20,6% klarer ikke en uforutsett utgift

Statistisk sentralbyrå har intervjuet 5062 nordmenn i alle inntektsnivåer. Resultatene viser at 20,6% ikke klarer å håndtere uforutsette utgifter, her definert med en plutselig utgift på 24.000 kroner. For de i alderen 25-44 er det kredittkort og tannlege som oppleves tyngende.

– Den opplevde økonomiske romsligheten for den norske befolkningen er relativt stabil fra 2025 til 2026. Bortsett fra en svak nedgang i andelen med betalingsproblemer de siste to årene, har den generelle økonomiske situasjonen verken forbedret eller forverret seg siste år for befolkningen sett under ett, viser de nyeste tallene fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC, leser vi hos SSB.

Allikevel, er det personer i alle 4 inntektsgrupper som ikke klarer uforutsette utgifter. Desto lavere inntekt, desto større andel som ikke klarer denne størrelsen av uforutsette utgifter:

– Fra 2021 til 2024 økte andelen med økonomiske vansker i takt med økende pris- og rentenivå. Deretter opplevde mange en liten forbedring fra 2024 til 2025. I 2026 har situasjonen for befolkningen sett under ett flatet ut, men utbredelsen av økonomiske vansker er fortsatt på et høyt nivå sammenlignet med det siste tiåret, sier Kristina Strand Støren, rådgiver i Statistisk sentralbyrå.

Men nesten 300.000 personer har hatt betalingsproblemer siste året. Det er da snakk om at 6,3% av befolkningen bor i en husholdning som har hatt minst ett betalingsproblem siste året. Allikevel er tallet lavere enn tidligere år og gode nyheter.

Men fortsatt opplever mange det vanskelig å få endene til å møtes, faktisk 8 % av oss. Husk at dette er en spørreundersøkelse og er slik folk opplever det. Boutgiftene er tyngende for nordmenns økonomi og i alle inntektsgrupper er det noen som sliter. 8,3% av oss har lavere inntekt enn for 1 år siden.

Tips 1: Månedlig sparing

Uforutsette utgifter vi ikke kan håndtere kan fort bli kostbart med renter og høye gebyrer, i tillegg til stress. Derfor bør flere bli flinke til å bygge seg opp en buffer, og helst på en sparekonto som ikke røres så ofte. Vi i AksjeNorge skulle gjerne foreslått aksjer og fond men dette er investeringer som bør ha en langsiktig horisont, gjerne på mer enn 3-5 år.

Nedenfor ser du hvor lenge du må spare hvis du sparer et mindre beløp hver måned. Tenk hvis du kunne strammet inn noen få måneder og spart enda mer?

Spar slik til du har minst 24.000 kroner på kontoen. Regnestykket over har ikke tatt hensyn til at du får renter på konto eller må betale skatt av renteinntektene.

Tips 2: Ikke gi deg nå

Når du har spart opp til 24.000 kroner, så ikke gi deg. Du har skapt gode sparevaner for deg selv. Kanskje du til og med kan øke beløpet eller fortsette så flink som du er nå?

Og kanskje du skal splitte opp sparingen fremover:

  • Noe som bygger opp din buffer på konto
  • Noe du sparer langsiktig, 5-15 år fremover. Og da snakker vi gjerne kombinasjonsfond eller til og med aksjefond eller aksjer. Dette må uansett passe din økonomi, din risiko-toleranse og din kunnskap.

Tips 3: Ta noe fra årlig lønnsøkning

Ja – de fleste får noe høyere lønn hvert år. De siste årene har faktisk lønnsveksten vært høyere enn prisveksten som gir en real-lønnsvekst. Men denne lønnsøkningen. Vi skjønner at noe av økningen må dekke økte utgifter, men kanskje du kan splitte det opp? 50% av lønnsøkningen brukes til å leve for. De andre 50% spare fast hver måned?

På denne måten vil du også investere (litt) i takt med prisveksten.

 

Kilde:

Levekårsundersøkelsen ble gjennomført i første halvår 2026, som intervjuer. Neste undersøkelse kommer våren 2027.

SSB Artikkel om levekårsundersøkelsen >

SSBs tallene >

Forbehold

Feil i artikkelen kan forekomme. AksjeNorge mener ikke noe om en aksje er en godt kjøp eller salg. Søk informasjon hos banken din eller meglerhuset før du fatter beslutninger.

Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. Og du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg.  AksjeNorge gir ikke personlige råd om hverken skatt og investeringer. Det vi skriver på våre nettsider eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger. Vi håper allikevel at våre artikler, innlegg, videoer og webinarer er til nytte. Vær kildekritisk, lytt til eksperter fra finansnæringen, bruk banken din og sett deg godt inn i relevant informasjon før du gjør investeringer. Investeringsbeslutninger gjort på bakgrunn av innholdet gjøres for egen risiko.