Sommertid gir mer fritid og rom for å se på økonomien og sparingen din. Når tok du sist en «brannøvelse» på økonomien din? Fortsatt er Norge i sommermodus og forhåpentligvis har du litt ekstra energi og tid til å få oversikten før en hektisk høst tar over.
Vi har samlet noen enkle grep eller øvelser du kan gjøre nå på sensommeren.
1. Brannøvelse på familieøkonomien
Ja, du leste riktig. Er det slik at du lever i et parforhold, kan det være lurt å se hva som skjer hvis den av dere som har best kontroll over økonomien plutselig blir «indisponibel»? Klarer du å finne ut det vesentligste? Men det er minst like viktig om du bor alene.
- Boliglån: Finner du ut hva du har i lån? Hva er rentene? Betales det ned avdrag? Hvor lang tid er det igjen av boliglånet? Klarer dere å betjene lånet dersom en av dere mister inntekten?
- Andre lån og kredittkort: Hva er kredittrammen og hva er ubetalt? Full sprekk i sommer, eller kan dere stramme inn livremmen litt og få bedre kontroll raskt? Og vet du hvilken rente du betaler på kredittkortet ditt?
- Sparing: Har dere en økonomisk buffer, en konto med ekstra kapital? Hva setter dere av fast hver måned? Hvordan sparer dere? Kan dere spare mer?
- Pensjon: Hva får du pensjon? Din partner? Er det nok? Sjekk på nav.no/pensjon Vi vet at kun 10% sjekker ordningen sin og enda færre tilpasser den seg og sine ønsker.
2. Langsiktig sparing med spareavtale
Mens renten på bankkonto fortsatt ligger historisk lavt, er det fortsatt viktig å være klar over at sparepenger du sparer langsiktig, over flere år, med fordel kan tåle mer risiko og da sparing i aksjefond eller aksjer. Sparer du langsiktig er du ikke så følsom for svingninger i markedet.
Har du spareavtale? En spareavtale er en digital avtale mellom deg og banken eller fondsleverandøren din om et fast trekk fra lønnskontoen din. De fleste velger månedlig trekk. I snitt sparer nordmenn i fond for kr 958 per måned. Desto eldre du er, desto mer kan du spare, og det ser vi på statistikken (kilde: www.vff.no) Menn sparer i snitt for 226 kroner mer enn kvinner hver måned.
Så hvordan står det til med deg? Er du som snittet? En 35-39 åring som sparer kr 861 i fond per måned, eller kvinne som sparer ca kr 200 mindre? Det hadde vel vært gøy å være litt flinkere enn snittet? Det er sparing til deg selv vi snakker om her….
3. Lær deg aksje-sparing
Det er velig enkelt for oss med erfaring fra fond og aksjer og trekke frem pekefingeren og si du skal spare mer. Det er også for enkelt å si «du må bare starte». Vi vet at kunnskap er makt, men du trenger heller ikke doktorgrad i finans for å spare. Det første du kan gjøre, er å ta vårt lille digitale kurs «Aksjer på minutter». Dette er en enkel tekst- og video-serie. Dernest har vi noen enkle tips videre.
Noen enkle tips for deg som vet du har økonomi til spare i aksjer eller aksjefond:
- Start enkelt og i det små, versjon A : Start en spareavtale med månedlig sparing på kr 500 i et bredt aksjefond, gjerne et som heter noe med «global» eller «verden» slik at du får spredning over hele verden.
- Start enkelt og i det små, versjon B – du som allerede har litt oppspart på en sparekonto: Sett inn et mindre beløp i et bredt aksjefond, gjerne et som heter noe med «global» eller «verden» slik at du får spredning over hele verden. Når du har fått litt erfaring, kan du øke sparebeløpet.
- Last ned banken din sin app. Sjekk sparingen en gang i uken. Kursen på et fond endrer seg én gang per dag.
- Sjekk banken eller fondsleverandøren din sine nettsider: Har de en månedsrapport eller morgenrapport du kan få på mail eller følge?
Bli med på aksjekveldene vi arrangerer i 5 storbyer til høsten. Få oversikt over våre arrangementer her >
4. Gammel sparing? Åpne aksjesparekonto!
Aksjesparekonto er politikernes gave til oss vanlige småsparere. Med Aksjesparekonto får du utsatt skatt på gevinsten, og kan ta ut opprinnelig investert beløp uten at skatt utløses, mens gevinsten står igjen på aksjesparekontoen og er investert i et aksjefond eller en aksje.
Aksjesparekonto er spesielt bra for deg som allerede eier noen aksjefondsandeler eller aksjer fra gammelt av. Kanskje det var en dåpsgave eller arv fra en bestemor? Og så har fondet eller aksjen bare blitt liggende? Mest sannsy6nlig har en slik sparing vokst ganske pent. Vi ser at mange med slik «gammel» sparing ikke vil selge fordi da må de betale mer enn 30% i skatt på gevinsten. For mange betyr det at de eier en aksje eller aksjefond de helst ville byttet i noe annet. Og nettopp derfor er Aksjesparekonto så smart, spesielt nå før årsskiftet mellom 2019 og 2020: Politikerne har gitt oss en overgangsperiode til å flytte «gammel» sparing i aksjefond og aksjer til Aksjesparekonto, UTEN at det utløser beskatning nå (men først den dagen du tar ut selve gevinsten). Flyttes dette etter årsskiftet, må du betale gevinstskatten når du gjør overføringen.
Aksjesparekonto passer også oss uten gammel sparing, bl.a. fordi vi får tilgang til så mange flere fond.
5. Vær din egen rådgiver
Veldig mange vil ha de seneste aksjetipsene og jakter kortsiktige gevinster. Vel, det er for de færreste av oss. Men selv om man sparer langsiktig er det viktig å følge litt med på hva som rører seg i finansmarkedene. Og det er faktisk ikke så vanskelig bare man vet hvordan. Noen enkle steg å starte:
- Har banken din en sparerobot som kan gi deg konkrete forslag som passer nogenlunde din risikoprofil? De er ikke farlige å prøve, og med sikker innlogging (bankID) så kan du komme i gang ganske lett med sparingen
- Sjekk bankens nyheter; Skriver de noe om sparing? Bankene er ikke tjent med å gi kortsiktige råd så du kan trygt lese deres månedsrapporten og morgenrapporter om hvordan markedene beveger seg.
- Les «ordentlige» aviser og se «ordentlige» nyheter med økonomi- og politisk stoff. Typisk kan vi si at politisk uro og konflikter er med på å påvirke i negativ retning, mens enighet og handelsavtaler trekker børser oppover.
Skrevet av Kristin Skaug, daglig leder i AksjeNorge