Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkasting, heter det i bransjeanbefalt forbehold (disclaimer) for alle som jobber i fonds- og aksje-næringen. Og her skal vi vise hvorfor.
I lørdagens utgave av avisen Dagens Næringsliv skrives det at vi nå får årets svakeste måneder sett fra et historisk perspektiv (fra 1983 til 2016): «Nå venter to måneder med historisk dårlig avkastning». Artikkelen ble skrevet basert på to av våre eldre artikler fra sept 2016 og april 2016 . Med DN’s påstand forutsettes da at fremtiden blir tilnærmet lik fortiden, noe vi ikke har grunnlag for å mene. Det er viktig å merke seg at AksjeNorge ikke utarbeider prognoser for fremtidig børstvikling.
Vi som i dag jobber for AksjeNorge ble nysgjerrige da i så artikkelen i Dagens Næringsliv, og vi har nå sett på utviklingstallene etter 2016, og fikk et annet svar.
Nyere grafer viser annet bilde
I grafen nedenfor ser vi den prosentvise avkastningen for hovedindeksen (oebx) månedlig fra 2016 til i dag. Mange vil nok si at dette er kort historikk, og vi er ikke uenige. På en annen side: Børsens sammensetning av selskaper er under stor endring med rundt 100 nye selskaper. Antall aksjonærer har vokst rekord mye og vi har de siste årene hatt historisk lave renter lenge. Alt dette påvirker også utviklingen i tillegg til selskapsspesifike og makroøkonomiske forhold.
Og forenkler vi ved å ta gjennomsnittet for hver måned fra 2016 til i dag får vi grafen under:
Når vi ser på grafen over, er det ikke lengre august og september som normalt er årets svakeste måneder. Vi har derimot 4 andre kandidater…. hvis vi bruker grafen som verktøy for å forutse fremtiden (noe vi ikke gjør).
Og hvis vi ønsker å se bort fra annerledes-året 2020 med pandemi og børskrakk i førstekvartal, ser vi at fortsatt er ikke august og september så ille.
Oppsummert:
Aksjemarkedet vil svinge over tid. Svingninger og perioder det svinger mer endrer, seg også over tid. En viktig og mulig forklaring på hvorfor det historiske bildet har endret seg noe, handler om teknologi og informasjonstilgangen. Med teknologien i dag får vi informasjon hurtigere og oftere. Videre er informasjonen mer tilgjengelig for flere enn tidligere.
Så nei, historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Dagens Næringslivs artikkel kan lett gi et feilaktig inntrykk. Hadde vi i AksjeNorge blitt spurt om å kommentere vår gamle artikkel og data fra 1983-2016, hadde vi mest sannsynlig ikke villet bruke disse dataene for å si noe om fremtiden. Å bruke eldre grafer og grafdata er ikke et godt verktøy for å gi indikasjoner på fremtiden. Da bør heller makroforhold og selskapsdata vurderes. Et godt tips er å se hva investeringsstrategene deler, for de ser på hvorvidt det er klokt å overvekte eller undervekte i aksjer i tiden som kommer, basert på sine analyser.
Det viktigste du gjør for porteføljen din er å sikre god spredning på ulike aksjer, ha en god plan og investere langsiktig.
Kilder: Kursdata fra Oslo Børs og egne regnark i AksjeNorge
Forbehold:
Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. AksjeNorge gir ikke personlige råd om skatt og investeringer. Du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg. Det vi skriver på våre nettsider eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger og må ikke ansees som personlige råd. Vi håper allikevel at våre artikler og webinarer er til nytte.