Rapport om rekordåret

2020 ble et uvanlig aksjeår. Store kurssvingninger og ekstremt mange nye som investerer i aksjer og aksjefond. 12 % av Oslos befolkning eier aksjer på Oslo Børs.

Ny rapport om nordmenns sparing i aksjer på Oslo Børs er klar. Alle statistiske data om personer er fra Euronext VPS og det betyr at det er privatpersoners beholdning på VPS-konto som er inkludert (også Aksjesparekonto, men ikke kontoførere av kontoer som f.eks. Nordnets Zero-konto). Vi har også lest rapport fra VFF (Verdipapirfondenes Forening) der vi ser en kraftig økning i antall privatpersoner som sparer i aksjefond.

I prosent har antall aksjonærer på børs økt med 23,6% mens antall som eier frie aksjefond er vanskeligere å måle. Privates aksjeverdier på børs har steget fra 115 mrd til 141,7 mrd (+23%) mens forvaltningskapitalen i aksjefond har steget fra 160 mrd til 190 mrd (+19%).

Last ned rapporten her >

Aldri før har så mange eid for så mye til sammen!

Grafikk: AksjeNorge Datakilde: Euronext VPS

Og aldri før har så mange unge vært aksjonærer!

Grafikk: AksjeNorge Datakilde: Euronext VPS

Hovedtrekkene

Vi har nå 476.201 privatpersoner bosatt i Norge som eier aksjer på en av markedsplassene på Oslo Børs (regulerte Oslo Børs og ikke-regulerte Euronext Growth). De fleste eier kun aksjer på Oslo Børs regulerte markedsplasser (dvs. ikke Euronext Growth). For å oppsummere:

  • Antall private som eier på både Oslo Børs og Euronext Growth har økt med 9-gangeren: fra 6.264 personer til 60.363 personer (+864%).
  • Antall private som kun eier aksjer og EK bevis på Oslo Børs har økt fra 375.434 til 407.292, en økning på 8%.
  • Antall som kun investerer på Euronext Growth har økt fra 2.510 til 8.546 personer, en økning på 240%.

De som også investerer på Euronext Growth, investerer i snitt for 2,5 ganger så mye som de som kun investerer på Oslo Børs. Og de som investerer på Euronext Growth investerer i snitt for 1,7 ganger så mye som de som kun investerer på Oslo Børs.

Gjennomsnittlig investerer private for rundt kr 300.000 men når vi bryter ned på hvilke markedsplasser de investerer ser bildet svært annerledes ut:

  • 629.667 kr per pers på Oslo Børs kombinert med Euronext Growth
  • 245.747 kr per pers som kun investerer på Oslo Børs
  • 418.700 kr per person som kun investerer på Euronext Growth

Veldig forenklet kan det synes som at den «tradisjonelle» aksjonæren sparer kun på Oslo Børs, men at stadig flere eldre bruker mer penger på Euronext Growth enn Oslo Børs, mens de yngre er flest i antall.

Endringene;

  • 91.993 ny aksjonærer i 2020 på Oslo Børs (vekst +
  • Vi har 24 % flere aksjonærer 1. januar 2021 enn vi hadde ett år tidligere
  • Kvinner økte i antall med 19% men kun 16% i verdier
  • Menn økte i antall med 26 % og 27% i verdier
  • Kvinneandelen som eier aksjer har falt fra 30% til 29%; investerte verdier har også falt med 1pp til 20%

Last ned vår infografikk med hovedtallene (klikk på bildet):

Last ned rapporten her >

Behov for egne data?

Vi får en del henvendelser fra studenter og næringsliv som ønsker data enda lengre nede i dybden. Vi har ikke anledning å videre-distribuere excel-ark med data vi får fra Euronext VPS. Vi mottar data som en del av samarbeidet.

Ta derfor derfor direkte kontakt med kommunikasjonssjef på Oslo Børs for markedsinformasjon eller Euronext VPS for mer detaljerte eller historiske data.

Journalister

Journalister som ønsker en prat om rapporten, grafene og tallene presentert her, kan ta kontakt med Kristin Skaug, daglig leder for Stiftelsen AksjeNorge.

Vi har laget følgende og alt finner du på vår samleside:

Forbehold

Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. AksjeNorge gir ikke personlige råd om skatt og investeringer. Du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg.  Det vi skriver på våre nettsider eller deler i webinarer og seminarer er generelle betraktninger og må ikke ansees som personlige råd. Vi håper allikevel at våre artikler og webinarer er til nytte. Feil i data kan forekomme, selvsagt men vil tilstreber høy grad av nøyaktighet før vi publiserer.