Hver vår, i mai, kommer Regjeringens reviderte statsbudsjett. I dag kom tallene. Nye 56 milliarder kroner vil tas fra Oljefondet i 2023.
I meldingen varsles bl.a. økt oljepengebruk, utsetting av grunnrenteskatt på vindkraft, økte pensjoner for de med lavest pensjon og ingen nye skatteøkninger. Arbeidsledigheten er ventet å være på 1,8% i 2023. Av de nye 56 milliardene skal 17,2 milliarder til Ukraina og (annen) bistand. 19,9 miliarder i økte utgifter men økte inntekter på 9,6 milliarder (pga prisvekst).
Når denne artikkelen skrives, er det etter pressemeldingen kom ut før børs kl 0800. Klokken 10:45 kan du lese alt på Regjeringens sider > Pressekonferansen med finansminister Trygve Slagsvold-Vedum var kl 11:00
«Høyere prisvekst enn forutsatt i statsbudsjettet har ført til at det opprinnelige budsjettopplegget ville blitt mer innstrammende enn tiltenkt. Den varslede kompensasjonen for uventet pris- og lønnsvekst vil sikre forutsigbarhet og stabilitet i grunnleggende velferdstjenester.» skrives i pressemeldingen.
Videre leser vi «Regjeringen foreslår derfor å øke oljepengebruken med 56 milliarder kroner sammenlignet med budsjettet i høst, til 372,6 milliarder kroner. Som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien øker oljepengebruken med 0,4 prosentenheter fra 2022 til 2023.»
Økonomene ser flere renteøkninger
Siden nyheten om økt oljepengebruk kom klokken 0800 i dag, har flere økonomer uttalt seg i media. Vi deler her hovedtrekkene:
- «Budsjettet er med på å dra opp etterspørselen i økonomien, i en tid der det er få ledige ressurser», sier Harald M. Andreassen i Sparebank 1 Markets til TV2 Videre leser vi at han mener dette medfører flere renteøkninger.
- «Ved første øyekast ser det eksplosivt ut. Det kan bidra til å øke presset og bidra til at Norges Bank burde øke renta enda mer», sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank til Tv2. På den annen side minner han om at mye av disse nye oljepengene skal gå til Nansen-programmet som handler om støtte til Ukraina og dermed påvirker lite prisveksten og rentene i Norge.
- Også sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken mener dette er mye oljepenger og uttaler til Dagens Næringsliv: «Jeg er imidlertid forsiktig med å si at dette automatisk betyr at renten skal helt opp til firetallet, men vi holder i hvert fall på prognosen om en rentetopp på 3,75 prosent, mens Norges Bank foreløpig altså har varslet 3,50 prosent.»
- Også i Nordea reagerer de på dagens nyheter: «Dette er nok mer enn det Norges Bank hadde sett for seg og peker i retning av høyere etterspørsel. Mest sannsynlig vil Norges Bank oppjustere anslagene for offentlig pengebruk og rentebanen», sier seniorstrateg Dane Cekov i Nordea Markets til Nettavisen.
- DNB Markets seniorøkonom Kyrre Aamdal på sin side sier at økt vekstanslag for norsk økonomi er i tråd med forventningene men at oljepengebruke er uventet og vil bidra til økte renter, også mer enn det Norges Bank har gitt uttrykk for. Lest i Finansavisen
- Hos NRK leser vi at Regjeringen tror prisene (inflasjonen) vil øke med 5,4% i år og at prisveksten kan spise opp lønnsoppgjøret. Les hos NRK her
Revidert Nasjonalbudsjett for 2023.
Se hele Revidert Statsbudsjett her >
Ingen nye skatteendringer, men dette gjelder for aksjer og aksjefond
I et intervju med TV2 hørte vi at Finansministeren også sier at det ikke blir noen nye skatter som innføres eller økes. For sparing i aksjer og fond i 2023 gjelder fortsatt det som ble vedtatt i høst:
- Skatt på aksjegevinster – og utbytter i aksjer og aksjefond er hevet til 37,84% (fra lavere nivåer).
- Formuesskatten på aksjer og aksjefond ble økt i den forstand at du betaler formuesskatt på 80% av verdiene, som er en høyere andel enn tidligere.
Vi benytter her anledning til å minne om at de som sparer i aksjer og aksjefond bør vurdere å bruke Aksjesparekonto for å få utsatt skatt på gevinst og utbytte i aksjer og aksjefond. Skatten betales først når du tar ut selve gevinsten/utbyttet, etter å ha tatt ut opprinnelige investeringsbeløpet først. Formuesskatten får du ikke utsatt. Les mer om Aksjesparekonto her >
Merk også at NHO til TV2 forteller at de merker tydelig forskjellsbehandling på privat og offentlig virksomhet, der de offentlige betaler lavere arbeidsgiveravgift og får flere stønader. NHO-sjefen Aamlid skulle gjerne sett mer støtte til næringslivet for den enorme omstilling som står foran dem.
Vi anbefaler også å lese E24/VG-artikkelen om hva Revidert Statsbudsjett betyr for deg > selv om det ikke skrive noe om sparing, men om strømstøtte, tannleger, netthandel fra utlandet etc.
Økt oljepengebruk svært forenklet
Norge går i prinsipp i underskudd hvert år, men dekker opp underskuddet ved uttak fra Oljefondet (SPU). Det er strenge regler («Handlingsregelen») for mye som kan tas ut av Oljefondet for å dekke underskuddet i Norges underskudd. Norge er forøvrig i en særstilling for når andre land går i underskudd må de låne mer penger (statslån/statsobligasjoner).
Oljefondets verdier vokser med innskudd/inntekter fra oljenæringen i kombinasjon med avkastning på fondets midler. Tanken er at når Oljefondets avkastning er rundt 7% per år og normal prisvekst/inflasjon på 2% er realavkastningen 5% og Handlingsregelen sier at det kan tas ut inntil ca 3% av fondets midler for å dekke oljekorrigert underskudd i Norges Handelsbalanse.
Nå er inflasjonen betydelig høyere som nå og sist målt til 6,40% (SSB). Når aksjeverdiene øker, vil fondet fortsatt vokse, men kombinert med en uttak på 3% og en høy årlig prisvekst, kan det også se ut som om Oljefondet får en negativ realavkastning (svært forenklet).
20 % av Statsbudsjettet dekkes av oljepenger
Beløpet vi nå snakker om 372 miliarder kroner, så er det innenfor regelverket om max 3% bruk av oljepenger fra Oljefondet. Problemet er bare at Oljefondet er blitt så veldig mye større enn man hadde trodd og dermed blir det i kroner veldig store beløp som går ut av Oljefondet.
«For hver 100 kroning som Staten bruker i Statsbudsjettet, så kommer 20 kroner fra Oljefondet…. Vi er blitt for avhengig av Oljefondet», hørte vi renteforvalter Torgeir Stensaker fra Nordea uttalte til TV2 kl 10:35 i dag
– De unge burde være bekymret for hvor mye oljepenger som brukes, sa han videre. Selv en del av de ekstra oljepengene brukes på Ukraina, er det mye penger. Dette vil kunne påvirke boliglånsrentene såpass at de faktisk kan komme opp i 5,5%, hørte vi.
Veien videre
Budsjettet vil nå diskuteres og besluttes endelig ca 16. juni.
Fakta om Handlingsregelen og oljepengebruk:
Les Finans Norges forklaring på Handlingsregelen her >
Les hva Regjeringen skriver om Handlingsregelen >
Kilder:
Regjeringen, SSB, Norges Bank, TV2, Dagens Næringsliv, Finansavisen, Nettavisen
Forbehold:
AksjeNorge mener ikke noe konkret om en aksje, om prisingen av verdipapirer eller om skattenivået er «riktig». Med denne artikkelen forsøker vi derimot å bidra til at flere får en forståelse av hva politiske beslutninger bidrar til. Økonomene som her siteres fra kan også ta feil. Fremtiden er uansett usikker og det har sjelden vært vanskeligere å komme med tydelige prognoser for både renter og prisvekst.