Et blikk på Euronext Growth %%page%%

Euronext Growth er en av tre markedsplasser tilhørende Oslo Børs. Selskapene notert her omtales som regel som vekst-selskaper, og en stor andel kategoriseres som grønne aksjer. Aksjene notert her er av de fleste også omtalt som risikable investeringer.

I dag publiserte Finanstilsynet en ny rapport der de så litt nærmere på Euronext Growth. Dette er naturlig etter at vi nå i to år har hatt en enorm tilstrømning av nye selskaper på denne markedsplassen. I grafen nedenfor er Euronext Growth aksjene merket med blått. De utgjør nå en tredjedel av børsens ulike aksjer og egenkapitalbevis (sparebanker).

Det er positivt med en slik vurdering Finanstilsynet gjør, for da blir det som regel bedre for både småsparere, investorer, aksjeselskapene, de som godkjenner og de som formidler handel med aksjer. Vi har delt noen av punktene fra rapporten nederst i denne artikkelen.

Om Euronext Growth

Euronext Growth ble tidligere kalt Merkur Market, og ble etablert for 6 år siden. Siden børsen i 2019 ble kjøpt opp av franske Euronext, ble også navnet endret (du finner Euronext Growth i flere land). Dette er en markedsplass som er regulert som en såkalt «multilateral handelsfasilitet» og ikke som en børs. Men for de fleste oppfattes Euronext Growth som en børs siden aksjene handles over samme plattform.

Euronext Growth er som sagt en markedsplass for aksjer som ikke er underlagt de samme reglene som de selskapene som er notert på børsens to andre markedsplasser, Oslo Børs og Euronext Expand. I hovedsak handler det om en noe enklere og raskere prosess for notering, men fortsatt deler Oslo Børs at de som regel stiller strengere krav enn det reglene krever. En av sakene som har vært mye i media handler om at flagging av eierandeler ikke er like strengt på Euronext Growth. At aksjer prises for høyt i markedet er neppe noe som kan reguleres gjennom lover og regler, men informasjonen som deles må være riktig fordi den påvirker kurssettingen.

Selskapene notert på Euronext Growth karakteriseres som regel at de er selskaper i en vekstfase. Det kan være eldre selskaper med ny teknologi eller at nye markedsmuligheter i vekst har åpnet seg for selskapene. Men en rekke av selskapene er også relativt unge (gjerne under 5 år). Og nettopp fordi dette er vekstselskaper, er det mange selskaper som høres spennende ut og har klart å tiltrekke seg mange nye aksjonærer.

Data fra Euronext Securities Oslo (tidligere VPS) viser hvilke aksjer som er mest vanlige å eie på Euronext Growth av privatpersoner:

Aker Offshore Wind fikk over 22.000 aksjonærer da Aker Solutions skilte ut selskapet fra sin virksomhet sommeren 2020 og delte ut aksjer i Aker Offshore Wind til sine eksiterende aksjonærer som et utbytte. De fleste Flyr-aksjonærene tegnet seg for aksjer da selskapet ble notert i 2021. Nykode er selskapet som tidligere het Vaccibody.

Kongstanken med Euronext Growth handler om at selskapene de neste årene skal jobbe for å tilpasse seg og kunne kvalifisere til fullnotering på hovedlisten, altså Oslo Børs. Men ikke alle har heller denne ambisjonen.

Euronext Expand er markedsplassen for mer modne selskaper av en viss størrelse men som ikke tilfredsstiller alle krav til fullnotering. Det kan f.eks. være spredning av aksjer på mange nok aksjonærer eller at styresammensetningen ikke er tilfredsstillende (f.eks. kvinneandel under 40%).

For notering på Oslo Børs (og Expand) kreves det mer enn for EN Growth, både i forhold til prospekt, hyppighet på kvartalsrapportering, type regnskapsføring, informasjonsdeling, styresammensetning, aksjonær-base (spredning), flagging m.m.. Alle regler for selskaper som vil noteres finner du her og noe deles lengre nede i artikkelen.

Aksjer notert på Euronext Growth kvalifiserer ikke til å handles gjennom Aksjesparekonto (fordi den er en multilateral handelsplass).

Kvinner og menn på Euronext Growth

Nedenfor ser du antall privatpersoner som har investert på børsens ulike markedsplasser. 20% av privatpersoner som eier aksjer eller egenkapitalbevis, er eiere av Euronext Growth-selskaper. Nedenfor vises antall privatpersoner, fordelt på kjønn som eier aksjer og EK-bevis på de ulike markedsplassene. Kvinneandelen er lavere på Euronext Growth enn på Oslo Børs.

Ser vi på aksje-formuen private har investert, fordeler den seg slik på de ulike markedsplassene:

Funfacts om Euronext Growth:

119 selskaper er notert på Euronext Growth
61 av selskapene var nynoteringer i 2021 (dvs. flere enn 50 %)
24 % av selskapene eies i hovedsak av utlendinger (dvs. eier for mer enn 50 %)
5 av aksjene eies i hovedsak av privat-personer (dvs. der private utgjør mer enn 50 % av verdiene)
De 5 aksjene som har høyest eierandel blant privat-personer er Sunndal Sparebank, Aasen Sparebank, Romsdal Sparebank, Romerike Sparebank og Zenith energi.
Aksjen med flest privatpersoner er Aker Offshore Wind, med 26.906 privatpersoner
Aksjen som har nest-flest privatpersoner som eiere er Flyr, med 15.942 privatpersoner.
43% av Flyr eies av privat-personer, men siden de er mange aksjonærer blir snittverdiene de er investert for knappe kr 7.000.
42 av de 119 aksjene har så langt i år positiv avkastning
77 av de 119 aksjene har så langt i år negativ avkastning, og 37 av disse har falt mer enn 10 % i år
Blant alle de norske aksjene på alle børsens markedsplasser var de nye aksjene svært populære: 50% av de 15 mest poulære aksjene å starte å investere i, finner vi på Euronext Growth. Mye handler om at dette var nye aksjer.
En veldig stor andel av selskapene er så nye/unge at de enda ikke har inntekter og dermed ikke kan gå med overskudd.

Risiko med nye selskaper og vekst-selskaper

Det er viktig å sette seg inn hva selskaper driver med før man investerer. Og det er viktig å spre investeringene på flere ulike selskaper for å redusere potensialet for tap av deler av investerte beløp eller faktisk hele investeringen. Dessverre er det kun rundt 16% som følger de vanlige rådene om å eie over 8 ulike aksjer. Dette risikobildet kan allikevel være bedre dersom man også investerer i brede aksjefond (for større beløp enn i én enkelt-aksje).

Noen av de vanligste risikoene ved nye selskaper:

Informasjonen er ikke like tilgjengelig eller man har for lite historikk fordi selskapet er forholdsvis nytt
Uerfaren ledelse ifht. å dele riktig informasjon til markedet (og investorene)
Markedet de operer i er umodet og vil kreve lengre tid før det blir lønnsomt
Teknologien selskapet har utviklet er ikke godkjent for bruk
Teknologien selskapet har utviklet tar lengre tid å utvikle enn tidligere antatt
De fleste av de nye selskapene trenger mer penger underveis i vekstfasen. Investorer som ikke tilbys eller ikke velger å bli med på det, risikerer at deres eierandeler utvannes (at verdiene deres faller i verdi).
Selskapets produkter/tjenester er ikke like attraktive som først ventet (at markedet er umodent, eller andre er bedre, raskere til markedet etc)
Selskapet klarer ikke overbevise kapitalmarkedet om at deres behov for mer kapital vil gi avkastning og får ikke finansiert viktige prosjekter for videre drift
Selskapet er ukjent eller har dårlig rykte som medfører at de ikke får kontrakter
Selskapets ledende ansatte opptrer uredelig (bevisst eller ubevisst)
Likviditeten i aksjen forsvinner når markedet mister troen (du får ikke solgt aksjene dine til hva du tenker er fair pris)

Som du ser av listen over er det mange fallgruver ved å investere i nye selskaper og i vekst-selskaper. Men det er også en viktig fordel som mange fort glemmer, men den skal heller ikke være avgjørende for å investere: Det at aksjer noteres på Euronext Growth muliggjør at flere kan investere i vekst-selskaper i en tidligere fase enn det som var mulig før, og med et betydelig større sikkerhetsnett enn i unoterte-markedet (Notc, folkefinansiering, VC, PE, etc ).

Regler for notering

Det finnes en egen regelbok for Euronext Growth hos Oslo Børs. Vi deler her i korte trekk de viktigste reglene Oslo Børs har satt for selskaper som ønsker å noteres på Euronext Growth:

Selskapet som skal noteres må kunne gi tilstrekkelig informasjon slik at markedsaktørene settes i stand til å fastsette markedsriktige kurser.
Selskapet skal bekrefte at de har tilstrekkelig med likvide midler til å kunne drive videre i minst 12 måneder fra planlagt dato for opptak til handel innenfor planlagt virksomhetsomfang. (Allikevel kan unntak gis.)
Utstederen skal ha tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å tilfredsstille kravene til korrekt og rettidig informasjonsgivning og -håndtering
Børsen kan også gjøre en vurdering av om styret og ledelse består av personer som er skikket (f.eks. kriminell fortid el.l.?)
Minst 15% av aksjenne skal være spredt på allmennheten (for å sikre god likviditet i aksjen), for minst kr 5.000 hver. Svært forenklet skal ikke ledende ansatte, store opprinnelige eiere og deres nærmeste familie telle med her.
Minst 30 aksjeeiere med minst kr 5.000 hver
Aksjene skal være fritt omsettelige
En reserverapport kan kreves av olje-, gass- og gruveselskaper

Kritikk fra Finanstilsynet

Finanstilsynet har i løpet av 2021 gjennomført en rekke undersøkelser, kalt tematilsyn. Tematilsynet har vært begrenset til opptaksprosesser, transaksjoner og revisjon knyttet til utvalgte utstederselskaper. Dette arbeidet er avsluttet og de har nå skrevet en rapport. Rapporten finner du her >

Svært forenklet trekker Finanstilsynet frem blandt annet:

Opptaksprosessene har vært raske på børsen og medført stor arbeidsmengde for de involverte. Behov for mer robuste prosedyrer og tilstrekkelig kontroll av opptaktsvilkår og informasjon. Ansvaret her ligger hos både Oslo Børs og meglerhusene (verdipapirforetakene).
Mulig interessekonflikt hos Oslo Børs som både opptrer som rådgiver og den som godkjenner selskaper for notering (Allerede nå dette endret, melder Oslo Børs.)
Meglerhusenes ansvarsfraskrivelser i forhold til informasjonen som deles, og er ikke samsvar med verdipapirhandellovens krav til investorbeskyttelse
Ansatte i noen meglerhus har kjøpt aksjer før deres egen analyse ble publisert. Det er med på å skape interessekonflikter mellom meglerhus og investorer/kunder.
Innholdskrav i investeringsanbefalingene fra meglerhusene er stort sett oppfylt.
Revisjonen er tilfredsstillende hos de nye selskapene, med ett untak.

Det er selvsagt viktig at alle involverte parter bedrer sine rutiner for bedre investor-beskyttelse. Det fine med finansnæringen er at de er flinke til det. Siden alle innvolverte parter allerede fikk en foreløpig rapport høsten 2021, har bl.a. Oslo Børs svart at de skal imøtekomme Finanstilsynet på alle punkter, og de har allerede gjennomført en rekke forbedrings-tiltak. Meglerhus og selskapene selv må selvsagt også forbedre rutinene sine.

Oslo Børs har blant annet laget et eget opplærings-program for selskaper som vurderes kvalifiserte for notering, som kalles «IPO Ready».

Enkle tips for nye investorer

Det aller viktigste du gjør er å ha en plan for investeringene dine:

Hvor mye skal investeres: En gangs innskudd eller spareavtale
Hvor lenge: Når trenger du pengene
Hvordan skal du sikre god risikospredning (altså hvor mange aksjer?)
Hvor mye skal du tåle av verdi-svingninger
Hva gjør du når noe går veldig imot eller i medvind
Hvordan skal du følge med

Du har funnet en interessant aksje

Det er ingen fasit for hva du skal gjøre når du har funnet et selskap du vurderer å investere i, men det er noen gjengangere vi deler her:

Besøk aksjens/selskapets nettside med investor-informasjon. Her finner du presentasjoner, tidligere offentlige publiserte regnskaper, erklæringer og andre relevante dokumenter
Les prospektet grundig før du tegner deg for aksjer i et selskap som planlegger å noteres. I prospektet kan du lese alt om historikk, eiere/grundere, økonomi i dag og deres forventninger til fremtiden. Ofte står det også en del om markedet selskapet skal operere i.
Lytt på tilgjengelige webcast/webinarer
Les nøkternt andres vurderinger
Ikke la deg forføre så lett (av stilig prospekt, høye ambisjoner, av andre rike som vil investere etc.)
Vær kritisk og nøktern

Du bør ha en personlig mening om aksjene du vurderer:

Liker du det selskapet driver med? Har du tro på at dette også vil kunne være levedyktig i fremtiden?
Tjener de penger? Går de med overskudd? Eller når vil de det?
Hvis de ikke har inntekter enda; Når mener selskapet at de skal begynne å tjene penger?
Når skal selskapet gå med overskudd?
Har de lån/finansiering i dag? Hvor mye har de lånt og hva koster det selskapet (renter)? Nye selskaper er ofte ansett som mer usikre betalere og må som regel betale høy rente. Vil de klare det?
Vil de trenge mer penger til selskapet? Når?
Hvis de skal hente mer kapital fra eksisterende aksjonærer,- er du villig til å investere mer for å unngå utvanning (at din eierandel blir mindre verdt)?
Hvis de skal hente mer kapital, tror de at de vil heller gå til noen få store rike eller vil de tilby eksisterende aksjonærer å bli med. Det siste er regelen, men unntaket er ikke forbudt og er blitt veldig vanlig.
Har de levert regnskaper og resultater i tide? Er det noe som skurrer?
Har de nådd målsettingene de har satt seg underveis? Hva er årsaken til at de eventuelt ikke har gjort det?
Hvordan er styre-sammensetningen? Er det kloke hoder med erfaring fra bransjen?
Hvem er de andre investorene? Er det flest småsparere, kortsiktige aksje-kjendiser eller langsiktige eiere (typisk pensjonskasser, grundere, familier med «gamle penger» etc)
Hva har skjedd med organisasjonen i det siste? Noen endringer i ledelsen? Er det bra eller dårlig?

Når du har investert i et selskap notert på en av børsens markedsplasser:

Følg med på børsmeldinger fra selskapet www.newsweb.no
Følg med på meldinger fra selskapet som du får i din innboks (hos VPS eller nettbanken din). Husk å abonnere på SMS-meldinger så slipper å søke opp meldinger, for så ofte kommer de ikke.
Har du fått melding om emisjon? Da skal de hente penger i markedet, som regel fra noen potensielt nye aksjonærer som har mye kapital men også eksisterende små-aksjonærer. Les nøye.
Har du fått Tegningsretter? Husk at dette er verdipapirer og betyr at du har en rettighet («rabatt-kupong») på nye aksjer. Denne kan du bruke til å bestille nye aksjer for eller som regel selge i markedet. Å forholde seg passivt er sjelden bra.
Kvartalsrapportene for 4.kvartal kommer snart. Sjekk finanskalenderen til Oslo Børs for datoer >
Følg med på innsider-meldinger: Er det ledende ansatte som selger seg kraftig ned? Hvorfor? Eller er det mange som kjøper?

Alt i alt:

Det er ingen fasit. Men bedrifter skal være lønnsomme over tid. Noen ganger tar det lengre tid enn forespeilet. Da er det viktig å ikke betale for mye i dag. Husk at din gevinst er summen av utbytter selskapene deler ut til aksjonærene (forutsetter at de går med overskudd) og en positiv utvikling i aksjekursen.

Lær mer om aksje-sparing her >

Kilder:

Oslo Børs
Euronext Securities Oslo (tidligere VPS)
Finanstilsynet

Forbehold:

Vi minner om at investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investeringen. Det er viktig å søke opp relevant og oppdatert informasjon før man gjør investeringene og sette seg inn i riskoen. Bruk gjerne banken, fondsselskapet eller meglerhuset der du er kunde og finn ut av hva som passer for deg. Og du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg.

AksjeNorge gir ikke personlige råd om hverken skatt og investeringer. Det vi skriver på våre nettsider, sosiale medier eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger. Vi håper allikevel at våre artikler, innlegg, videoer og webinarer er til nytte. Vær kildekritisk, lytt til eksperter fra finansnæringen, bruk banken din og sett deg godt inn i relevant informasjon før du gjør investeringer. Investeringsbeslutninger gjort på bakgrunn av innholdet gjøres for egen risiko.