsettelsesrabatt, desto mindre andel av formuen betaler du skatt av.
Skattesatsen på formue er uendret men det nedre innslagspunktet (trinn1) er hevet fra 1,9 millioner kroner til 1,99 millioner, mens øvre innslagsspunkt (trinn 2) starter på formuer over 21,5 millioner kroner. Forenklet betyr det at du fortsatt betaler formuesskatt av formue etter verdsettelsesrabatter og fratrukket gjeld* og når denne netto formuen overstiger 1.990.000 kroner. For denne formuen betaler du 1% (Kommunen får 0,35% og Staten 0,65%). Har du formue over 21,5 millioner, får denne delen formuen en tilleggsskatt på 0,75%.
*) merk at det er spesielle regler for beregning av verdiene av gjeld som fratrekkes når du eier aksjer og aksjefond/indeksfond
Se alle skattesatser forslått for 2027 her >
Ny fondsstruktur skal utredes
De skriver også: «I flere europeiske land finnes det en særskilt selskapsform som gjelder for fond og som legger til rette for en enkel gjennomføring av inn- og utbetalinger fra fondet. Fra bransjehold har det vært pekt på at det er behov for en tilsvarende struktur i Norge, og at dette kan bidra til økte investeringer, også fra utenlandske investorer.» Nå settes ned en arbeidsgruppe som skal se nærmere for dette.
Prosessen videre
Nå skal Arbeiderpartiet og deres samarbeidspartier diskutere forslaget til budsjett, de andre partiene vil selvsagt dele sine forslag om justeringer. Til slutt skal de bli enige (flertall) i Stortinget, helst en gang før jul.
Les mer her hos Regjeringen>
Kilder:
Regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2027/id3172975/
Forehold
Nyheter knyttet til Statsbudsjettet er ferskvare og feil kan forekomme i gjengivelsen. Vi anmoder om å sjekke fakta nøye hos kilden før du gjør endringer i dine disposjoner/portefølje sett i forhold til Statsbudsjettet. Statsbudsjettet fra 7. oktober er et forslag som det nå skal forhandles om frem til jul.
AksjeNorge er ingen politisk organisasjon og har heller ingen juridisk avdeling og mener således ikke noe om skattene er urimelige eller for høye/lave.
Generelt forbehold om innhold på våre nettsider: AksjeNorge har ingen analyseavdeling og mener således ikke noe om en aksje eller et marked er mer eller mindre fordelaktig å investere i. Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. Og du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg. AksjeNorge gir ikke personlige råd om hverken skatt og investeringer. Feil kan forekomme i artiklene og grafene våre, siden mye er manuelt tilpasnings-arbeide. Det vi skriver på våre nettsider eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger. Vi håper allikevel at våre artikler, innlegg, videoer og webinarer er til nytte. Vær kildekritisk, lytt til eksperter fra finansnæringen, bruk banken din og sett deg godt inn i relevant informasjon før du gjør investeringer. Investeringsbeslutninger gjort på bakgrunn av innholdet gjøres for egen risiko.